Hvem bryr seg egentlig om hvordan det går i sentrum?

Da er endelig tallene for sentrumshandelen i Oslo 2018 presentert, og jeg er lettet over å se hvor godt det faktisk har gått i året som gikk. Totalt sett. Samtidig er det mange tegn som tyder på at det blir stadig tøffere å drive butikk fremover. Får sentrumsbutikkene støtten de trenger?

Paradegaten for Oslo Sentrum, Karl Johans gate, siste søndag i mai 2019. Burde søndagene bli handledager i sentrum?

Hvert år, rundt disse tider, presenterer Institutt for Bransjeanalyse sin Osloanalyse. Dette er en omfattende analyse av omsetnings og sysselsettingstall i Oslo, brutt ned på bransjer og bydeler, hentet fra Statistisk Sentralbyrå, utført på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening. Jeg har tidligere referert til Osloanalysen, blant annet som tilsvar til en rekke innlegg og bastante uttalelser høsten 2018 om hvor dårlig det sto til i Oslo sentrum. Tallene fra Osloanalysen nå bekrefter det jeg skrev i fjor, og viser altså at enkeltes dystre spådommer slo feil.

I korte trekk viser altså tallene at den totale butikkhandelen i Oslo sentrum økte med 2,1% i 2018, mot en økning på 2,2% for hele Oslo. For landet som helhet var det en økning på 1,6% i 2018. Dette er relativt sett strålende nyheter for Oslo, gitt forventningene (og om du tenker at omsetningsvekst er en god ting, selvsagt). Det kan være greit å nevne at denne veksten sikrer jobb til rundt regnet 6 000 mennesker, mange av dem unge som får sin første arbeidserfaring med å jobbe i en butikk. 

Oslo sentrum er den bydelen med desidert størst butikkomsetning i Oslo. Omsetningen er på nesten 9,6 milliarder kroner (m.v.a. er ikke med i tallene), og legger du til omsetning i litt andre typer tjenester og servering ender du på hele 14,5 milliarder. Og dette er ikke omsetning som kommer fra de mellom 1000 og 1500 menneskene som er registrert som bosatt i sentrum, men fra veldig mange mennesker som reiser inn og ut av sentrum. I tillegg til de 6 000 ansatte i butikkhandelen (og de nesten 5 000 som jobber i serveringsbransjen) er det ytterligere pluss minus 55 000 mennesker som har sin arbeidsplass i de mange kontorene i sentrum. Og så er det alle turistene, da. De er mange, og de omsetter for mye!

Per Gunnar Rasmussen (IBA) presenterer Osloanalysen hos OHF, for 30. gang.

Det Osloanalysen ikke forteller er hvor veksten kommer fra. Kommer sentrumsveksten fra Oslofolk eller fra turistene? VisitNorway har akkurat kommet med tall som gir litt indikasjoner på turistomsetningen. For Oslo og Akershus var turistomsetningen fra norske turister i 2018 på 9,7 milliarder kroner, og fra internasjonale turister 4,3 milliarder. Akkurat hvor mye av denne omsetningen som skjer i Oslo sentrum er uklart, men det er liten tvil om at den er omfattende. Det er også liten tvil om at det de siste årene er en eksplosiv vekst i turisme til Oslo, som mange selvsagt er veldig stolte av. Med god grunn. Vi har alle en by som vokser og utvikler seg enormt, og som alle i Oslo må og bør være stolte av.

Men, og det er et stort «men»: Situasjonen kan forandre seg radikalt, og fort. Allerede nå, de første fire månedene av 2019, viser tall fra Kvarud Analyse at kjøpesenteromsetningen i Oslo sentrum er negativ, mens den er positiv for resten av Oslo. Næringsmeglere forteller at leieprisene for gode butikklokaler i sentrum har falt betydelig. Flere av de store aktørene, som signerte leiekontrakter for 2-3 år siden merker nå tøffere tider. Og, når de to eiendomsutviklerne bak Økern Sentrum (Steen & Strøm og Storebrand) nylig fortalte at kjøpesenterplanene der var skrotet, så var dette et tydelig tegn på skiftet vi ser. Markedet for “kjøpesenter” er borte. Retailere er mye mer skeptiske til å signere nye kontrakter. Det er ikke lenger økonomi i retail, slik det var for bare få år siden. Vekststrategiene har blitt erstattet av konsolidering og omstrukturering. På sett og vis er dette også positivt, fordi da kan vi også se at Økernprosjektet kommer på rett kjøl igjen. Bra for Økern og bra for Oslo. Markedet fungerer.  

