De fire gårdeiergrupperingene på Tøyen Torg står bak et innovativt organiseringsprosjekt, sammen med bydel Gamle Oslo. I går ble Tøyen Torgforening stiftet, som er den første foreningen der både beboere, bydel, gårdeiere og leietakere skal samarbeide om forvaltning og aktivisering av et offentlig torg.

Stiftelsen skjer to uker før den offisielle åpningen av Tøyen Torg, etter at Bymiljøetaten nå har ferdigstilt prosjektet med nytt torgdekke og møblering. Det nye torget er også et resultat av Tøyenavtalen, fra 2013, som var et økonomisk samarbeid mellom gårdeierne og Oslo Kommune for å ruste opp torget.

Det har skjedd mye spennende på Tøyen Torg de siste årene, der det nå er en rekke ulike kultur- og serveringskonsepter. Postkontoret var det første store kulturstedet som åpnet på torget. Ungdomsbiblioteket Biblo (Deichman) er ett av verdens mest omtalte bibloteker, og var forrige uke en av fem nominerte til tittelen «World Public Library 2018». I tillegg har Deichman også et voksenbibliotek på torget, som årlig besøkes av over 300 000. Personene bak Kulturhuset har nå investert i det som tidligere het Nord & Natt, og reåpnet i august stedet som et kulturelt samlingssted med navn Skatten Oslo. Det er også mye innovasjon og grundervirksomhet der, med Tøyen Startup Village på torget og med mye satsing på sosialt entreprenørskap fra bydelens side. Tøyen Unlimited har vært med på å løfte frem mye bra for bydelen, gjennom tilholdsstedet Aktivitetshuset K1.

Entra er den største av de fire gårdeierne rundt torget. De tre andre er Hagegata 27, Partsbygg, og Økernveien 9 (gjennom Arctic Securities). I vinter engasjerte disse fire gårdeierne meg (og et team rundt meg) til prosjektet «Torgløftet for Tøyen». Bydel Gamle Oslo ble raskt engasjert i prosjektet, og resultatet av arbeidet er at Tøyen Torgforening nå har hatt sitt stiftelsesmøte. Her skal både beboere, leietakere, bydelen og gårdeierne samarbeide om utviklingen av torget de neste årene. I første omgang gjøres det en treårs avtale, der forvaltningen av torget overlates til torgforeningen. I dette ligger det også at torgforeningen skal få inntektene fra utleie på torget (av gategrunnen, vel å merke). 

Så vidt vi kjenner til er ikke dette gjort andre steder. Det unike med modellen er også at vi her også vil ha et fora der alle ulike interessenter kan snakke sammen bedre. Slike fora er ofte en mangelvare i byutvikling, og skaper ofte unødvendige misforståelser. Gårdeiere blir ofte tillagt motiver de ikke har, samtidig som det kan være komplisert å få koordinert og gjort aktivitetene store nok. Det som også er unikt med Tøyen Torgforening er at vi har store ambisjoner om å gi mye tilbake til lokalsamfunnet, gjennom å økonomisk støtte mange av de gode tiltakene på Tøyen.

Torgforeningen skal primært jobbe med aktivisering og markedsføring av torget. – Tøyen Torg er det mest spennende torget i hele Oslo, med et fantastisk lokalt engasjement, sier Morten Rye Pedersen, konstituert styreleder for den nye foreningen. - Alle ønsker å bevare identiteten og sjelen for torget, og bidra sammen til å styrke de tøyenske kvalitetene. Gjennom torgforeningen skal alle interessentene kunne ha dialog om alt fra aktiviteter til butikkmiks, fra renhold til hvordan vi kan jobbe for å inkludere hele nabolaget.

Det stiftende styret består av to gårdeierrepresentanter (Morten Rye Pedersen for Hagegata 27, og Tine Rustberggard Bjørn for Entra), to beboerrepresentanter (Janic Heen og Ruwayda Mohamud), to leietakerrepresentanter (Reinert Mithassel fra Deichman Tøyen, og Omid Kamizi fra Tøyen Blomster), og to representanter fra bydelen (Kjersti Grut fra Områdeløft Tøyen, og Vigdis Tvedt fra bydel Gamle Oslo). Beboer- og bydelsrepresentantene er konstituert, frem til første offisielle årsmøte i november.

Stiftelsen er også omtalt i VårtOslo.