15. mai er St. Hallvards dag, og for noen er det også Oslodagen. Jens Book-Jenssens sang fra 1936 er en hyllest til alle i Oslo. Vi trenger flere slike Oslosanger.

Folkefest da Oslodagen ble arrangert i 1936, samme år som sangen “(Hver eneste dag er) En Oslodag” med Jens Book-Jenssen ble gitt ut første gang. Foto: Ukjent. Kilde: Oslo Museum.

På lørdag møttes en liten gruppe Osloentusiaster på Rådhusbrygge 2. Geir Rognlien Elgvin, Merete Agerbak-Jensen og Erling Fossen hadde invitert til markering og hyllest av Oslo og Hallvard Vebjørnsson. Hallvard ble skutt og drept i Drammensfjorden en maidag i 1043, i forsvar for en uskyldig kvinne. Det var mange omstendigheter knyttet til hans død som førte til at han ble kanonisert, og senere Oslos skytsengel; St. Hallvard.

De senere årene har St. Hallvards dag blitt behørig feiret i middelalderparken på 15. mai. En annen markering var den jeg var med på. I flere år har en rekke Osloentusiaster møttes for å markere sin hyllest til St. Hallvard, men mest av alt en hyllest til Oslo. Også i år.

Erling Fossen (til venstre) med sin flammende tale for et blomstrende Oslo. Til høyre redaktør av Oslo Byleksikon, Knut Are Tvedt.

Mine forventninger til årets Oslotale ved bydoktor Erling Fossen var store. Jeg må si det først som sist: Undertegnede ble inspirert, nærmest i eufori, av hans tale. Den handlet om å tenke helt nytt om Oslos byutvikling fremover. De siste 20 årene har bidratt enormt til utviklingen av byen, sa han, der Fjordbyen har vært en suksess. Denne veksten kan vi ikke oppnå overalt. Nå må vi snu fokus, sa Fossen. Vi kan ikke utelukkende fokusere på vekst. Nå må jobbe for blomstring!

Han ble nylig svært inspirert av Kate Raworth for Oslos fremtidige utvikling, samme Raworth som for få år siden lanserte teorien om Doughnut Economics. Jeg skal ikke gå i detalj inn på teoriene hennes om smultringøkonomien, men det handler i all enkelhet om å ikke lenger ha vekst som mål. Kloden vår tåler det ikke. Og når kloden ikke tåler det tåler heller ikke menneskene dette fokuset på vekst. Og Fossen ønsket at vi skulle flytte fokus over til hvordan vi alle sammen kan bidra til at mennesker blomstrer i byen. Det handler om å slippe dem til, og sørge for at de trives. Da vil de utvikle byen sin. Da vil byen blomstre. Og jeg kan ikke annet enn å la meg begeistre av dette. Tenk om vi evner å få flere av alle som bor i et nabolag til å bli inkludert der, til å oppleves som ressurser, til å oppfattes som verdifulle? Dette er noe som har engasjert meg i flere år. Vi må få flere til å yte sammen om denne oppgaven.

Jens Book-Jenssen, avbildet i 1935. (Foto: Ukjent. Kilde: Oslo Museum)

Tilbake til Jens Book-Jenssen og “En Oslodag”. Sangen er opprinnelig fra 1936, skrevet av Per Kvist og Kristian Hauger i anledning Oslodagen. Den ble lansert som den nye Oslosangen, og i boken “Toner fra Tigerstaden” fra 1979 står det om sangen: “Hele sangen er en praktfull hyldest til en by som nødig hylder seg selv, men som villig finner seg i det når en innflytter gjør det for den.”

Mer enn halvparten av Oslos innbyggere i 2021 er innflyttere. Jeg er selv en av dem, og jeg elsker Oslo. Og jeg elsker Oslo nettopp for den fantastiske energien, mangfoldet, utviklingen, kulturlivet og alt annet som finnes her. Det finnes ikke maken noen steder.

For noen år siden begynte jeg å lete etter en liste over gode Oslosanger, og oppdaget på Wikipedia at listen der inneholdt bare fem. Til sammenligning hadde Stockholm 96. Det tok meg ikke lang tid å samle flere, og plutselig besto listen av 117 sanger.

Selvsagt var det stas å slå Stockholm, og det minner meg om Fred Åkerstrøms “Oslo”: “Ja, ännu finns det glädje här i Oslo. En glädje Stockholm aldrig mera får”.

I vinter oppdaget jeg ved en tilfeldighet at listen hadde økt til 135 sanger. Dette var fantastisk. Andre hadde fylt på. Jeg tenkte at det var verd å fortsette jakten og få med flere. Med hjelp av både Facebook-gruppen “Ditt Oslo”, Vårt Oslo og NRK Østlandssendingen har listen nå kommet opp i 474 sanger. Ta selv en kikk på listen. Jeg startet også med en spilleliste på Spotify, der mange av sangene finnes. Versjonen av “(Hver eneste dag er) en Oslodag” der er en senere versjon, sammen med Nora Brockstedt.

“Max the Max” har vært et uttrykk som har fulgt meg i mange år. Det betyr at du bør rendyrke det du allerede er god på. Det er mye mer effektivt for å bli bedre, enn å jobbe med det du ikke er så god på. Oslo som by har de senere årene utviklet et helt fantastisk musikk- og kulturliv. Samtidig er Oslo den byen Norge som har vært hardest rammet av korona. Derfor tenker jeg: Vi må få frem flere og nye Oslosanger, for å vise mer av denne fantastiske, blomstrende byen!

I 2024 er det 400 år siden en ødeleggende brann bidro til at Oslos sentrum ble flyttet fra Gamlebyen til Kvadraturen. Samtidig skiftet byen navn fra Oslo til Christiania. I 2024 er det 100 år siden byen fikk tilbake sitt navn: Oslo. Tenk om vi kunne få 1000 nye Oslosanger på listen til da? Tenk om vi årlig fremover kan ha en kåring av årets beste, nye Oslosang? Tenk om vi kan ha en gedigen feiring allerede i høst, der vi spiller Oslosanger for hverandre og kan feire at vi endelig kan treffes igjen? Tenk om vi kunne fått samtlige atten sanger i klokketårnet på Rådhuset til å spille kun Oslosanger? Da håper jeg definitivt at “En Oslodag” ville vært den første. Syng med på refrenget:

Hver eneste dag er en Oslodag,
for alle som elsker vår by.
Hver dag kan vi gledes i årets jag,
ved fjorden i åsenes ly.
Vi velger en dag til å hylle ditt ry,
men neste dag smiler du til oss på ny.
Hver eneste dag er en Oslodag,
for alle som elsker vår by.

Gratulerer med dagen, og morgendagen, og dagene etter der.

For: Hver dag er en Oslodag!