Du kan godt si at når det har blitt bråk om "bilfritt byliv" i Oslo, så genererer det i det minste et engasjement for hva som faktisk skaper byliv. Det er en viktig debatt. Og selv om vårt klima er kjøligere enn de fleste land har vi mye å lære av fagekspertise fra hele verden. Her er ti råd, oversatt og tilpasset norske forhold.

I 2012 kom rapporten "Placemaking and the Future of Cities" ut. Den ble utført av Project for Public Spaces, på vegne av UN Habitat Sustainable Urban Development Network. Denne rapporten har 10 konkrete råd for hvordan gater og torg kan omformes. Dette er gode råd, også for oss her i Norge, også i 2018. 

1. Gjør gater om til steder
Det er enkel regel som sier at om gater planlegges for biler, så får du biler. Det første punktet handler derfor om hvordan forvandle bilgater til gater for gående. Gjør om byrommet. Gjør gatene tilgjengelige. Til det kjedsommelige har jeg fortalt hvordan dette har blitt gjort på Karl Johan, så jeg skal ikke gå i dybden på det nå. Det har vært en kamp. Bylivsundersøkelsen fra 2014 foreslo å gjøre noe slikt, på permanent basis. Den nylig vedtatte "Handlingsplan for Bilfritt Byliv" har ikke nevnt denne gatestrekningen, på tross av at tiltaket med Sommerservering har vært ett av de mest vellykkede eksemplene på Bilfritt Byliv i Oslo. Den midlertidige terrorsikringen på Karl Johan har også med all tydelighet vist at det er behov for å gjøre noe der.

2. Skap plasser, parker og torg som flerbruks-destinasjoner
Parker og torg er viktige møteplasser, og sterkt undervurdert som knutepunkter og destinasjoner for byliv. De sentrale torgene ofte blir kun åpne plasser som kun tidvis blir fylt med liv. Stortorvet, Youngstorget, Jernbanetorget, Bankplassen og veldig mange plasser i sentrum kunne med hell blitt aktivisert ytterligere. De mest spennende plassene i Oslo finnes faktisk utenfor bykjernen, og jeg vil vel påstå at det nye Tøyen Torg  vil kunne være ett av de mest vellykkede i Oslo.

3. Styrk lokalt næringsliv gjennom markeder
Det er liten tvil om at lokale markeder skaper lokal tilknytning og kraft. Det er slik byene faktisk ble skapt i sin tid, rundt torg der handel skjedde. Da kjøpesentrene gjorde sin inntogsmarsj i Norge tok de over mye av denne rollen, men samtidig ser vi nå også at enkelte torg og markeder har gitt liv til steder og områder. Ett eksempel på dette er markedet i Birkelunden i Oslo. Andre eksempler er både Blå og Vestkanttorvet. 

4. Tegn bygningene slik at de støtter plassene
Det er liten tvil om at hvordan bygninger tegnes har mye å si for hvilket liv det blir i gatene. En av utfordringene i for eksempel Kvadraturen i Oslo er at mange av bygningene som har blitt satt opp  og bygget der har vært tegnet for å huse store kontor- og næringsaktører. Førsteetasjene er ikke tiltenkt å ha en aktiv funksjon ut mot gaten. Telegrafbygningen er ett slikt eksempel. Kanskje det er vakkert, men bidrar det positivt til bylivet? Hva med det nye Nasjonalmuseet i Vika? Etter hva jeg har forstått er det få planer for hvordan det skal samhandle med byrommet utenfor. I Oslo har Oslo S Utvikling allerede sett dette, i forbindelse med utviklingen i Bjørvika. Der har det blitt tatt store grep for å gjøre førsteetasjen mye mer aktive. Grep må gjøres FØR byggene settes opp. Hvis ikke blir de fort vernet, og da er det vanskelig å gjøre noe.

5. Knytt et lokalt helsetiltak til torget
Folkehelse er så mangt, og vi er så heldige i Norge at vi har en generelt god folkehelse. Like fullt er det utfordringer på mange steder, enten det er med utenforskap, barnefattigdom, kriminalitet, arbeidsledighet, manglende integrering, eller andre nedsider av samfunnet vårt. Her spiller også torgene en svært viktig rolle. Igjen vil jeg her trekke frem Tøyen Torg som et spennende case, og der vi håper å få til tiltak som bidrar positivt til nabolaget. Det har også vært gjort mange tiltak tidligere. Og, Byverkstedets mange tiltak på torget har vært svært positive i å bringe torget tettere på de som bor i nabolaget.

