“Oslo er knapt til å kjenne igjen. Nå er det på tide å ta en fot i bakken og tenke nytt om det hele:” starter mitt innlegg i Avisa Oslo.

De siste par tiårene har byen gjennomgått en enorm forandring. Trafikkmaskinene er fjernet, fjordbyen har gitt oss tilgang til vannet slik andre byer nå misunner oss og hele verden har fått øynene opp for lille, store Oslo.

Folk valfarter hit for å oppleve energien og det rike kulturlivet. Det er ikke bare internasjonal turisme som vokser. Hele Norge besøker Oslo. Nordmenn er stolte av hovedstaden sin.

27. september er det 400 år siden Christian IV kom til gamle Oslo, etter brannen som la byen øde i 1624. Han la den nye byen bak Akershus festning, og kalte den opp etter seg selv.

Denne stoltheten skulle jeg ønsket i større grad preget hvordan statlige, kommunale og private virksomheter jobber sammen om byen. I årene som kommer er det tre ting vi må ha mer av: Samspill, samhandling og samarbeid.

Vi har vært heldige i Norge. Som nasjon har vi ikke gjeld, men en enorm formue. Vi har kunnet investere i en velferdsstat som er unik. Men har vi investert for mye? Vi har laget så mange systemer og strukturer at vi har gått oss blinde på hva de skal hjelpe oss med: skape et bedre samfunn for alle som bor her. Nå er det på tide å ta en fot i bakken og tenke nytt om det hele.

Norge har et statsbudsjett 500 milliarder kroner høyere enn i Sverige, med halvparten så mange innbyggere. OECD har i mange år advart oss mot en alt for høy andel offentlig sysselsetting. Norge topper listen av OECD-land, med 32 prosent ansatt i offentlig sektor. Oslo kommune er landets største arbeidsgiver, med 55 000 ansatte.

Da må det være lov å stille spørsmål ved hvorfor kommunale plener ikke klippes, søppel i gatene ikke plukkes, bygninger står tomme og forlatte og Norges viktigste demokratiske torg, Youngstorget, ikke får litt mer kjærlighet enn det gjør.

Verken Norge som nasjon eller Oslo som by er fattig. Likevel har vi offentlig fattigdom.

Velferdsstaten er et gode, for oss alle. Vi skal verne om den, men samtidig kunne stille spørsmål om hvordan vi har skapt den, forvalter den, eller evner å forbedre den.

Oslo kommune har sendt ut et høringsnotat for Kommuneplanens Samfunnsdel, med høringsfrist 28. oktober. Den er viktig. Den identifiserer en rekke utfordringer og samfunnsfloker vi må løse i byen vår. Det handler om blant annet boligmangel, utenforskap, klimautfordringer, økende andel eldre, økende utrygghet og økende forskjeller. Jeg er overbevist om at disse kan løses, på tross av presset kommuneøkonomi i årene som kommer. Men, det krever nytenkning.

Samfunnsflokene kan løses gjennom økt organisert samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Begge sider må anerkjenne hverandres oppgave, roller og begrensninger. Da må partene møtes og prate sammen. Stramme offentlige budsjetter betyr ikke at ikke løsninger kan finnes. Det krever derimot et helt nytt tenkesett. Det krever samspill.

Kommuneplanens Samfunnsdel gir oss alle en mulighet til å påvirke byens fremtid. Benytt denne muligheten. Kom med innspill og løsningsforslag, til hvordan vi kan gjøre Oslo til et forebilde også i årene som kommer.

Jeg er stolt av Oslo i 2024. Vi har mye å feire. La oss jobbe mer sammen, slik at vi kan feire Oslo med stolthet også ved neste jubileum.