Oslos sentrum er innenfor Ring 1, og der kan det virke som om det ikke er det samme samarbeidet mellom gårdeierne som det er på Økern. Årsaken er enkelt og greit økonomi. Det er for så vidt ikke noe galt i å være kommersiell og ha et økonomisk fokus. En av de tre grunnleggende dimensjonene i begrepet «bærekraft» er nettopp økonomisk bærekraft. Er det ikke lønnsomhet er det ikke bærekraftig. Likevel er det underlig å oppleve at Gårdeierforeningen Byfolk - som ble etablert etter det store spleiselaget «Hovedstadsaksjonen» frem til 2005 - ikke er mer på offensiven i initiativ for å utvikle byen, ta initiativ, og dyrke samarbeid og innovasjon i sentrum. 

Det er gårdeierne som setter leiebetingelsene, enten det er med butikker, gallerier, kafeer, barer, restauranter, biblioteker, kulturhus, opplevelsessentra, co-working spaces, showrooms, eller hva som enn nå kommer av nye konsepter. Det burde være i gårdeiernes interesse å gjøre alt i deres makt å bevare det som skaper sentrumsidentiteten - de litt rare butikkene, de små kafeene, det du ikke finner på et kjøpesenter utenfor Ring 1. Det burde være i gårdeiernes interesse å ønske å utvikle byen, sammen med både kommune og leietakere. Det krever innsats, samarbeid, vilje, ambisjoner, og selvsagt finansiering. 

Min utfordring går derfor til deg, Carl Erik Krefting. Du er styreleder i Gårdeierforeningen Byfolk, og en betydelig utvikler av Oslo og sentrum. Jeg tror du vil mer, og at du kan mer. Du kan få med deg de andre gårdeierne, til en storstilt satsing på å videreutvikle Oslo sentrum - sammen med Oslo Kommune - til den destinasjonen den bør være. For alle som bor og jobber i Oslo!

Du sitter på nøkkelen, og kan få til det meste. Du kan gå foran, bane vei, få med flere gårdeiere, og virkelig starte arbeidet med å tenke nytt, innovativt, attraktivt og spennende for denne byen - som har et så enormt mye større potensiale. En dag blir også Oslo sentrum kåret til Norges beste og mest attraktive bysentrum.

Tar du ballen, eller er det andre som må plukke den opp?

Forresten vil jeg til slutt anbefale alle å lese Ola Mæles selvkritikk til hele retail- og moteindustrien i Dagens Næringsliv i dag. Jeg har i alle år snakket engasjert og med utestemme om at sentrumshandelen er den mest bærekraftige, viktige, og miljømessig beste handelen for fremtiden. Gratulerer med verdens miljødag i dag!

Hvorfor kan vi ikke få til et skikkelig bylivssamarbeid om Oslo sentrum?

Er det Oslo Kommune? Er det etatene? Er det gårdeierne? Eller er det de mange ulike foreningene? Hvorfor er Oslo fortsatt den siste byen i Nord-Europa som ikke har satset på et felles organisert og koordinert sentrum?

Det er mange dyktige, engasjerte, offensive og innovative aktører i Oslo sentrum, som vil byen og menneskene vel. Det er også en sterk investeringsvilje i Oslo, og det er lite ledighet på næringslokaler i Oslo sentrum. Heldigvis. Og, det er foreløpig ikke så mange tomme butikklokaler å se i sentrumsgatene i Oslo. Jeg håper vi kan fortsette å skrive «foreløpig» også om ett år, da det er urolige tider der ute. 

