Bydel Null

Oslo har 15 bydeler, står det å lese på Oslo Kommunes hjemmesider. Men, en bydel glimrer med sitt fravær på listen og i kartet: Oslo sentrum, bydel null.

Det er interessant å lese hvordan det i diskusjoner om byplanlegging for Oslo sentrum - og initiativet for et sentrum stadig mer fritt for privatbiler - stadig vises til f.eks. Barcelona og "Superblocks". Superblocks handler om at flere kvartaler går sammen og begrenser trafikken inne i "superblock" til kun å gjelde de som bor der. Og da utelukkende i ganghastighet. Men, ett poeng glemmes så alt for lett: I Barcelona bor det mye folk i disse kvartalene. I Oslo sentrum bor det knapt noen. Mens det er beboerne som tar tilbake gatene i Barcelona, hvem skal ta tilbake gatene i Oslo sentrum?

Det er ikke helt "null" mennesker som bor i Oslo sentrum, akkurat. På Byplan vises det til tall fra januar 2015, og det hevdes der at befolkningen var på 1.063. På Wikipedia har de delt inn Oslo sentrum i litt ulike roder, og da ser det ut til at det bare bor 945 mennesker der.  Det er en fin økning fra 2000, men uansett ikke nok til å kunne ha noen egen bydelsadministrasjon. Samtidig viser Oslo Kommunes egen statistikkbank at det i 2017 bor 17.494 mennesker i Sentrum. Hvor bor de, og er ikke dette da nok til at sentrum kunne trenge en egen bydelsadmistrasjon?

Mesteparten av området innenfor Ring 1 regnes i dag av de fleste som en del av Oslo sentrum, men en del av områdene rundt regjeringskvartalet er en del av Bydel St.Hanshaugen. Tjuvholmen og Aker Brygge beskrives også som en del av Oslo sentrum, men tilhører Bydel Frogner. Bjørvika-området er også det nye CBD (Commercial Business District) av Oslo sentrum, men alle som flytter inn der sogner til Bydel Gamle Oslo. Det skulle ikke forundre meg om statistikkbanken til Oslo kommune tar med disse i sine tall. Mer dyptpløyende analyser i disse tallene har Asplan Viak, SLA og Grape Arkitekter gjort, i sitt prosjekt "Oslo 100.000". 

Dog, selv om sentrum skulle få sin egen administrasjon betyr det lite for det faktum at det ikke bor nok folk i sentrumsgatene der parkeringsplassene fjernes og de skal stenges for trafikk. Hvem skal da ta tilbake gatene, slik som i Barcelona, annet enn kanskje de som driver næringsvirksomheten sin der? 

Forrige uke var jeg en tur på Rådhuset og presenterte mitt "Gateplansinitiativ for Oslo sentrum" for et par av Byrådsavdelingene. Gateplansinitiativet er et innovasjonsprosjekt, som i korte trekk handler om å å ansvarliggjøre, inspirere, organisere, stimulere og motivere alle de som driver i førsteetasjene i Oslo sentrum til å ta et sterkere eierskap til gaten utenfor og nabolaget de er en del av. 

Dette er det femte initiativet for å organisere Oslo sentrum på de siste 25 årene. Det første initiativet kom i 1995, da Odd Einar Dørum og Bjørn Rønneberg først forsøkte å ta opp dette med en egen bydelsadmistrasjon. Dog kom det ikke til politisk behandling. Så kom et nytt initiativ i 2000, da Per Jæger fikk startet opp Hovedstadsaksjonen. Dette samarbeidet mellom staten, kommunen og det private næringslivet endte med at rundt NOK 475 millioner totalt ble investert i oppgradering av Oslo sentrum til Unionsjubileet i 2005. Så kom et nytt initiativ i 2011, der det faktisk ble vedtatt i Oslo Bystyre å etablere et sentrumsutvalg for Oslo. Samtidig gikk flere av kjøpesentrene sammen og startet "Mer i Oslo Sentrum", som senere ble til "Oslo Sentrumssamarbeidet" (OSS). OSS handlet om å etablere et trepartssamarbeid og få på plass en sentrumsledelse for Oslo. Og så er det da altså Gateplansinitiativet.

