Mye bra har skjedd på Tøyen de senere årene. Mange lokale gründere og gode, inkluderende ideer har dukket opp. Flere av disse har et stort potensiale, til å løfte Tøyen ytterligere. Forsterket samarbeid mellom privat næringsliv og det offentlige vil være både god næringspolitikk og god inkluderingspolitikk.

Av Øystein Aurlien, rådgiver innen stedsutvikling og organisering av byliv

For 10-15 år siden var Tøyen et område preget av mye negativitet. Folk var redde for å besøke Tøyen. I 2011 tok grasrota på Tøyen tak i dette, og Tøyenkampanjen ble startet. For å få flyttet Munchmuseet til Bjørvika ble også Tøyenavtalen inngått i 2013, mot at Tøyen skulle få sitt områdeløft. Tøyen er blitt mye bedre, men fortsatt står mye ugjort. 

Spennet mellom fattig og rik er fortsatt enorm. Men, det er en lokal entusiasme og engasjement i særklasse. Det kulturelle mangfoldet er sterkt, og samholdet i nabolaget er unikt. Hele verden møtes på Tøyen, og folk er stolte av nabolaget sitt. Ikke bare har Sterling fått velfortjent anerkjennelse, men også Tøyen Sportsklubb – landets viktigste klubb – gjør enormt mye for lokal stolthet og selvbilde. Det må støttes videre.

Det er også dukket opp et uttall av startups, sosiale entreprenører og gründermiljøer på Tøyen de senere årene. Det er spennende når en global aktør som Northern Playground tenker såpass lokalt at de lanserer en egen kolleksjon – Made In Tøyen – basert på den fagkompetansen som finnes på Tøyen. Somaliske kvinner syr, det skaper lokal stolthet, og kolleksjonen er allerede snart utsolgt. Det er et bevis på at det lar seg gjøre å kombinere bærekraft, merkevareutvikling og sysselsetting. Dette er praktisk og lokalt drevet innovasjon.

For noen dager siden kom Ayalew Desta hjem, etter noen uker i Etiopia. Han driver Independent Business Accelerator og hadde med seg de første posene med Tøyen Coffee, dyrket og brent der nede. Ideen er at verdens beste kaffe kan bidra til jobber både i Etiopia og hjemme. Enkelt og greit. Tøyenkaffen har et stort potensiale, på linje med flere andre gode forretningsideer. Men, for å få til det trengs ytterligere bistand – på det juridiske, på markedsføring, på forretningsutvikling og skalering, og på å sikre at ideen blir bærekraftig.

Innovasjon kan gjøres på mange måter, og når jeg tar opp dette nå er det fordi Tøyen nettopp har et fantastisk utgangspunkt. Den ferske etableringen av Tøyen Torgforening er en innovasjon. Ingen andre steder er torg eller møteplasser organisert på samme måte. Gjennom torgforeningen skal beboere, kommunen (i dette tilfellet bydel Gamle Oslo og programkontoret for Områdeløftet), gårdeierne og det lokale kultur- og næringslivet sammen utvikle torget og nabolaget. Det er også et forum for dialog, som i seg selv er viktig. .

Tøyen Torgforening har som formål å skape åpne, levende og inkluderende aktiviteter, som også skal være kommersielt interessante og bidra finansielt til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål. Gårdeierne og det lokale næringslivet har tatt initiativ til foreningen, nettopp fordi de også er opptatt av nabolaget. De er kommersielle, og ser ingen motsetning mellom dette og det å kunne inkludere og bidra lokalt. De ønsker også innovasjon og lokal sysselsetting.

Jeg ønsker nå å invitere til å utvikle Tøyen videre. Fordi jeg har tro på at morgendagens torg kan realisere både gode ideer og gi flere mennesker jobb. Innovasjon på Tøyen er god nærings- og inkluderingspolitikk. Vi trenger ikke kalle det Innovasjon Tøyen, men hvorfor ikke?

Ingen torg er som Tøyen Torg.

Artikkelen ble også publisert som kronikk i Aftenposten 26. november, med tittelen “Tøyen har et lokalt engasjement i særklasse!”.