Mennesker skaper steder

View Original

Hvorfor ikke bilfritt byliv?

Engasjementet rundt bilfritt byliv er sterkt. Alt for sterkt, vil noen hevde. Blir visjonene for bylivet borte i politikken? Nå er Multiconsult, OPAK og Aurlien Consulting i gang med å utarbeide et byregnskap for å måle effekten på verdiskapningen i Oslo sentrum. Vi håper å bidra til faglighet.

Slik så Egertorget ut i 1966, før det ble gågate. Trikken og biler presset de gående bort. Ingen ønsker tilbake til dette? Foto: Dan Erik Gøranssson / oslobilder.no

På lørdag kom det en interessant kronikk i VG, skrevet av Anders Giæver. "Trafikkrigens siste slag", het den, og den sammenlignet motstanden mot bilfritt byliv med motstanden mot røykeloven. Og samme kronikk påpeker at arbeidet med bilfritt byliv i realiteten er et arbeid og en prosess som har pågått i veldig mange år, også før MDG kom i posisjon.

Samtidig er det også slik at MDG faktisk må få litt cred for å ha satt fremtidsvisjonen skikkelig godt plantet i bakken. Så sterkt har de gått ut at det også på lørdag var svært interessant å se at opposisjonen i Aftenposten gikk ut og savnet klarere fremdrift fra Byrådet. "Høyre, Venstre og KrF beskylder det rødgrønne Oslo-byrådet for å somle med å innføre sitt bilfrie byliv," sto det å lese. 

Karl Johans gate, utenfor Kirkeristen, anno 1966. Foto: Harriet Flaatten / oslobilder.no

Det har også dannet seg en del myter om at handelsstanden, gårdeiere og næringslivet forøvrig er i mot bilfritt byliv. Det er ikke tilfelle. En rekke store investorer og utviklere har gått sterkt ut og sagt at det ikke er behov for biler kjørende rundt i sentrumsgatene, på jakt etter parkeringsplasser. Selv har jeg også vært med på å stenge paradegaten i Oslo for biler hver eneste sommer siden 2013, for å omskape Karl Johans gate til en eneste stor piazza. Prosjektet "Karl Johans Sommerservering" har vært fantastisk for restaurantene, men har også vist seg å være svært vellykket for butikkene i området. Diskusjonene om bilfritt byliv handler ikke lenger så mye om hva, men om hvordan. Derfor er faglighet i diskusjonene også viktig.

Slik har Karl Johans gate, mellom Rosenkrantzgate og Universitetsgata, sett ut hver sommer siden 2013. Parkeringsplassene har blitt til serveringsplasser, og det har vært gjennomkjøring forbudt. Svært vellykket bilfritt byliv!

I vinter ønsket Oslo Kommune å finne en metode for å lære mer om effektene av ulike tiltak på byøkonomien, og med utgangspunkt i det som skjer i forbindelse med Oslo sentrum. I en åpen anbudsrunde falt valget på Multiconsult (Analyse & Strategi), Opak og Aurlien Consulting å utvikle en slik metode. Arbeidet er såvidt kommet i gang, og det er et utrolig spennende prosjekt å være med på. Det sentrale blir først å utvikle en metode alle kan være enige om, deretter hente inn tallgrunnlag for å regne på endringer. Også her har vi en mulighet i Oslo til å gå foran, og utvikle faglighet og målinger som kan være til inspirasjon for andre. 

Jeg har ment mye om samarbeid i Oslo, om visjoner for sentrum, og om hvordan bedre organisere sentrum for å møte fremtidige utfordringer for næringslivet. Det gjør jeg fortsatt. Det som er svært spennende med å være med i dette prosjektet er nettopp den faglige tilnærmingen, ved at vi skal få fakta på bordet. Det står respekt av Oslo Kommune og Plan- og Bygningsetaten, som har satt i gang dette prosjektet. Så håper jeg også at det skal bli enda sterkere engasjement i Oslo om hvordan vi kan gjøre Oslo sentrum mer attraktiv for fremtiden - og tilgjengelig for de som elsker Oslo.

Husk: I morgen, 15. mai, er det Oslodagen. Gratulerer så mye med dagen, Oslo!