Ti likheter mellom Tøyen Torg og Schouwburgplein

I 2017 ble Schouwburgplein i Rotterdam omsider løftet ut av stillheten, etter mange år som et tilsynelatende attraktivt, men svært lite aktivt torg. Året etter gikk Tøyen Torg gjennom en lenge etterlengtet oppussing, inspirert av sterke nabolagskrefter. Likhetene er store, på tross av svært ulike torg.

I 1996 sto nye Schouwburgplein ferdig, hyllet av arkitekter verden over. Men, det ble ikke et levende torg. I 2005 plasserte Project for Public Spaces plassen i sin «Hall of Shame»,nettopp av denne grunn. «A perfect example of how a design statement does not make a great square”, skrev de. I 2010 ble en ny forening for torget etablert, STIPO ble engasjert og i 2017 var fornyelsen gjennomført. Det er nå det mest levende og attraktive plassen i hele Rotterdam.

Det nye Tøyen Torg, av Grindaker Landskapsarkitekter for Bymiljøetaten. Foto: Damian Heinisch

Samme år startet oppussingen av Tøyen Torg, samtidig som jobben med å organisere aktørene rundt torget også ble igangsatt. Tøyen Torgforening ble etablert i 2018 og det ferdige Tøyen Torg ble åpnet 1. desember samme år. Mye av arbeidet er dokumentert i rapporten «Sammen om Sentrum», bestilt fra regjeringen til KMD i 2019 som en oppsummering av de mest innovative prosjektene for samarbeid om sentrumsutvikling i Norge de senere årene.

Det interessante med både Schouwburgplein og Tøyen Torg er at selv om torgene er vidt ulike i størrelse, så har de veldig mye til felles i læring og erfaringer. Her er ti punkter, som oppsummerer begge plasser og burde være god læring for flere torg og møteplasser rundt om i Norge:

Venteplassen på Tøyen Torg, i regi av Byverkstedet i 2015. Foto: Kjersti Gjems Vangberg

1. Involver nabolaget

Alle aktører rundt et torg har et sterkt engasjement for torget sitt. Både i Schouwburgplein og på Tøyen var dette engasjementet og involveringen sentralt for å skape nytt liv. I Rotterdam var det første STIPO gjorde nettopp å invitere både beboere, kultur og lokalt næringsliv med. På Tøyen startet dette arbeidet med et sterkt engasjement fra både gårdeiere og lokale ildsjeler. Byverkstedets arbeid med «Venteplassen»bidro blant annet til å snu opp ned på de fysiske planene for torget, og var viktige innspill til den fysiske utformingen av det nye torget.

Schouwburgplein, før fornyelsen startet. Foto: STIPO

2. Gi liv til førsteetasjene

At det lyser i førsteetasjene er avgjørende for livet på plassen. I Rotterdam var det en rekke aktører rundt Schouwburgplein som måtte gå i seg selv og åpne opp, fjerne folie, fylle med nytt innhold og skape bedre koblinger mellom inne og ute. På Tøyen Torg var det en opplevelse av utrygghet i mange år, som endret seg så snart det kom serveringssteder og annet som tiltrakk seg folk og lyste ut på torget fra tidlig morgen til langt på natt. Mennesker skaper liv, og trygghet.

Det flyvende gressteppe på Schouwburgplein. Foto: STIPO

3. Programmer torget

Å åpne opp førsteetasjene bidrar sterkt til liv, men det var også sentralt for begge plasser å programmere med kultur, aktiviteter og annet som tiltrakk seg mennesker på nye måter. Denne uttestingen av ulike typer aktiviteter var sentralt for Schouwburgplein, der kulturlivet fra hele byen ble invitert. På Tøyen Torg var programmering og utvikling av unike aktiviteter en sentral del av strategien.

Lokale band ble booket og deltok på Musikkfest på Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

4. Kultur forener

For Schouwburgplein var kultur en drivende kraft i aktiviseringen, og sentralt i å tiltrekke seg ulike aktører og oppnå nytenkning og eierskap. Det bidro også sterkt til å få sterkere organisering for plassen, i å sikre eierskap og finansiering. Dette var også et sentralt tema på Tøyen Torg, der kunnskapsløftet var førende: «Alle våre aktiviteter skal ha et element av kunnskap i seg. Kunnskap bygger kultur. Kultur bygger identitet, og identitet skaper stolthet». Lokale kulturelle krefter ble derfor invitert aktivt og støttet finansielt fra Torgforeningen.

Det grønne teppet på Schouwburgplein ble et nytt og samlende sted for hele Rotterdam. Foto: STIPO

5. Mangfoldig organisasjonsstruktur

I Rotterdam har den lokale foreningen Vereniging Verenigd Schouwburgplein blitt en viktig høringsinstans for de sentrale myndighetene i byen, nettopp fordi det er en forening som favner bredt og dermed blir en ressurs i byutviklingen. Tøyen Torgforening har også en unik medlemsstruktur, der lokale gårdeiere, nabolaget, lokalt kultur-/næringsliv og bydelen er likestilte eiere og deltakere. Denne modellen er unik i norsk sammenheng.

Lokale sosialentreprenører, næringslivsledere, engasjerte nabolagsaktivister og byens politiske ledelse samlet på åpningen av Tøyen Torg 1. desember 2018. Foto: Ola Vatn.

6. Bygg sterke relasjoner med byens ledelse

Kommuneledelsen og partnerne rundt Schouwburgplein sto lenge på hver sin side, i kampen om både aktiviteter og i utvikling av plassen. Gjennom å bidra aktivt med finansiering og kobling av kulturtilbud og aktiviteter over mange år bidro kommunen sterkt til et bedre og mer tillitsbasert samarbeid. På Tøyen Torg var det lokale samarbeidet med bydelen utslagsgivende i å oppnå et sterkt, lokalt samarbeid og en innovativ samarbeidsmodell.

Lokale ungdommer ble engasjert som trivselsverter, i regi av den lokale sosialentreprenøren Ideelt, under en aktivitet på Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

7. Gjør bærekraft sentralt og relevant

Klimatiltak, ambisjoner og konkrete planer for å gjøre Schouwburgplein et nullutslipps torg innen 2030 har vært i kjernen for utviklingen, også gjenspeilet i det visuelle utrykket. Dette har også vært sentralt på Tøyen Torg, gjennom alt fra Entras gjennomføring av Bærekraftige Dager til det å engasjere sosiale entreprenører i arrangementer og gjennomføring av disse.

Nye møbler og installasjoner på Schouwburgplein. Foto: STIPO

8. Inkluderende design

Balansen mellom permanent og midlertidig møblering kan utgjøre en stor forskjell for et torg. «Venteplassen» fra Byverkstedet skapte en helt ny måte å bruke Tøyen Torg på, mens en rekke enkle møbler til å supplere de permanente bidro sterkt til at Schouwburgplein ble oppfattet som mer attraktivt å benytte for folk. Det bidrar til fornyelse, variasjon og nysgjerrighet for besøkere, og det bør åpnes opp for mer av dette.

Mønsteret Grindheim Landskapsarkitekter utviklet for Tøyen Torg, etter medvirkning fra lokale ungdommer. Foto: Damian Heinisch

9. Finansiell forutsigbarhet

Det kreves dyktige og dedikerte ressurser i å skulle drive et torg aktivt, slik som både Schouwburgplein og Tøyen Torg. Den kommunale investeringen i starten var avgjørende i Rotterdam, og det har også vært en svært viktig start for Tøyen Torgforening at bydelen har bidratt for å få aktivitetene i gang. Det er et stort potensiale i å jobbe mer aktivt med ulike finansieringsmetoder som kan gi økt forutsigbarhet. Gategrunnsleie er her en viktig mekanikk.

10. Tenk større enn bare torget!

Arbeidet med reaktiviseringen av Schouwburgplein bidro sterkt til etableringen av «7 Square Endeavour», et internasjonalt initiativ for å gjøre torg forberedt på klimatiltak. Det motiverte stat, kommune, kulturaktører, næringsliv og institusjoner til å engasjere seg ytterligere i torget. På lik linje håper vi Torginitiativet for Oslo skal være til inspirasjon for økt satsing på både Tøyen Torg, Youngstorget og flere torg i Oslo – som ledd i Oslos satsing på sosial innovasjon, sysselsetting og bærekraftstenkning.

Hele Tøyenbygda samlet seg på torget sitt til julegrantenning og åpning av nye Tøyen Torg 1. desember 2018. Foto: Ola Vatn

Torginitiativet for Oslo

Fra 6. til 12. september planlegges det nå for en torguke på Youngstorget, som et startskudd for å se om Oslos største og viktigste torg kan revitaliseres som torgmarked og sosial møteplass for fremtiden.

Bak Torginitiativet står en rekke Osloentusiaster og byutviklere. I tillegg til YTE/Aurlien er Rodeo arkitekter, Schjelderup Trondahl arkitekter og Fragment blant initiativtakerne. Og NSW Arkitektur, Dark arkitekter og Levende By er med som ressurspartnere.

I dag står en kronikk på trykk i Aftenposten, med tittelen «Oslos torg fortjener en bedre fremtid», der vi starter en diskusjon om torgets fremtid. Vi ønsker å se tilbake på torgets historie, for at torguken i september også skal kunne være en test for å se hvordan torget kan utvikles for fremtidig bruk.

Slik så det ut på Youngstorget i 1906, den gang torget også ble kalt Nytorget og var et avlastningstorg for Stortorget (foto: Mittet & Co, Oslo Museum).

Også under andre verdenskrig var det yrende torgaktivitet på Youngstorget, som her fra juli 1940 (foto: Mittet & Co)

Hvordan torget kan aktiviseres og hvilket innhold det skal ha er vi åpne for å finne ut av. Vi ønsker å henvende oss til nye mataktører, råvareleverandører, sosiale entreprenører og andre – og også fylle torguken med ulike andre aktiviteter for å se hvordan torget kan revitaliseres til beste for Oslo.

Målsettingen med torguken i september er både å finne en bedre måte å drifte torget og aktiviteter på, for å sikre aktivt byliv, og for å få til samspillsmodeller som kan brukes også på andre torg og møteplasser i byen. I Rotterdam finnes en plass, Schouwburgplein, som har blitt en aktiv møteplass for hele byen. Plassen er organisert og aktivisert svært likt hvordan Tøyen Torg er aktivisert.

Før aktiviseringen var torget et pent torg, men lite brukt. STIPO ble engasjert i å skape aktiviteter og gjøre torget mer tilgjengelig for byens befolkning. Nå er Schouwburgplein Rotterdams mest besøkte plass.

Næringslivet vil lage gatefest for Grønland

«Vi som driver næring på Grønland ønsker å løfte Grønland», sa en sentral kulturaktør da 12 representanter for butikker, servering og kultur møttes på Interkulturelt Museum tirsdag 25. august. Og nå vil de lage fest for Grønland, i gata.

Bakgrunnen for møtet var et engasjement som har pågått over tid, til å bidra i å løfte frem de gode kreftene på Grønland. De er mange. Dialogen om å invitere til et slikt møte har også pågått en stund. Når de nå er på trappene fra Oslo Kommues side å videreføre «Bilfritt Byliv» også til Grønland tenkte vi det var på tide å se om aktørene kunne spille bedre sammen med kommunen. Kreftene må forenes.

Møtet foregikk i øverste etasje på Interkulturelt Museum, som forøvrig er noe langt mer enn bare et musem. Det var god plass til å møtes, med meteren i mellom. Meteren var ingen hindring for å få til god dialog, og ønsket, ambisjonene og engasjementet for å løfte frem det som er bra ved Grønland var raskt tydelig. Mangfoldet, de unike konseptene, det multikulturelle, det ekte. Grønland har kvaliteter som ikke finnes noe annet sted i Oslo, var gjennomgangstonen. «Vi vil løfte Grønland, men på Grønlands premisser. Vi ønsker å bevare det gode ved Grønland, og vil at dette skal være fokuset fremover. La oss framsnakke Grønland, for det fortjener Grønland».

Her er Ron Nordhagen (Adam og Eva), Erkan Harmankaya (Real Frukt og Grønt) og Ragnhild Slettner (Mestringsguiden) i ivrig diskusjon.

«La oss starte med en markering, en fest», sa alle. Og etter litt diskusjoner kom forslaget opp om å forsøke å få stengt Grønland for biler og gjøre noe i gata allerede nå i høst. Og slik dukket også ideen om å invitere til langbord og høsttakkefest opp. En skikkelig nabolagsfest, der lokale krefter inviteres til å ta del i arrangementet og kunne møtes i gata. Det kunne bli en flott anledning for å vise frem alt det flotte Grønland har å by på. Lørdag 3. oktober kom opp som forslag til dato, og prosjektgruppen ble nedsatt for å få det til.

Jarl fra Cafeteateret, Duci fra Fretex, Ruben fra Bruket, Ron fra Adam og Eva, Ranghild fra Mesteringsguiden, Harald fra Asylet, Oda og Matilda fra Godthåb, Erkan fra Real, Gazi fra IKM og Cecile fra Kafé Saba. Cuiming fra Kinabolle hadde akkurat gått da bildet ble tatt.

Loddet er kastet og initiativet og de første kontaktene er tatt. Vi håper Oslo Kommune ser dette som en anledning og bidrar til å støtte tiltaket. Her kan lokalt engasjementet brukes til å skape reelt bilfritt byliv, der aktørene som til daglig er ansvarlig for å skape byliv er i førersetet. Her har vi muligheten til å skape liv på næringens premisser. Korona skapte en krise, men har ikke tatt knekken på motet og viljen. Dette håper vi mange ser og vil støtte opp om. Kanskje dette er starten på noe nytt?

Oda Horgen (Godthåb) er talsperson for aktørene fremover. Til å bistå seg i prosjektarbeid har hun med seg Håkon Pettersen (fra Dattera til Hagen) og Ruben Karlsen (fra Bruket i Schweigaardsgate 34). Vi i YTE bidrar gjerne videre, frem til Grønland er enda bedre organisert. Det er også sentralt at beboere og nabolag blir involvert, og også de mange andre lokale kreftene og sosiale entreprenørene. Det må bli Grønlands gatefest. Ta gjerne kontakt om du ønsker å bidra.

Grønlandsinitiativet er i gang!

En stor takk til Øystein Fossen, og til Oslo Business Region for støtte til gjennomføring av møtet.

Siste, 15.09.20: Det har ikke latt seg gjøre å få de nødvendige tillatelser på plass for å kunne gjennomføre en trygg og god aktivitet 3. oktober, og forslaget om gatefest er derfor trukket.

Jeg ønsker meg et Innovasjonsdistrikt Grønland

De siste dagenes debatter om å stenge Grønland for biler er interessant. Den viser med full tyngde hvorfor vi er nødt til å tenke nytt rundt offentlig sektor i byutviklingen. Det handler om penger.

Verden går gjennom den verste økonomiske krisen på kanskje hundre år, men vi har ikke ennå merket den hele og fulle effekten av den. Det er på makronivået. Ned på mikronivået handler det om jobber, og møteplasser. Begge deler er viktig for Grønland.

Akkurat nå har serveringsstedene og butikkene på Grønland fullt opp med å få tilbake tapte inntekter fra vårenes nedstengning. Det er ikke lett, fordi smittevernreglene gjelder fortsatt.

Jeg må berømme MDG for sine ideer. Det er en herlig naivitet i dette, som vi absolutt trenger i den politiske debatten. Utfordringen er realiseringen av ideene. Akkurat nå når vi skal gjenoppbygge samfunnet trenger vi derimot ideer som er gjennomførbare og som ikke i realiteten bidrar til det motsatte.

Kan skape døde gater

Å stenge gater uten å ha løsningene for innholdet – eller planene og økonomien til å gjennomføre dem – kan bidra til det motsatte: Døde gater. Når vi alle ønsker byliv og grønne, levende gater, må det investeres. Med penger.

Alle aktiviteter og prosjekter etatene i Oslo kommune skal gjennomføre handler også om penger. Det må tilstrekkelige budsjetter til og tilstrekkelige bevilgninger. Og så er det planene og strategiene, da. Strategi handler om i all enkelhet om å finne ut hvor du er, hvor du vil gå, og så hvordan du skal komme dit. Noen smarte folk har sagt at til det siste punktet handler det også om i realiteten å si: «Hvor mye penger har du?»

Ulike aktører bør gå sammen for å skape et Grønland med byliv og nye arbeidsplasser

Trenger nye jobber

Denne uken kom en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Jeg har ikke rukket å lese den, men ett av områdene den peker på er sosialt entreprenørskap, som en løsning for økt innovasjon og økt sysselsetting. For det er nettopp økt sysselsetting vi nå virkelig må jobbe med.

Jobber gir skatteinntekter, men alle jobbene kan ikke skje i det offentlige. Vi trenger jobber som gir skatteinntekter til fellesskapet, og disse jobbene skjer i næringslivet.

Så hvorfor trekker jeg så inn dette med sosial innovasjon og entreprenørskap her? Fordi når Grønland skal utvikles og gater skal fylles med liv er det offentlige nødt til å tenke nytt, involvere nytt og å få med både de som bor, jobber og vil investere der.

Se på Kolstadgata

Grønland er unikt, men har nok av utfordringer. Å sommerstenge nå uten en løsning vil bare gi aktørene en økt byrde.

Ta en kikk på den stengte Kolstadgata på Tøyen. Der har det ikke skjedd så mye siden gata ble stengt i fjor, på tross av at det er et rikt gründermiljø og aktivt nabolag. Fordi kommunen ikke har satt av penger til det. Det er kanskje heller ikke kommunens oppgave å skape bylivet selv, men er det åpnet opp for at andre kan gjøre det?

Det finnes en rekke sosiale entreprenører og andre som i utgangspunktet kunne bidratt i å skape møteplasser, byliv, jobber og smarte løsninger på Grønland. Det finnes lokale trivselsverter, hagedyrkere, jobbutviklere, kaffebrennere og klesdesignere. Mange kunne vært involvert for Grønland, og enkelte er allerede i full gang, spesielt for lokale sommerjobber. Men, de må også ha forutsigbarhet for å kunne planlegge sin virksomhet.

Innovasjonsdistrikt Grønland

Jeg har ofte tatt til orde for at 1 + 1 = 3. Det er også noe jeg mener er viktig for Grønland. Det er en rekke eiendomsaktører som aktivt ønsker å bidra til å skape et bedre Grønland på Grønlands premisser. Byliv er definitivt også noe de er opptatt av. Men, da må det først lages en plan.

Oslo Kommune har en Campus-strategi for innovasjonsdistrikter. Grønland er ikke med der. Samtidig flytter Høgskolen Kristiania hele sin kunst- og kulturutdanning til Urtekvartalet neste sommer. Samspillsmulighetene for innovasjon er de beste på Grønland, fordi det er nok av problemer å ta av. Eiendomsaktører i bøtter og spann er også ivrige på å investere solid på Grønland, så det finnes penger.

Jeg tar til orde for å etablere Innovasjonsdistrikt Grønland, som et stort samarbeid mellom det offentlige og private for et enda bedre fremtidig og bærekraftig Grønland. Økonomi (les: penger) er grunnleggende for bærekraftige løsninger. De to andre pilarene er miljø og mennesker.

Men først må vi lage en plan. Det kan jo politikerne gå foran og gjøre.

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Oslo.

Hvor skal vi møtes etter korona

Sammen med Marit Jensen og Bernt Sverre Mehammer har vi tatt til orde for en statlig bypakke, for å satse nytt og innovativt om bysentra rundt om i Norge.

Foto: Jakob Dalbjørn / Unsplash

Byer er møteplasser. Sentrumsbutikkene, serveringsstedene og kulturaktørene er blant aktørene som er hardest rammet av pandemien. Hvor skal vi møtes hvis disse går konkurs?

Handel, servering, kultur og opplevelsesnæringer skaper byliv og sysselsetter tusenvis. I Oslo utgjør steder som Vippa, Kulturhuset, Bare Jazz, Dattera til Hagen og en rekke frittstående butikker krydderet i bylivet, som gjør at mange av oss elsker å vandre i gatene og bruke byen vår. I Bergen har vi Kvamme

Mange av dem driver på ørsmå marginer. Selv om byen nå gradvis åpnes opp igjen, vil det for mange koste mer å holde åpent enn å holde stengt.

Stagnasjon eller ny vekst

Vi mennesker er sosiale dyr som også i fremtiden vil ha et stort behov for å møtes. Byene vil derfor overleve.

Imidlertid har tiden med sosial distansering og hjemmekontor, virkelig lært oss å handle på nett. Det er dramatisk for butikkene i sentrum, spesielt de uten en digital infrastruktur å lene seg på.

Vi vil se tomme førsteetasjer, redusert vedlikehold og stans i utviklingsprosjekter. Vi risikerer også at mer kommersielle møteplasser kan føre til sosial ekskludering og diskriminering, til økte skiller mellom de som har råd og de som ikke har råd.

Kriser kan gi muligheter, men det må investeres, koordineres, samles og satses. Det krever kreativitet, kapital og gjennomføringsevne. I dagens krevende situasjon er det behov for et statlig initiativ for levende bysentrum.

Pakke for fremtidsrettede byer

For handelsnæringen handler det om å bli dyttet over i fremtiden. Fordelene med fysiske butikker må styrkes, men mange trenger bedre digitale løsninger. For servering og opplevelsesnæringene er utfordringene mer midlertidige, og de kan ta en større plass i fremtidens byer.

En pakke for fremtidig byliv bør ha fokus på hvordan de kunderettede bynæringene kan innrettes for å møte behovene byens brukere vil ha i fremtiden. Inkluderende møteplasser for innbyggernes sosiale behov og for næringslivets behov for møteplasser er sentralt for at byene skal fungere for folk og bedrifter.

Pakken trenger et tydelig mål om å legge til rette for kunderettede næringer i sentrum av de store byene, men med stor åpenhet i form og innhold på tiltakene som kan få støtte.

En plattform for digital dialog med kunder og umiddelbar hjemlevering av produkter man har fått se, berøre og teste i de fysiske butikkene er et aktuelt eksempel. Det er også behov for nye løsninger for bruken av førsteetasjene, sammen med sosialt entreprenørskap og sirkulære løsninger.

Midlertidighet og entreprenørskap

De kommersielle og kulturelle suksessene skapes i større grad utenfor mainstream. Vi bør gi vekstvilkår til de fargerike, alternative, mangfoldige, smarte og nytenkende miljøene som allerede finnes i sentrum. I byer i vekst er verdien av midlertidighet undervurdert. Vippa og Kulturhuset er gode eksempler på dette.

Salg av overskuddsmat fra tradisjonelle serveringssteder med take-away og matkasser viser at serveringsbransjen tar sosialt ansvar. Middagsservering i nabolagskaféer vil fungere både for travle småbarnsforeldre og for eldre som ellers måtte spise alene. En tilskuddsordning må stimulere til løsninger der bedrifter med gode idéer gir mennesker med tid til overs mulighet til å bidra til sine lokalsamfunn, slik som Nyby.

1+1=3

Vi foreslår en statlig ramme på 500 millioner til byene. Krav om at lokalt næringsliv bidrar med egne midler gir god lokal forankring og kvalitetssikring.

I tillegg bør det være et krav at kommunen bidrar. Det gir kommunen mulighet til å styre hvilke aktører som skal få statlig støtte, også for å sikre at aktørene trekker i samme retning. Det bidrar også til at kommunen bør føle forpliktelse til å bidra på flere områder, for å sikre suksess.

Felles kunnskapsbygging

Det bør stilles krav til å følge effekten av tiltakene tett. Det bør gjennomføres følgeevaluering av tiltakene som får midler, med fokus på å identifisere suksesshistorier som raskt kan bringes videre til andre byer.

Det krever at byene har en løpende vurdering av omsetning i aktuelle næringer, byliv og andre viktige indikatorer for byutviklingen. Bare på den måten er vi i stand til å bygge et felles kunnskapsfundament om hva som fungerer i utviklingen av fremtidsrettede byer.

Målet er å legge grunnlaget for at byene bidrar til at vi snarest mulig går fra sosial distansering til sosial inkludering.

Debattinnlegget ble først publisert i Dagsavisen