Tilbakemeldingen fra politisk hold på Rådhuset var i møtet 6. desember at det er svært positivt at næringslivet i Oslo ønsker å jobbe bedre sammen, og at det er bra for Oslo om det private og offentlige kan jobbe enda bedre sammen. Derfor vil det bli positivt mottatt om de sentrale organisasjonene i Oslo kan gå sammen og være konkrete i sitt initiativ.

Nå er det snart bare 12 måneder til Oslo offisielt er Europas Miljøhovedstad, Tenk om vi kan bruke 2018 til å lage gode historier og flotte bilder, som viser Oslos gater fulle av mennesker og liv. Tenk om vi kan vise gater der bilene viker for gående, syklende, sittende, lekende, handlende og glade mennesker. 

Bydel Null kan bli Bydel O, en bydel hele Oslo er stolte over!

10 tips for god butikk i sentrum

På mine runder rundt i sentrumsgatene møter jeg mange dyktige butikkdrivere, men noen ganger ser jeg også at det er noen enkle grep som flere kunne være tjent på å tenke gjennom. Her gir jeg 10 enkle råd.

Foto: Einar Aslaksen, av 3. etasje i YME, en av Oslos mest spennende konseptbutikker.

De små, unike sentrumsbutikkene i Oslo er nødt til å bli flinkere til å dyrke egne fordeler og styrker. Ikke bruk ressurser på å sette ned prisene, bestille varer du kan selge billig, eller putt penger i å markedsføre en dag som Black Friday. Det er en dag alle andre — og spesielt de store kjedene og netthandelsaktørene — bruker mange flere millioner enn deg på å markedsføre. Det er derimot noen enkle ting du kan gjøre, som du må passe på å ikke glemme:

1. Vær oppdatert på nettet

Å være på nettet med butikken din betyr ikke at du må ha nettbutikk. Men, alt for mange glemmer å oppdatere kontaktinformasjonen, enten det er på eget nettsted eller i sosiale medier. Det er veldig dumt, fordi kunder bruker nettet aktivt i å søke før de besøker butikkene. I dag er førsteinntrykket ikke fasaden ut mot gata, men hvordan du fremstår på nettet. Det koster så lite å gjøre dette mer attraktivt, og det koster fryktelig lite å oppdatere informasjonen slik at du kommer opp kjapt i et Google-søk.

”You never get a second chance to make a first impression”

2. Utvid åpningstidene

Når jeg vandrer rundt i sentrumsgatene i Oslo blir jeg stadig overrasket over at det er butikker som åpner klokka 11 og stenger klokka 17 på hverdager. Og at de også stenger klokka 15 på lørdager. Lørdagen er den store handledagen i sentrum, og med slike åpningstider sender du et signal om at du ikke er så opptatt av nye kunder. I sentrum bør kjernetiden ligge på 10 til 18 på både hverdager og lørdager. Opp mot jul bør du i tillegg vurdere å utvide til 19 på lørdager, og selvsagt 14 til 18 på de tre siste søndagene før jul.

3. Fokuser på kundeservice

Noe av det mest grunnleggende for en vellykket sentrumsbutikk er hvordan hver eneste kunde møtes og behandles på. En liten sentrumsbutikk kan ikke konkurrere med kjedene eller nettbutikkene på pris, og nettopp derfor blir verdien av det personlige møtet alfa og omega for å lykkes. Dette er kritisk for deg. Sørg for å snakke med de ansatte ofte om dette, gi råd og tips om hvordan de skal se alle som kommer inn, hilse på hver enkelt besøkende, og alltid spørre om det er noe de kan hjelpe dem med. Selv om besøket ikke handler, så skal han eller hun gå ut av butikken og tenke ”Hm. Her var det hyggelig. Jeg skal komme tilbake!”