Handelen og næringslivet i Norge er midt i en stor endringsprosess, som enkelte hevder er så stor at den kalles «Retail Revolution». Butikker som allerede setter kundens behov først vil greie seg fint gjennom denne fasen, fordi de ser på ny teknologi som nye muligheter. De ser at online og offline integreres sømløst. Ja visst er marginer under press, men de dyktige vet å snu utfordringer til muligheter. Anton Sport er en kjede som har lykkes fantastisk bra med nettopp dette, i en svært krevende bransje. De kommuniserer veldig bra med kundene sine, har sortimentet deres kunder ønsker, og har rett og slett et riktig fokus på service i butikk og leverer der til kundenes forventninger. Og da blir det slag på kassa, og lønnsom drift. Jerniakjeden er også en aktør som jeg tror vi kommer til å se mye spennende fra fremover. Sjefen for Jernia, Espen Karlsen, har gitt befriende uttalelser i det siste om hvordan mange faghandlere har seg selv å skylde på for at ting går trått: De har glemt kundene sine. 

De nye nettsidene til YME Universe. Design: Snøhetta

En annen aktør det blir spennende å følge videre er YME Universe. YME åpnet samtidig med reåpningen av Paleet (3. september 2014) og var noe helt nytt og unikt i Norge da de åpnet. Inspirert av Colette i Paris og Dover Street Market i London åpnet de noe få tidligere hadde opplevd i Norge. De var også tidlig ute med å åpne nettbutikk, der de første kundene kom fra andre siden av kloden. Nå har de nylig lansert helt ny nettbutikk, og omsetningen har økt kraftig. Samtidig er fortsatt den fysiske butikken viktig, og det kan virke som om det er tenkningen og læringen av å tenke online og offline sammen som er årsaken til at Varner nå har gått inn på eiersiden. Og Varner trenger absolutt å lære litt raskt, i det minste å dømme fra artikkelen som sto i DN Magasinet i helgen.

Så hvorfor nevner jeg disse tre, når tema for innlegget handler om manglende bylivssamarbeid i sentrum? Jo, fordi de alle er offensive og innovative representanter for bransjer som vil, bør og skal være i et fremtidig bysentrum. Men, de må også kunne gis rammevilkår for å kunne lykkes.

Når kles- og moteomsetningen i Norge falt med 3% i 2018, så får dette relativt store konsekvenser for Oslo sentrum. Tall fra Institutt for Bransjeanalyse (Osloanalysen, på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening) har i flere år vist at 44% av all klesomsetning i Oslo skjer i sentrum. Og Virke spår at trenden fra 2018 for klesbransjen vil fortsette også i 2019. Samtidig vokser turismen kraftig i Oslo, og flere eiendomsaktører har sett at det er her markedet ligger fremover. Markedet tilpasser seg, og det er slik mekanismene virker i en markedsøkonomi. Men, er det slik vi ønsker at byen skal utvikle seg? Eller ønsker vi ikke at byen først og fremst skal utvikles for byens befolkning?

Det er mange aktører som har henvendt seg til Oslo Kommune med initiativ om bedre felles markedsføring, organisering og koordinering av Oslo sentrum – også for å unngå at «Bilfritt Byliv» kun forblir et kommunalt prosjekt. Flere har ivret for bedre samarbeid, mellom kommune og næringsliv. Selv har jeg i flere år tatt mange initiativ, for bedre samhandling og organisering, for at Oslo Kommune skal forsøke å bryte ned sine egne siloer, og forsøke å invitere gårdeiere og næringslivet til bedre samarbeid. Men, det stopper opp. I Oslo Kommune sier de at næringslivet og dets organisasjoner må bli enige om hva de vil, mens næringslivet og dets organisasjoner sier de ikke blir lyttet til fra kommunens side. De får knapt svar på sine initiativ og henvendelser. Da blir det vanskelig. Som en av talerne under konferansen Oslo Urban Arena så tydelig sa: «Det er en kjent sak at det er et dårlig samarbeidsklima i Oslo. Det er mye lettere i alle andre byer.» Må det virkelig være slik, også i 2019?

