Da jeg vokste opp lærte jeg at det ikke var så pent å lyve. Jeg lærte også at det ikke er så pent å tråkke på de som ligger nede.

Dette bildet følger regjeringens pressemelding, etter pressekonferansen 13. desember.

For en uke siden forsto jeg at regjeringen har gjort begge deler. Da kom det et svar fra Trygves kollega i regjeringen, Kommunalministeren, på et skriftlig spørsmål fra Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V). Ola etterlyste pengene som ble lovet før jul.

Svaret bryter tvert med løftet Trygve ga til næringslivet 13. desember. Det bryter også med hva Stortinget vedtok 24. januar. Svaret vitner også om mangel på respekt og forståelse for noen av Norges viktigste næringer; serveringsstedene, møteplassene, hotellene, de lokale kulturhusene. Fordi svaret var at pengene ikke var nødvendig lenger. Hva behager?

På søndag er det tre måneder siden regjeringen sto på talerstolen og sa vi måtte stenge ned Norge igjen, for tredje gang siden pandemien brøt ut. Fortsatt er det knapt kommet noen penger ut til næringslivet. Samtidig er alle avgiftsutsettelser avlyst, og Skatteetaten er i full gang med å inndrive utsatte skatter og avgifter. Der er det nulltoleranse for forsinkelser. Renter og gebyrer kommer umiddelbart, og jeg hører triste historier om hvordan bedrifter får konti sperret og trusler om tvangsfullbyrdelse.

På søndag er det tre måneder siden Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kom med sine første løfter, om kraftfulle tiltak for å hjelpe næringslivet og de som ville bli hardt rammet. Ett av løftene var én milliard kroner i kontantutbetaling til bedrifter rammet av nedstengningen, via kommunene.

På søndag er det tre måneder siden regjeringen mente de måtte stenge ned den viktigste omsetningsperioden for mange bedrifter, perioden som skulle kunne redusere tidligere underskudd og også sikre et overskudd bedriftene kunne tære på frem til sommersesongen igjen kunne komme i gang.

På søndag er det tre måneder siden vi igjen opplevde politikere, med mangel på forståelse for hvordan næringslivet fungerer.

«Kraftfulle tiltak» var mantraet vi alle kunne høre og lese i mediene. Det var tydelig at en kommunikasjonsrådgiver hadde vært inne i bildet og sagt litt sånn som «Husk, kjære statsråder. Sier dere alle det samme mange nok ganger vil alle der ute til slutt tro det er sant!»

Vi ser alle nå i ettertid at det var løgn.

På søndag er det tre måneder siden løftene ble gitt om å hjelpe næringslivet, og fortsatt er knapt noe penger fra kompensasjonsordninger eller lønnsstøtte kommet ut til de som ble rammet. Joda, det kom ut litt penger før jul, etter press på Stortinget. 208 millioner ble sendt ut, vedtatt allerede i fjor sommer. Ytterligere 500 millioner ble også sendt ut til kommunene, presset frem av opposisjonen under nysalderingen av fjorårets statsbudsjett.

Så vedtok altså Stortinget 24. januar å utbetale den siste halve milliarden. For en drøy uke siden svarte altså regjeringen at det ikke lenger var nødvendig.

Svaret provoserer. SMB Norge mente at nedstengningen før jul faktisk var lovstridig, og varslet massesøksmål. I ettertid kan det helt klart virke slik. Derfor virker det uforståelig at regjeringen mener det er helt greit å frata en enorm næring store deler av inntektsgrunnlaget, for deretter å hevde næringslivet ikke trenger kompenseres for det. Har vi en regjering som er næringslivsfiendlig?

De næringene jeg ramset opp over er en del av det som ofte kalles Reiselivsnæringen. På landsbasis representerer dette 170 000 årsverk, og en verdiskapning på 130 milliarder kroner. Dette er en næring som representerer over 7% av sysselsettingen. Samtidig er det næringen med de laveste lønningene.

Det er næringen som er viktigst i å inkludere mennesker i arbeidslivet, i å bygge innenforskap. Det er en næring som er viktig i å gi unge og andre muligheter til jobb. Det er en næring som ønsker og trenger flere til velge den. Det behøves godt vertskap til alle møteplassene. Denne næringen skaper møteplassene, og det behøves godt vertskap.

Derfor blir jeg provosert av at Trygve og hans regjeringskolleger lyver, bryter avtaler og løfter, og ikke tar det ansvaret de er valgt til å ta.

Husk, Trygve, at løftebruddene dine går utover de vanlige folka du og de andre i regjeringen gikk til valg på å hjelpe.

Skam deg, Trygve!