1. september 2017 åpnet Norwegian Rain, T-Michael og Modern Tribute en unik butikk inne på Paleet.

4. Gå motsatt av de store

Som en enkeltstående faghandelsbutikk eller spesialbutikk i sentrum vil du aldri kunne konkurrere med de store kjedene eller netthandelsaktørene. Når de store satser på Black Friday, Single’s Day, Cyber Monday, hyppige salg, osv. så kan de gjøre det fordi de har en annen forretningsmodell og forhandler med leverandørene om helt andre betingelser enn det du kan. Da må du tenke smart og annerledes, som samtidig gjør at det du holder på med kommer bedre frem. Er du spesialbutikk snakker du om spesialområdet ditt, ikke om rabatter. Rabatter og store avslag er det siste verktøyet i verktøykassa.

5. Fortell hva ting koster!

Selv om du ikke skal hoppe på rabattsirkuset må du snakke om pris. Viser du tydelig hva produktene koster viser du også selvtillit og tro på det du holder på med. Noe av den mest grunnleggende feilen mange butikker gjør er at de gjemmer bort prisene. Folk ønsker å vite hva ting koster. Raskt. Det er dårlig kundeservice å ikke fortelle det med en gang. Og så kan du heller raskt komme i gang med å snakke om produktet og produktets kvaliteter.

6. Gå sammen!

I alt for stor grad opplever jeg at butikker og aktører på gateplanet ikke snakker godt nok med hverandre i nabolaget. Organiser dere, enten gjennom å møtes eller å ha en lukket gruppe på Facebook. Begynn i det små, og så kan dere begynne å snakke om aktiviteter dere kan gjøre sammen, og initiativ dere kan ta for å gjøre gata eller området bedre og mer attraktivt. Er dere organisert vil gårdeierne også lettere komme på banen og kunne bidra til å støtte aktiviteter. Flere gode aktiviteter som gjør området attraktivt er smart og lønnsomt.

Et utdrag fra Prinsens gate: Livid Jeans, brødrene Emil og Alexander foran F5 Concept Store, og Rag & Bone.

7. Feire naboen!

Hvis nabobutikken gjør noe smart, får skryt, oppnår gode resultater, eller at det rett og slett skjer noe hyggelig — vis at du verdsetter det! Som regel vil dere i gata være hverandres beste støttespillere, og alle trenger anerkjennelse. Det koster så lite å stikke inn døra og gi litt ros. Og så vil du da garantert få litt ros tilbake. Og du skal aldri undervurdere hva godt som kan komme ut av litt ros!

8. Bruk sosiale media riktig

Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men om du deler aktiviteter, bilder eller historier; husk alltid å svare på respons. Vær inkluderende, fortell gode historier, skap positive bilder og lyst til å besøke dere. Du trenger heller ikke være på alle plattformer. Det forventes nok i 2017 at butikken din er på Facebook, derimot. Og så kan Instagram også fungere veldig bra som kanal for å dele bilder. Pass bare på at du ikke bruker plattformene som ”reklameplakater”. Ikke del leverandørbilder eller kampanjer! Du MÅ være personlig i sosiale media, også for butikken din.

9. Gjør kundene til ambassadører

Snakk med kundene, bli kjent med dem, fortell dem historien om dere, og be dem gjerne om å dele historier eller bilder om det dere driver med. Det er mulig du tror selfies er skikkelig tullete, men folk elsker bilder av folk. Snakk med dem om dette, få dem til å bli glad i deg, å skjønne at det du driver med har en verdi. For det har det. Kundene må forstå at den sentrumshandelen alle er så glad i også krever at folk

10. Gi kunden en grunn til å komme tilbake

Når kundene går ut av butikken, fortell dem om noe som skjer frem i tid — enten det er i butikken din eller i nabolaget. Fortell dem dersom du venter inn noen nyheter, eller om det er en aktivitet som skal skje. De er jo allerede gjort til ambassadører, ikke sant, så ved å gi dem en grunn til å komme tilbake blir de enda gladere i deg. Og så er det ”good for business”. Dine beste salg er de du gjør til kundene du allerede har!

Foto: Calle Huth av Tom Wood, midt i Prinsens gate.

Heller Grønn Fredag enn Black Friday

IKEA har trukket seg fra Black Friday, og det finnes enkeltaktører som gjør hederlig innsats for å markedsføre egne fortrinn og ikke bare bruker rabatter ukritisk. Bergans er en slik aktør, og flere bør lære av Bergans.

Slik annonserte Bergans i Aftenposten søndag før Black Friday.

Joda, hysteriet er i gang igjen. Black Friday, Black Friday Weekend, Black Friday, og så er vi over på Cyber Monday, og vi kjører på — rett etter at vi også har innført Single’s Day i Norge. Alt handler om å selge mer. Og kjøpesentre, kjeder og butikker slenger seg med, fullstendig ukritisk. Heldigvis finnes det unntak, og nå ser vi kanskje at det kan kanskje kan bli en kraft som tar avstand fra dette?

Misforstå meg rett: Handel er bra, viktig, og bærekraftig. Samfunnet trenger at vi har sunne mekanismer for handel. Handel gir unge sin første arbeidserfaring, og er den viktigste verdiskaperen i samfunnet. Handel sikrer velferd for alle. Men, handel som stimulerer til økt kortsiktighet, som ikke skaper lønnsomhet, og som øker skjevhetene i samfunnet er noe vi må bekjempe. Black Friday er en dag som stimulerer til usunt forbruk, om det ikke begrenses til å gjelde de som kan drive med dette. Det er også grunnen til at flere og flere tar avstand fra denne dagen.

Hysteriet utenfor Norwegian Outlet under Black Friday i 2016.

I en perfekt verden hadde det ikke vært nødvendig med salg. Da hadde alle kunnet produsere sine varer med de rette kalkyler, og solgt alt på markedet til en pris som er konkurransedyktig og som også sikrer både produsenten og underleverandører en rettferdig inntjening. Da hadde alt hatt en pris, og vi hadde betalt denne prisen fordi vi mener det er verdt det. Men, slik er ikke verden.

Innen mote- og tekstilindustrien er det flere sesonger i løpet av et år. Når noen bommer på en kolleksjon, eller har for mye av en vare når sesongen er over, kommer det på salg. Eller så sendes de gamle kolleksjonene ut til ”Outlets”, som oftest langt utenfor bysentrene. Dette har lenge vært moteindustriens mekanisme for å beskytte merkene sine, og svært vanlig i USA. I Norge fikk vi vår første Outlet på Vestby, tilbake i 2010. Det var også Norwegian Outlet som innførte Black Friday til Norge, og vi kunne se de første bildene av hysteriske køtilstander i mediene. Klær ble slengt ut fra taket, og enkelte produkter ble også solgt for priser det knapt er mulig å tro. Men, det er da viktig å tenke på at dette er varer der produsenten allerede har tatt et tap. På Norwegian Outlet handler uansett om varer som allerede er billige, så da er det kanskje naturlig at de har Black Friday? Uansett, Norwegian Outlet ble i august i år solgt for 1,1 milliarder kroner, noe gründeren Ådne Søndrål personlig tjente 115 millioner kroner på.

Og så har netthandelskjedene slengt seg på denne dagen til fulle, og nå er det de store elektroaktørene som sterkest markedsfører Black Friday. Både Elkjøp og Power har aktiviteter og tilbud hver dag, opp mot Black Friday. Og det samme gjelder de fleste netthandelsaktørene. Elkjøp anslår at de vil omsette for rundt 1 milliard denne dagen. Og i år har Virke anslått at den totale omsetning på Black Friday vil havne på 3,4 milliarder kroner, og være ny rekord.

Men, hvor er logikken i at kjøpesentra, varemagasiner og sentrumsbutikker — som driver en helt annen type handel — kaster seg på og bare kopierer Black Friday rått? Hvor er bærekraften i at de ikke heller utvikler konsepter som handler om hva deres kjernevirksomhet handler om? Hvor er logikken i at kjøpesentrene allerede i slutten av oktober begynner å markedsføre en gigantisk salgsdag i slutten av november, som beviselig har ført til at julehandelen har blitt mindre lønnsom for butikkene sine?

Heldigvis finnes det unntak, og det finnes håp. IKEA har allerede fått mye positiv oppmerksomhet, etter at de i år har besluttet at Black Friday har gått for langt og at de nå ønsker å ta avstand fra det kjøpehysteriet dagen representerer. De har derfor i år innført Strammedagen.

Etter noen års deltagelse på Black Friday tok IKEA i 2017 avstand og arrangerte Strammedagen.

Og så ser vi nå annonser på Aftenposten.no (under) fra Bergans, der de markedsfører Grønn Fredag. Bergans har allerede tatt et ansvar for bærekraft, for at de er opptatt av kvalitet gjennom hele verdikjeden. Dette er viktig for dem, i å kommunisere at produktene holder en kvalitet som forklarer en pris som ligger høyere enn det du betaler i en billigkjede.

Derfor er det også veldig klokt å gå ut på den måten de gjør her. Om de ikke får voldsomt med besøk og omsetning denne dagen markerer de i det minste at Bergans som merkevare holder høy kvalitet og høye etiske standarder. Et annet prisverdig forsøk er EGER sin kampanje ”Give Back Friday”.

Her sier EGER at de vil gi deler av sin omsetning denne dagen til Frelsesarmeen. Utfordringen er at ”deler av sin omsetning” skaper usikkerhet hos forbrukerne, slik at det nok ikke får noen effekt verken på omsetning eller omdømme. Til sammenligning gikk Patagonia i fjor ut og sa at de ville gi 100% av sin globale omsetning, både fra nett og i butikk, til miljøvernorganisasjoner. De trodde de ville måtte gi 2 millioner dollar, men endte med å omsette 10 millioner. All omsetning donerte de videre, og gikk samtidig ut og oppfordret næringsliv verden over til å donere 1% av sin omsetning til organisasjoner som jobber for en bedre verden.

Vi trenger fremover flere aktører som IKEA, som Bergans, som EGER, som tør å ta et ansvar om å gjøre denne dagen til noe som er bedre for alle. Vi trenger Grønn Fredag. Og, så bør alle som ivrer for de små og spennende sentrumsbutikkene ta et initiativ for å løfte sentrumshandelen.

Kanskje vi kunne fått Small Business Saturday til Norge, som feires storstilt lørdagen etter Black Friday? Førstkommende lørdag åpner julegatene i Oslo sentrum. Det er uansett en fantastisk dag i sentrum, og verdt et besøk!

Denne kronikken ble også publisert i Tekstilforum og i Retailmagasinet.

"Vi må tørre å tenke stort nok"

Dette sa Bjørn Kj. Haugland, Chief Sustainability Officer i DNV GL på hans innlegg under Kick-off for Urban Future konferansen som skal foregå i Oslo fra 22. til 24. mai 2019. Det er bare halvannet år til.

Han var overhodet ikke alene om å si dette. Både Antoni Vives (fra the City Transformation Agency i Barcelona), Frode Hvattum (fra Ruter), og Gaute Hagerup (fra Innovasjon Norge) snakket varmt om at vi i prat om planer, reguleringer og digitalisering ikke måtte glemme det menneskelige aspektet i transformasjonen av byene.

“You always need to keep in mind who the client is”, sa Vives. Det handler ikke om en rekke teknologiselskaper eller kommunale etater, men om brukerne. Hva er de opptatt av? Hvem er de? Hva er behovene deres? Hva ønsker de? Hvordan kan ny teknologi og digitalisering hjelpe dem? “Do not think about what you will sell, but what they want”, sa han høyt, raskt og energisk på sin spansk-katalanske engelsk.

Gaute Hagerup, som er Global Manager for Smart & Social Cities i Innovasjon Norge, var også tydelig på at i slike transformasjoner må de politiske myndighetene gå foran og stimulere til økt privat og offentlig samarbeid. Det er kun gjennom politisk vilje og støtte at slik innovasjon virkelig kan skje. Siden jeg satt der og bare denne uken hadde levert inn mitt eget forslag til Byrådet er det klart at jeg hoppet opp etterpå for å snakke mer med ham.

Hele kick-offet ble åpnet av Byråd for Byutvikling, Hanna Marcussen. Hun avsluttet sin innledning med bildet over. Det som er interessant å nevne i denne sammenhengen er at det bylivet hun er så stolt av å vise frem her er begge et resultat av private initiativ. Den brede Karl Johans gate med bredt fortau mot Spikersuppa er resultat av Hovedstads-aksjonen frem til 2005, drevet frem av noen få ildsjeler. Sommerserveringen til høyre er drevet frem av meg selv, men også på bakgrunn av bred politisk støtte. At den så dagens lys første gang skyldes en diskusjon foran Spikersuppa mellom meg og daværende Byråd for Miljø og Samferdsel, Ola Elvestuen. Han sa “kjør”. Senere har også Byråd for Byutvikling, Hanna Marcussen, også støttet tiltaket. Hvert eneste år har det vært en iherdig kamp å kunne få det til. Derfor er det viktig at det må gis politisk støtte og poltisk mot til å tørre å ta beslutninger, til å tørre å skjære gjennom. Kun da vil grenser sprenges og store ting kunne skapes.

Om noen måneder skal Urban Future avholdes i Wien, og i mai 2019 skal den avholdes i Oslo. Rundt regnet 2.500 mennesker fra hele Europa kommer til Oslo for å lære av hvordan Oslo jobber for en grønn by.

Hadde det ikke vært morsomt om det da også var et case på konferansen, som viste hvordan Oslo Kommune ga støtte til et grasrotengasjement - et virkelig flott “bottom up” tiltak som evnet å samle butikkdrivere, kafeeiere, start-ups, sosiale entreprenører, arktikekter, beboere, kulturaktører og andre til å skape bærekraftighet og liv i Oslos sentrumsgater? Og kanskje vise en fantastisk transformasjon av Kvadraturen?

Jeg er klar til å bidra!

Alea iacta est.

Gateplansinitiativet for Oslo sentrum

“Nok prat”, skriver jeg her. Det har vært mange kronikker og debatter om Bilfritt Byliv de siste par årene. Både fra meg og andre. Nå er det på tide å gjøre noe. Derfor har jeg denne uken sendt inn et konkret løsningsforslag til Oslo Kommune: Et gateplansinitiativ for Oslo sentrum. Jeg foreslår å starte med Kvadraturen.

For litt tid tilbake skrev jeg en kronikk om at Oslos største problem er at Oslo ikke har et problem. Det går egentlig alt for bra i byen. Dette misforsto Byråden meg litt på, og skrev da sin ”Just do it”. Det tenkte jeg var greit å besvare, som jeg gjorde og skrev ”Let’s do it”. Samtidig har jeg da også fremmet et konkret forslag denne uken, som handler om et initiativ for å skape en mye sterkere medvirkning og engasjement av alle de tusen som jobber og skaper byliv i Oslos førsteetasjer.

Byråden var litt for lettvint i sitt kronikksvar til meg, syns jeg. Hun mente det private næringslivet selv måtte samle seg, om hva de vil og ønsker. Hun har forsåvidt et poeng. Men, jeg er også av den oppfatning at når det er en politisk beslutning å gjennomføre en enorm transformasjon av Oslo sentrum - på rekordtid - så setter det også høye krav til planlegging, kommunikasjon, organisering og engasjement. Kulturaktører, butikker, gårdeiere og næringsdrivende i Oslo heier i realiteten på et sentrum der bilene må vike. Det er bra for alle, så lenge byen fortsatt oppleves å være tilgjengelig og attraktiv. Men, for å få gjennomført en slik transformasjon så raskt må vi jobbe sammen om det, både offentlige myndigheter og private aktører. Det har vi hittil ikke gjort godt nok. Og, her bør da Oslo Kommune ta et sterkere initiativ og lede an.