Og i mellomtiden fortsetter utviklingen i markedet. Markedskreftene venter ikke på verken kommunen eller andre. Oslos befolkning fortsetter å endre sitt handlemønster, og turistene strømmer til byen og redder totaltallene. Politikerne kan derfor slippe å forhold seg til hvordan de gjennomfører sine politiske prestisjeiplaner i praksis, og etatslederne kan slippe å gjøre så store endringer med sine organisasjoner. Og så er det jo valgkamp snart, og da stopper jo alt opp.

Jeg ble fortalt noe klokt i dag, som jeg også synes er et klokt råd: “Oslo Kommune må begynne å se på seg selv som en kunde, og på eiendomsaktørene som leverandører. Først da kan vi få til et bra klima for samarbeid.”

Det er både et politisk spørsmål, og det er et ledelsesspørsmål. Hvem vil ta lederansvaret?

It's a retail transformation, Oslo. Keep up!

En liten gåtur oppover Karl Johan og sidegatene i sentrum gir beviset for alt som fortelles på konferanser og seminarer: Den fysiske butikken er ikke død. Den er bare i kraftig endring og tilpasser seg endringene i forbrukeratferd.

Denne uken presenteres Polestar 2 for første gang, på bilmessen i Geneve. Samtidig forteller de at den første Polestar-butikken i verden skal åpne midt i Oslo sentrum, i Øvre Slottsgate. Foto: Skjermdump.

Når jeg snakker med norske butikker, for eksempel i mitt foredrag “Ti råd for god butikk”, så er det første av mine ti råd “Vær på nett!”. Mitt poeng er at nettet ikke er en trussel, men et avgjørende verktøy for å lykkes med retail i 2019. Butikker må slutte å skille mellom online og offline, men heller se på nettet som en integrert del av kundereisen. Fordi undersøkelser viser at det er slik forbrukerne handler:

70-90% av alle kundereiser starter på nett, men fortsatt skjer over 85% av all handel i fysiske butikker.

Så skrev jeg forrige uke om at omsetningsveksten for butikkene i Oslo sentrum kommer fra turistene, ikke fra Oslofolk. Denne endringen kan med selvsyn oppleves bare ved å tråkke opp Karl Johans gate, Norges lengste turistgate: Burger King har lagt ned nederst i Karl Johan og åpnet i Spikersuppa, ved siden av Paleet. I de gamle lokalene kommer det et nytt konsept mot turister, og både oppover og nedover Karl Johans gate er det butikker rettet mot turistene i annenhvert lokale - enten det er eksklusive merkebutikker eller rene souvenirbutikker. Og det er foruroligende mange tomme butikklokaler, både her og i sidegatene. Er det bare et tegn på forandring?

I lokalene etter Burger King (hjørnet Dronningensgate/Karl Johans gate) kommer det et opplevelseskonsept for turister. Ved siden av opptar Norway House store deler av kvartalet.

Etter at H&M flyttet litt lenger ned og 29. november åpnet en av verdens største H&M-butikker i de gamle lokalene etter TV2 (Karl Johans gate 14) ser det nå slik ut i de gamle lokalene.

På hjørnet av Prinsensgate og Øvre Slottsgate har vinduene blitt slik denne uken. Her blir det Polestar Space, som første i verden.

Fysisk retail er ikke dødt. Retail lever i beste velgående, men endrer seg. Radikalt. Eksempelet med Polestar er interessant. Volvo viser hårete ambisjoner i sin forretningsstrategi, der de sier at etter 2021 skal de ikke produsere en eneste bil som utelukkende går på fossilt drivstoff. Bilprodusenter verden rundt er nå midt i total transformasjon av egen forretningsvirksomhet. Polestar Space blir den første i sitt slag, midt i Kvadraturen i Oslo sentrum.

