Nye smug, plasser, bakgårder og flotte bygg og byrom har blomstret frem i Oslo de siste årene. Sammen med de gamle smugene, plassene, bakgårdene og flotte byggene og byrommene har de nye bidratt til å skape en by stadig flere er stolte av.

Faktisk er det knapt noen byer i verden der befolkningen er mer stolt av byen sin enn i Oslo. Nylig gjennomførte Norstat en undersøkelse på oppdrag fra Visit Oslo som viser at 73% av alle i Oslo sier de er stolte av byen sin og gjerne vil vise den fram til turistene. Oslofolk er også rause. Nesten like mange sier de ønsker å gi tips og råd til de som besøker byen vår. Dette er unike tall, og høyere enn andre byer.

Mange av oss kan noen ganger få inntrykk av det motsatte, når debattanter og aksjonister skriver om hvor grusom utviklingen i Oslo er. Bilder og tekster legges frem bevisst for å få hylekoret med på klagesangen. De andre, som det heldigvis er flest av i byen, melder seg ut av debattene. De orker ikke den negative nedsnakkingen av byen sin, rett og slett.

Selvsagt er ikke Oslo perfekt. Det finnes ingen perfekt by. Men, jeg tror de fleste i Oslo nok vil mene at Oslo i 2023 på de fleste områder er mye, mye bedre enn Oslo for 100 år siden. Det er ikke uten grunn at Oslo topper internasjonale reiselivsmediers liste over byer å besøke. Slik som Conde Nast Travellers «Hot Spots» som ble presentert for noen uker siden. Oslo topper denne listen, foran New York. Det nye Nasjonalmuseet og nyåpnede Sommerro hotell ble fremhevet spesielt.

Oslo er også mye, mye bedre enn for 50 år siden. De store og brede historiske gatene i sentrum, med aner tilbake til 1624, var den gang gjort om til gater for bilene. Hele Bjørvika var den gang en trafikkmaskin. Nå er det blitt en helt ny og åpen bydel, der alle får tilgangen til fjorden. Mennesker valfarter dit fra hele verden.

Ingen andre byer kan vise til at nærmest en hel havn er åpnet opp for mennesker, og blitt til en eneste lang havnepromenade, slik vi har i Oslo. Fjordbyen Oslo gjør at tusenvis drar ut til Sørenga for å bade, eller besøker de mange badstuflåtene som ligger ankret opp langs kaikanten. Ved Stasjonsalmenningen skulle vi selvsagt ønsket at vannet snart kom på, og håper Bymiljøetaten snart skrur på krana. Samtidig har vi Vannkunsten rett ved siden av, der kanalene snirkler seg gjennom byggene og gir besøkende en opplevelse av noe helt spesielt.

I sitt innlegg «Jøss, er dette Oslo?» i Avisa Oslo nylig viste Saher Sourouri til både Citypassasjoen og Sehesteds plass. Jeg er enig. De er flotte. Hadde han gått hundre meter derfra hadde han også kommet til bakgården på Tullinkvartalet. Dette prisvinnende byrommet er nytt, og unikt. Her erlysene i bakken i disse dager skrudd på i regnbuens farger. Becco og Kafeteria August har blitt attraksjoner for hele Oslo. Hele bakgården er en kombinasjon av gammelt og nytt, som en oase. Og i dag tidlig danset hundrevis av mennesker til Morning Beat.

Rundt om i Oslo finner vi bygg og byrom, nye og gamle, gode og dårlige. De dårlige har det til felles at de ikke er planlagt for menneskene som bor og jobber i byggene. Vi har i alle år bygget dårlige bygg. Men, vi har i mange år også bygget gode bygg og planlagt gode byrom. De gode byrommene er de som setter menneskelige behov først, som gjør at du og jeg har lyst til å gå dit, være der, oppholde oss og være der enten alene eller sammen med andre.

De gode byrommene og bydelene skapes ikke gjennom å kreve mer tradisjonell arkitektur, men gjennom å kreve arkitektur som spiller på menneskers premisser. Byliv skjer når mennesker får lyst til å gå til et sted. At det er vakkert kan være ett element, men er sjelden nok alene.

Det er symbiosen gjennom mennesker som driver stedene, som jobber og bor i bygningene, og som har ting lagt til rette for at de kan leve sine liv og blomstre der de er.  

Neste år er det 400 år siden hele Oslo brant til grunnen, og den nye byen ble påbegynt oppbygget bak Akershus festning. Neste år er det også 100 år siden Stortinget vedtok at Norges hovedstad igjen skulle få tilbake sitt historiske navn, som retningsgivende for en ny identitet og nasjonal stolthet.

La oss bruke tiden nå, og jubileumsåret neste år, til å fremsnakke Oslo, til å påvirke til hvordan byen kan bli enda bedre, og til at vi kan feire at enda flere blir stoltere av byen sin.

“Hver eneste dag er en Oslodag, for alle som elsker vår by” sang Jens Book-Jenssen i sangen som ble gitt ut til Oslodagen i 1936. Den gjelder fortsatt. Vi har i skrivende stund 783 sanger om Oslo, på “List of songs about Oslo”. Det er Oslokjærlighet i praksis.

Teksten ble 2. juli publisert hos Avisa Oslo, i en noe justert versjon.