6. Tenk nytt og involver nabolaget i planleggingen
"Medvirkning" er det store ordet innen byutvikling for tiden, eller manglende sådan. I internasjonale kretser handler dette punktet ofte om hvordan fattige områder kan transformeres til bedre nabolag. Ett eksempel er Villa 31 i Buenos Aires, der transformasjonen handler om virkelig å involvere beboerne i å løfte sitt område - på deres vis og ikke byutviklernes. Også i Oslo er det flere spennende prosjekter innen dette, og igjen er Tøyen et tema.  

7. Bruk "The Power of 10" til å aktivisere mer!
I utviklingen av parker og torg (eller fotballbaner, for den saks skyld) er det veldig lett å kun tenke ett bruksområde. Parken som rekreasjonsområde, torget som en åpen plass med litt planter, lykter, benker, osv., og så er fotballbanen bare en fotballbane. "The Power of 10" handler om å gi flere bruksområder, om å samle flere, og gjennom en bredere tilnærming finne flere måter å bruke plassene på. Kan en fotballbane bli noe mer for nabolaget? Inviter ti ulike brukergrupper til en samling, lag ti konkrete ideer, og definer ti konkrete tiltak. Og så kan man skrive dette i ti punkter, akkurat som denne bloggposten.

8. Lage en konkret agenda for utvikling av plassene
Rapporten til UN Habitat sier at det behøves en detaljert og omfattende tilnærming til hvordan torg og møteplasser skal utvikles. En slik tilnærming krever både "top-down" og "bottom-up" tenkning, står det å lese. Oslos Kommunedelplan for Torg og Møteplasser fra 2009 er god, men den har lett for bare å bli et dokument. For Oslo sentrum er det ingen, verken i det offentlige eller i  næringslivet (det bor nesten ikke folk i sentrum, så det er ikke noen vits å nevne...) som har tatt et virkelig grep i å utvikle plasser. I New York fikk hver av de 59 distriktene i oppgave å utvikle én ny plass hver. Kunne vi gjort det samme i Oslo? Hva om vi satte som mål at i hvert av de 13 strøkene definert i "Handlingsplan for Økt Byliv" skal det lages en ny plass, på strøkets premisser? Kunne vi skapt om Fridtjof Nansens Plass til "Fredsplassen", og så kunne butikker og restauranter i området utviklet aktiviteter i tilknytning til dette?

9. Begynn i det små. Test og prøv ut. 
Stedsutvikling av offentlige plasser og byrom kan ofte være komplekse - og har en lei tendens til dra ut i tid før de kommer i gang. Det er ikke bare i Oslo det er slik. Derfor er det smart å starte i det små. Forsåvidt var det smart å definere seks pilotområder i Bilfritt Byliv-prosjektet. Men, det er også essensielt at dersom man finner ut at det ikke virker må man være rask med å fjerne eller justere tiltaket. Butikkdrift er ferskvare, og det samme er restauranter. Dersom et tiltak viser seg å gå sterkt utover næringslivet må det endres. Det er mennesker som skaper byliv. Derfor er det også viktig å lære av de tiltakene som faktisk fungerer, og å overføre læring herfra til andre steder.

10. Omstrukturer det offentlige til å kunne støtte utvikling av plasser og torg
Det er heller ikke noe unikt i norsk sammenheng at det offentlige ikke er rigget for å aktivisere plasser og torg, eller å drive aktiv stedsutvikling. Det offentlige har ansvar for å legge til rette for byliv, mens det er næringslivet, kulturen, m.fl. som har ansvaret for å skape bylivet. På samme måte bør det offentlige ta en mye sterkere rolle i å legge til rette for at næringsliv, beboere, gårdeiere, osv. skal og kan samhandle bedre. 

Ønsker du å laste ned hele rapporten "Placemaking and the Future of Cities" kan du gjøre det her.