Jeg er en liberalist. Det betyr at jeg har en tro på desentralisering av makt. Det betyr også at jeg har tro på markedskreftene, men at markedet alene ikke bør styre utviklingen. Det er samspillet mellom markedskreftene og hva vi som fellesskap ønsker for et fremtidig samfunn som gir oss riktig kurs. Innen bylivsutviklingen bør kommunen fokusere på å legge til rette for byliv - i tett samarbeid med gårdeierne - og så er det opp til nærings- og kulturlivet selv å skape bylivet. Og siden det ikke bor så fryktelig mange mennesker i Oslo sentrum er det kritisk å utfordre, engasjere og involvere de som driver på gateplanet. Hvis målet er å skape økt byliv, vel å merke, som gir grobunn for god næringsutvikling.

For det er vel økt, bærekraftig byliv alle ønsker?

Det er turistene som gir omsetningsvekst for Oslo sentrum, ikke Oslofolk.

For å ta det med en gang: Jeg er overbevist om at et levende, tilgjengelig og attraktivt sentrum er bra for både folk og næringsliv. Det jeg er kritisk til er at «Bilfritt Byliv» kun er en politisk idé, og ingen felles visjon for Oslo sentrum. Og jeg er redd tallene viser at det hittil ikke har gått så bra.

Aker Brygge viser solid vekst i omsetning i 2018. Foto: VisitOslo

Det har vært mye heftige debatter i media om Oslo sentrum og konsekvensene av «Bilfritt Byliv». Det er opplagt at det er et skrikende behov for større faglighet og kompetanse om årsaker og virkning. For alle som er glade i Oslo er det derfor trist å se dette fra utsiden, og oppleve at det ikke er bedre dialog mellom det offentlige og private aktører om sentrumsutviklingen.

For hva er egentlig de reelle fakta? Dessverre stemmer det nok at besøket rundt Egertorget har falt fra 2017 til 2018. Men, kanskje det har vokst andre steder i sentrum? Besøkstallene på Paleet falt også med 3% i 2018, men omsetningen økte med 5%. Så vet vi at både Oslo S Shopping og Aker Brygge gjorde det sterkt i 2018, med omsetningsvekst på 7-8%. Så det går jo for så vidt ganske greit, sett i sammenheng med mange andre steder i Norge.

Men, det vi må se på når det gjelder steds- og byutvikling er hvor denne omsetningen kommer fra. Det er kjent for de fleste at årsaken til at det går så bra for butikkene i Tromsø sentrum er den enorme veksten i nordlysturister vinterstid. Butikkene der oppe sliter mer om sommeren, og til at lokale Tromsøværinger heller handler på Jekta. Og slik ser det nok ut til at utviklingen går også i Oslo. 

Innovasjon Norge gjør stadige undersøkelser og beregninger på effekten av turisme, og om få uker kommer oppdaterte tall derfra for 2018 som også bryter ned på Oslonivå. Samtidig er det ingen hemmelighet at det har vært en eksplosiv vekst i internasjonal turisme de siste årene, og at det har vært mange kjøpesterke, internasjonale turister som står for veksten. 

Her er et lite regnestykke, basert på litt tall og samtaler med enkelte kilder. Omsetning fra internasjonale turister i Norge utgjør rundt regnet 2,4 milliarder kroner, har jeg fått vite. Av dette antas at 40% foregår i Oslo, som er byen flest turister kommer via og gjør sin shopping. Det betyr at én milliard kroner av butikkhandelen i Oslo er fra turister. Butikkomsetning i Oslo sentrum utgjør årlig ti milliarder kroner. Er det da slik at nesten 10% av denne omsetningen er turistbasert, da jeg ikke tror at turistene handler så mye i andre bydeler?

Min påstand er at når butikkomsetningen i Oslo sentrum årlig øker med 2-3%, så har vi både internasjonale og norske turister å takke for dette. Ikke Oslofolk.

Jeg har i alle mine år som Oslopolitan og forkjemper for økt byliv vært opptatt av å gjøre byen mest mulig bilfri, tilgjengelig og attraktiv for Oslos befolkning. Det er jeg fortsatt. Men, jeg greier fortsatt ikke forstå hvorfor ikke Oslo Handelsstands Forening, Gårdeierforeningen Byfolk, Oslo Kommune og sikkert noen andre organisasjoner og foreninger snart kan bli enige om en felles visjon og satsing på Oslo sentrum. 

Lær av andre byer, og kom i gang. Ta ansvar. Det nytter!

