Byliv er for meg en atmosfære, en stemning, noe som gjør at mennesker skrur ned tempo et par hakk, for å stoppe opp, prate, henge, bli, og rett og slett bare trives akkurat der. Trivsel og trygghet er to sider av samme sak. Og skal ikke kunsten få oss til å stoppe opp?

Den atmosfæren som nå oppleves i Pilestredet, på begge sider av veivesenets anleggsområde, minner meg om opplevelsen jeg hadde i Karl Johans gate tilbake til lørdag 15. juni 2013: En gate der mennesker hastet forbi ble plutselig en gate der mennesker stoppet litt opp. De pratet med hverandre. De begynte å se seg litt rundt, og ble litt lenger. Vi hadde skapt trivsel. I 2013 handlet det om å erstatte alle parkeringsplassene i Karl Johans gate, mellom Rosenkrantz gate og Universitetsgata, med stoler, benker, blomsterkasser og parasoller. Totalt 400 meter med passiv brostein ble til Oslos lengste piazza.

Nå i 2024 handler det om å forvandle 400 meter med anleggsgjerder til Oslos lengste og største gatekunstverk. Rettere sagt 50 ulike kunstverk, fordelt over totalt 1200 kvadratmeter. At det skulle bli lengst eller størst var aldri noen målsetting. Det var bare noe som ble slik, som kunsterne selv har fortalt. “Jeg har aldri vært med på et så stort prosjekt før,” sa en av dem til meg forleden. “Det som er så fantastisk med dette er også alle de hyggelige menneskene som stopper opp og vil prate med oss. Vi har ikke fått én eneste negativ kommentar.” Denne meldingen som tikket inn til Tullinsamarbeidets Instagramkonto i natt var også ganske fin å få:

Hun fortalte videre at hun jobbet i området og avsluttet som følger: “Jeg har utsikt rett mot øynene fra jobben og blir lamslått hver dag”. Slike meldinger er fantastisk å få.

Er det ikke nettopp dette kunsten skal få oss til å gjøre, å reflektere og stoppe opp litt. Det gjelder vel enten om kunsten er ute i gata, eller inne i et galleri eller museum?

“Eyes on the street” er ett av tre viktige prinsipper Jane Jacobs påpekte da hun skrev den berømte “Death and Life of Great American Cities”. Den boka har blitt en klassiker å regne for mange urbanister og stedsaktivister. Derfor er dette bildet, gatekunsten fra Snorkone, veldig interessant med tanke på hele prosjektet vi lager på Tullin nå. For å skape en trygg og god by måtte vi hele tiden ha fokus på gateplanet.

Som daglig leder for Tullinsamarbeidet engasjerte jeg meg for det kommende Ring 1-prosjektet allerede høsten 2021, flere måneder før Tullinsamarbeidet offisielt ble stiftet. Både Christian Winsnes Rustand (Entra) og Kyrre Sundal (Mad arkitekter) har vært avgjørende for hva vi har fått til. Uten at vi alle har backet hverandre og støttet hverandre i disse årene hadde vi ikke fått til det vi har fått til nå.

Det har tatt ekstremt mye tid å jobbe med å unngå den planlagte gang- og sykkelbroen, som var planlagt å gå fra St. Olavs plass og ned til utenfor Tronsmo og Hotell Savoy. En bro ville vært det motsatte av Jane Jacobs læring. Det ville ført til et utrygt område. Den ville ledet mennesker bort fra gatene. Den ville ført til mørke lokaler og mørke lokaler.

Da Statens vegvesen var enig i at vårt løsningsforslag var best kunne vi starte planlegging av hvordan vi kunne legge til rette for bylivet på utsiden. Jeg kontaktet James Finucane (i Street Art Oslo) og Mikkel Lehne (i Void) og vi begynte å tenke ut ideen om et samarbeidsprosjekt for gatekunst og lys. Vi søkte Oslo kommune om Bylivstilskudd til å gjennomføre prosjektet, og fikk i juli fullt tilslag.

Prosjektet er bare snart halvveis. Det er gatekunsten som er i ferd med å fylle veggene. Senere i høst håper vi at det første lyset skal begynne å skinne. Og jeg gleder meg allerede. Det tror jeg bare vil være forsterkende for det hele.

Det mest gledelige med prosjektet så langt er praten, stemningen, atmosfæren. Jeg har helt siden vi startet opp Tullinsamarbeidet snakket på inn- og utpust om skapekraften, og at Tullin blomstrer. Det er ikke bare prat. Skapekraften er reell, og området blomstrer. Bare i går åpnet en ny vinbar i Pilestredet, og om kort tid vil vi også se nye konsepter åpne. Trekanten og Fuglen går strålende, og butikksjefene i området smiler fra øre til øre over menneskene som går på utsiden (og også ofte popper innom dem).

Er det kunsten som gir oss energien, også i gata? Bør dette forsterkes ytterligere i årene som kommer?

Fotografene Tobias Willumstad, Sully og Nima Taheri har vært på Tullin hele uken. Her er noen av bildene deres: