I alle norske byer - med en viss grad av selvtillit, ambisjoner og ønske om vekst - har gårdeiere, butikker og andre gått sammen med kommunen og organisert sine bysentra. Oslo er den eneste byen der en fullgod sentrumsorganisering ikke er på plass. Det går an å gjøre noe med det.
Sommerserveringen på Karl Johan, 21. juni 2013, en uke etter at det hele åpnet for aller første gang.
Det er i disse dager to år siden Oslo for første gang fikk høre at sentrum skulle bli bilfritt. Dette var løftet MDG ga sine velgere, og Arbeiderpartiet ble med. Mediestormen rundt ”Bilfritt Sentrum” var enormt. Det ble fremsatt påstander om søksmål mot kommunen, om store bedrifter som ville flytte ut av sentrum, om folk som ikke lenger ville ønske å bo i sentrum, osv.
Byrådsleder Raymond Johansen kom på banen og forsøkte å roe gemyttene. Prosjektet ble omdefinert og gitt navnet ”Bilfritt Byliv”, selv om det nå var klart at sentrum ikke kom til å bli helt bilfritt (Å fjerne ordet ”Bilfritt” lå nok for langt inne for MDG-partnerne). Fokuset skulle nå være på økt byliv, der bilene måtte vike for å gi plass til et bedre og mer næringsvennlig byliv. Folk og byliv skulle komme i fokus. Sa Byrådet.
Pilotene som nå er etablert i gater som Øvre Slottsgate, Kjell Stubs gate, Fridtjof Nansens plass har Byrådet lovet skal evalueres, før videre implementering av tiltak. Men, så langt er det ikke gjort noen analyser og målinger i forkant. Da blir det nok også litt vrient nå å skulle evaluere pilotene for å se om de ga den ønskede effekt på bylivet, annet enn å være bymøbler.
Det finnes mange vellykkede eksempler der byliv er skapt i Oslo de senere årene. Rundt Christiania Torv har mye skjedd, fordi noen av aktørene der har gått sammen. De hadde felles interesser. Det samme gjelder området rundt Torggata, der Thon-gruppen er største gårdeier og dermed kunne påvirke på flere eiendommer samlet. I Torggata var det også én ildsjel som sto bak koordineringen mellom butikker og andre gårdeiere. Og så er det Sommerserveringen på Karl Johan, som er et dugnadssamarbeid mellom restaurantene i hele området. Undertegnede har vært primus motor for prosjektet.
Effektivt – og gjerne bilfritt, for den slags skyld - byliv skapes av aktørenes lyst, iver og motivasjon til å være kreative og lage litt kaos. Utfordringen i Oslo er at mange av de positive bylivstiltakene kommer som resultat av ildsjeler, som lett blir borte. De mange organisasjoner og fora som en presumptivt skulle tro hadde til oppgave å koordinere sentrumsaktørene evner ikke å få til så mye. Med ett unntak:
I Hegdehaugsveien og Bogstadveien er både butikker og gårdeiere organisert i en forening, etter modell fra Hovedstadsaksjonen (et prosjekt for opprustning av sentrumsgatene frem mot Unionsjubileet i 2005). Her koordineres tiltakene med oppgradering av gaten, bilfrie dager, ny julebelysning, magasin, og en rekke andre tiltak for å markedsføre handlegaten. Foreningen har to heltidsansatte.
I mars kom også høringsutkastet ”Handlingsplan for økt byliv”, der sentrum var delt inn i 13 områder. Noen av disse har noen strøksforeninger, andre ikke. Dog er de foreningene basert på frivillighet og dugnad. Det er ingen heltids- eller deltidsansatte i disse foreningene, og det er derfor vanskelig å få til noen fremdrift og helhetlig plan for sentrum.
Ergo: Jeg oppfordrer oppegående foreninger – enten de heter Gårdeierforeningen Byfolk, Oslo Handelsstands Forening eller andre – til å sette av tid og ressurser til å registrere kontaktdata på samtlige gateplansaktører og gårdeiere. Deretter invitere alle strøksforeninger til å bli med i ett stort samarbeidsprosjekt, slik at Oslo sentrum omsider kan bli organisert. Hvis ikke noen av disse foreningene ser det som sin oppgave å gjøre denne jobben er det sikkert andre som kan gjøre det.
Det er ikke så komplisert, men noen må gjøre det!