Hvem tar ansvar når møblene forsvinner fra Møbelgata?

Det er ikke manglende byliv som er problemet, men omveltning i bransjer og endringer i handlemønsteret. Samtidig bidrar ikke stat og kommune akkurat til å gjøre det lettere for lønnsom og bærekraftig sentrumshandel heller.

I fremtiden blir stadig flere av kjøpsbeslutningene flyttet fra butikken og hjem. IKEA er blant de mange som tenker ut nye løsninger. Kilde: IKEA Highlights

Når Aftenposten bringer nyheten om to møbelbutikker som skal legge ned i Møllergata, så er det selvsagt vemodig. Mange husker fortsatt «møbelgata». Men, tidene endrer seg. Markeder endres og det er omveltning i de fleste bransjer. Handlemønstrene blir nye, blant annet som følge av teknologi og nye måter å handle og distribuere varer på. Mange butikker blør, fordi de ikke har forberedt seg på endringene som skjer i varehandelen. Men, er det litt for lett å bare skylde på manglende parkeringsplasser eller byens politiske ledelse?

Nå skal jeg ikke være ufølsom for at butikker må flytte eller legge ned. Det er livsverket for enkelte, og det gjelder arbeidsplasser for mange. Det har vært lite samhandling med næringslivet om «Bilfritt Byliv», og det har mest fremstått som et politisk soloprosjekt. Det er veldig synd, egentlig, for visjonen er spennende. Motstanderne har samtidig heller ikke bidratt nevneverdig i å være konstruktive og fremoverlente på vegne av handelen heller. Makan til nedsnakking og negativitet skal man vel knapt lete så lenge etter, både i tradisjonelle og sosiale medier. Og det fra aktører som helst burde kommet med løsninger og fremtidsvisjoner for næringslivet, heller enn bare å fortelle hvor dårlig det går. For det går faktisk ikke så dårlig, totalt sett. Det er store endringer. Og de er smertefulle for enkelte.

Tilbake til møbelbutikkene i Møllergata: Både Krosby Møbler og A Huseby & Co hadde sine beste omsetningsår noen sinne i 2016 og 2017. Alle slike tall er fullt åpne for alle å kikke på, med noen enkle klikk på åpne regnskapssider på nettet. Som her for Krosby, eller her for A Huseby & Co. Det som er kjernen i saken er det som kommer frem helt nederst i saken: Statsbygg avslutter leiekontrakter for å bygge om Regjeringskvartalet. Det ingen spør om er hvordan Statsbygg jobber med aktivisering av byrommene. Hvilket ansvar tar staten, som en betydelig eiendomsaktør i Oslo sentrum, for å sørge for aktivt byliv i en krevende periode for handelen og næringslivet? Og:

Hvilket samarbeid har vi mellom stat og kommune, til beste for Oslo sentrum?

Møbler er den kategorien som vokser mest hos de store og globale netthandlerne. Kleskjeder som Zara og HM satser på møbler og interiør, og nordmenn på jakt etter designklassikerne handler gjerne på Voga.com. Bolia har sine fysiske showrooms og selger på nett, og IKEA utvikler stadig nye måter å gjøre det enklere for folk å pusse opp hjemme. Tidene forandrer seg, og markedene er i kraftig endring. 

Spørsmålet til slutt er da: Skal markedskreftene bare få lov til å styre fritt, eller burde statlige og kommunale etater ta et større ansvar for å hindre tomme lokaler i førsteetasjene når de enten fjerner parkeringsplasser i sentrumsgatene, stenger gamle kulturbygninger eller pusser opp kvartaler? For dette skjer i en periode der Oslo sentrum samtidig vil oppleve mange stengte butikker på grunn av endrede handlemønstre.

De statlige og kommunale prosjektene bidrar ikke til å gjøre det lettere for sentrumshandelen. På tide at gårdeierne, kommunen og staten snart tar et ansvar og planlegger sammen for en ny fremtid for Oslo sentrum?

Kronikken ble også publisert som et debattinnlegg i Vårt Oslo lørdag 19. januar 2019.