Det er ikke manglende byliv som er problemet, men omveltning i bransjer og endringer i handlemønsteret. Samtidig bidrar ikke stat og kommune akkurat til å gjøre det lettere for lønnsom og bærekraftig sentrumshandel heller.

Når Aftenposten bringer nyheten om to møbelbutikker som skal legge ned i Møllergata, så er det selvsagt vemodig. Mange husker fortsatt «møbelgata». Men, tidene endrer seg. Markeder endres og det er omveltning i de fleste bransjer. Handlemønstrene blir nye, blant annet som følge av teknologi og nye måter å handle og distribuere varer på. Mange butikker blør, fordi de ikke har forberedt seg på endringene som skjer i varehandelen. Men, er det litt for lett å bare skylde på manglende parkeringsplasser eller byens politiske ledelse?

Nå skal jeg ikke være ufølsom for at butikker må flytte eller legge ned. Det er livsverket for enkelte, og det gjelder arbeidsplasser for mange. Det har vært lite samhandling med næringslivet om «Bilfritt Byliv», og det har mest fremstått som et politisk soloprosjekt. Det er veldig synd, egentlig, for visjonen er spennende. Motstanderne har samtidig heller ikke bidratt nevneverdig i å være konstruktive og fremoverlente på vegne av handelen heller. Makan til nedsnakking og negativitet skal man vel knapt lete så lenge etter, både i tradisjonelle og sosiale medier. Og det fra aktører som helst burde kommet med løsninger og fremtidsvisjoner for næringslivet, heller enn bare å fortelle hvor dårlig det går. For det går faktisk ikke så dårlig, totalt sett. Det er store endringer. Og de er smertefulle for enkelte.

Tilbake til møbelbutikkene i Møllergata: Både Krosby Møbler og A Huseby & Co hadde sine beste omsetningsår noen sinne i 2016 og 2017. Alle slike tall er fullt åpne for alle å kikke på, med noen enkle klikk på åpne regnskapssider på nettet. Som her for Krosby, eller her for A Huseby & Co. Det som er kjernen i saken er det som kommer frem helt nederst i saken: Statsbygg avslutter leiekontrakter for å bygge om Regjeringskvartalet. Det ingen spør om er hvordan Statsbygg jobber med aktivisering av byrommene. Hvilket ansvar tar staten, som en betydelig eiendomsaktør i Oslo sentrum, for å sørge for aktivt byliv i en krevende periode for handelen og næringslivet? Og:

Hvilket samarbeid har vi mellom stat og kommune, til beste for Oslo sentrum?

Møbler er den kategorien som vokser mest hos de store og globale netthandlerne. Kleskjeder som Zara og HM satser på møbler og interiør, og nordmenn på jakt etter designklassikerne handler gjerne på Voga.com. Bolia har sine fysiske showrooms og selger på nett, og IKEA utvikler stadig nye måter å gjøre det enklere for folk å pusse opp hjemme. Tidene forandrer seg, og markedene er i kraftig endring. 

Spørsmålet til slutt er da: Skal markedskreftene bare få lov til å styre fritt, eller burde statlige og kommunale etater ta et større ansvar for å hindre tomme lokaler i førsteetasjene når de enten fjerner parkeringsplasser i sentrumsgatene, stenger gamle kulturbygninger eller pusser opp kvartaler? For dette skjer i en periode der Oslo sentrum samtidig vil oppleve mange stengte butikker på grunn av endrede handlemønstre.

De statlige og kommunale prosjektene bidrar ikke til å gjøre det lettere for sentrumshandelen. På tide at gårdeierne, kommunen og staten snart tar et ansvar og planlegger sammen for en ny fremtid for Oslo sentrum?

Kronikken ble også publisert som et debattinnlegg i Vårt Oslo lørdag 19. januar 2019.