Sist torsdag fikk jeg en fortvilt telefon, fra en butikkeier i Oslo sentrum. Han var fortvilet over løpsplanene for årets Oslo Maraton. Etter at jeg selv ikke fikk kommet meg til sentrum med familien den lørdagen måtte jeg skrive et innlegg i Vårt Oslo, som du også kan lese her:

Nok en gang stenger vi av Oslo sentrum på en lørdag, for ett av årets mange løp. Det var Oslo Maraton igjen, og Øystein Sundes sang fra 1994 var like aktuell:

«Og her i sentrum er det
Ingenting som virker eller går
Ikke buss og ikke trikk
Her er det idretten som rår
Det æk'ke en gate du kan krysse
Uten fare for ditt liv
Og ambulansen få'kke hentet deg
før du er kald og stiv»

For all del, det er fantastisk at SK Vidar får et solid bidrag til klubbkassa. Det er de som eier Oslo maraton, og overskuddet i fjor var på 6,5 millioner kroner. Det er flott. Oslo maraton har også sagt at det er viktig for dem å ha løpet på en lørdag, på grunn av sponsorinntektene. Selvsagt, sponsorene syns jo mest når de får vise seg frem i en by der det myldrer av mennesker.

Men, hvem sørger for at det myldrer i Oslo sentrum på en lørdag? Jo, det er de 1000 butikkene og serveringsstedene som har sin virksomhet der. 

Selvsagt syns sikkert mange av serveringsstedene at det er fint på lørdag kveld å få litt ekstra folk, men de har allerede mye besøk på lørdagene. For butikkene er lørdag den viktigste handledagen i uka. Men, denne lørdagen har Oslo maraton med Oslo kommunes velsignelse lagt ei løype som gjør det ekstra vanskelig for dem. Ikke nok med det; arbeidet med å rigge opp starter to dager tidligere og skaper problemer for mange allerede fra torsdagen.

Hvis løpet hadde vært på en søndag kunne hotellene fått en dag ekstra belegg, serveringsstedene litt ekstra besøk på en ellers litt stille dag, og butikkene hadde sluppet å miste omsetning. Kanskje om vi tillot søndagsåpne butikker i sentrum kunne det vært en mulighet. For veldig mange bransjer har jo mandagen blitt hviledagen.

Så er spørsmålet: Hvem tjener på at det løpes på en lørdag, og hvem taper på det? Har Oslo kommune laget det regnskapet? Hvilke vurderinger er gjort, for endringer i løpet og hensynet til sentrumshandelen?

Gitt at det er sentrumshandelen som er grunnlaget for bylivet i Oslo (som Oslo Maraton selger videre verdien av), hva får sentrumshandelen igjen for løpet, bortsett fra tapt omsetning? Er det fair?

For mange år siden tok jeg initiativ til å møte ledelsen ved Oslo maraton. Jeg ledet Paleetpå Karl Johan, som tapte i omsetning på søndagsløpene. Vi kjøpte derfor bannere for Oslo maraton langs Karl Johan ett år, i et forsøk på snu problemene til noe positivt. I en evaluering i etterkant innrømmet den daværende ledelsen i Oslo maraton at de skulle vurdere å flytte løpet til søndag. Det skjedde ikke.

Denne lørdagen var det bare sykkel, T-banen, tog eller apostlenes hester som var fremkomstmiddel for de som ville til sentrum. Det betød at veldig mange valgte å ikke besøke Oslo sentrum. Gallerier som la sin vernissasje til denne lørdagen, eller Matstreif som inviterte stort til marked på Youngstorget, fikk færre besøkere. 

Jeg skal vedde på at kjøpesentrene utenfor Oslo sentrum hadde veldig gode besøkstall. Er det fair?

Jeg vet ikke hva Oslo maraton betalte Oslo kommune for å få stenge av Oslo sentrum, men jeg foreslår at det beløpet – og alle andre leiesummer Oslo kommune får inn for store arrangementer i Oslo sentrum – i sin helhet settes av til å etablere en funksjon for å koordinere Oslo sentrum mellom næringslivet og kommunen. 

Oslo sentrum er som kjent «bydel null», den eneste bydelen uten egen administrasjon. Oslo sentrum er den eneste byen i Norge uten en sentrumsorganisering. Lørdagens løp viste til fulle at sterkere koordinering behøves. 

Og allerede nå ber jeg Oslo maraton om å sette løpsdagen i 2025 til søndag 20. september.