Gateplansinitiativet handler i korte trekk om å starte med ett av de tretten delområdene av Oslo sentrum, identifisert i Handlingsplan for Økt Byliv: Kvadraturen. Få kartlagt samtlige aktører på bakkeplanet, etabler en modell for dialog og kommunikasjon (gjerne med bruk av ny teknologi), gjennomfør konkrete og enkle tiltak etterlyst av dem (og gjerne skapt og unnfanget av dem), og bered så grunnen for en varig organisasjonsform for å sikre økonomi, langsiktighet og forutsigbarhet for området. Når så det er løst for Kvadraturen kan arbeidet og erfaringene overføres til de andre tolv delområdene. Mitt håp er at dette kan føre til en ny måte for det private og offentlige å jobbe sammen på.

Utenfor Sentralen finnes ett av de seks pilotområdene for Bilfritt Byliv. Her er utekontorer.

Dette initiativet er et resultat av gode innspill og en rekke samtaler - med ulike aktører, foreninger, ildsjeler, næringsdrivende, kulturaktører, osv. Felles for alle er et sterkt engasjement for Oslo sentrum, og ønske om større medvirkning og det beste for byen. Mandag denne uken ble da omsider et løsningsforslag – Et gateplansinitiativ for Oslo – oversendt Byråd for Byutvikling og Byråd for Næring og Eierskap. Forslaget er også oversendt Plan- og Bygningsetaten, som nylig har fått ansvaret for Bilfritt Byliv.

NHO har etterlyst et slikt initiativ lenge, og både Kvaraturforeningen og Strøksforeningen Studenterlunden støtter også initiativet. Det gjør også aktører som Sparebankstiftelsen og en rekke enkeltaktører i Kvadraturen. Oslo Handelsstands Forening har lenge ivret for en sterkere sentrumsorganisering i Oslo, og vil støtte dette dersom det blir en realitet. Så er det også min overbevisning at gårdeierne vil komme med, så snart de ser hva vi kan få til. De vil også se at de har alt å vinne, fordi økt attraktivitet for områdene vil gi økte leiepriser - og mindre ledighet.

Samtidig får jeg i dag oversendt kopi av en rapport, utarbeidet av Rambøll og Urgent.Agency på oppdrag for Bymiljøetaten og DogA. Rapporten ”Reprogramming the City: Norge_Kvadraturen” kom i går, og sier blant annet:

”Det tar tid å gro frem en særegen stedskarakter. Midlertidighetstiltak igangsatt av det offentlige er ikke nok til å skape byliv. Energien må også komme nedenfra – vi må bygge videre på det som allerede er her!” 

Samme rapport kommer også med fire konkrete anbefalinger: 

1. Få på plass en City Manager for Kvadraturen.
2. Etabler et ”one stop interface” med kommunen. 
3. Etabler et Kvadraturen nettverk, og 
4. Aktiver ubrukte rom og ressurser. 

Dette samsvarer i svært stor grad med de anbefalingene og løsningene jeg også har fremmet i Gateplansinitiativet. Samtidig ser jeg at en løsning og organiseringsmodell for Kvadraturen bør kunne videreføres til de andre områdene i Oslo sentrum også.

I 2019 er Oslo Europas Miljøhovedstad. En by der folk elsker å gå og oppholde seg er god klimapolitikk. Vi trenger ikke alltid dyre gatemøbler eller omfattende investeringer for å skape et levende byliv. Byliv kan skapes raskere enn vi tror, ved at de som driver selv får verktøyene til å skape det.

Nå har vi pratet lenge nok, Oslofolk. Skal vi komme i gang, snart?

Kronikken ble publisert både hos VårtOslo og hos Estate Nyheter.

Ønsker du å vite mer om mitt løsningsforslag hører jeg gjerne fra deg. Send meg noen linjer på oystein@aurlien.no eller ring 93202156.