Hvor mye er det verdt å løpe på en lørdag?

For en uke siden skrev jeg et innlegg i Vårt Oslo, der jeg oppfordret Oslo Maraton til å legge løpet til søndag neste år. Det likte Oslo Maraton dårlig, og avviste mitt initiativ om å lage et regnskap, til å se på helheten og finne bedre løsning. Derfor tok jeg for meg tallene fra Plaace og skrev et nytt innlegg. Du kan også lese det her:

Foto: Miguel Amutio / Unsplash

Jeg beklager at Oslo Maraton kategorisk avviser å bidra til å finne løsninger, til å tenke nytt. 95 prosent av alle maratonløp i Europa er lagt til søndagene, slik som London, Paris, Berlin, Brussel og København. Oslo, Stockholm og Helsinki er unntak. Det er fullt mulig, med litt vilje.

Sist søndag skrev jeg et innlegg, der jeg oppfordret Oslo Maraton til å flytte løpet til søndag neste år. Dagen etter publiserte Vårt Oslo et intervju med både Oslo Handelstands Forening og Oslo Maraton, der jeg opplevde at det jeg oppfordret til ble feid litt vel mye under teppet.

Oslo kommune og arrangørene har et stort ansvar for å gjøre opp regnskap, for å vise verdien av et slikt altomfattende arrangement. Det er også viktig å bruke gode tall. Oslo Maraton har ingen ønsker om å lage et regnskap, så da er min oppfordring nå til Oslos politiske ledelse om å gjøre det.

Jeg tenker da at jeg vil bidra litt til tallgrunnlaget. Som bylivsutvikler og leder av blant annet Tullinsamarbeidet henter jeg tall fra Plaace. Plaace baserer seg blant annet på bevegelsestall fra Telia og korthandel fra BankAxept. Jeg har valgt ut et område for Oslo sentrum.

La oss først se på korthandelen i sentrum, for butikker, restauranter og alle andre som er registrert. Lørdag 21. september var på det jevne, totalt sett, men 6,5% lavere enn lørdagen før og 18,2% lavere enn lørdag 23. september 2023. Nå var det slik at Oslo Maraton i 2023 var 16. september, og årets sentrumshandel var også 11,8% lavere enn fjorårets maratondag.

Noen vil sikkert påstå at det er ikke er rettferdig å sammenligne korthandel tilbake i tid, fordi folk har dårligere råd nå. Økte priser og høyere renter vet vi også har ført til tøffere tider for mange innen handel og servering. Like fullt, om vi sammenligner med årets lørdager bør vi være ganske innafor.

Oslo Maraton har rett på noe: Det kommer mye folk til byen. Lørdag 21. september var den tredje mest besøkte dagen i Oslo sentrum i år, bare slått av 17. mai og 21. juni. 21. juni foregikk VG-lista på Rådhusplassen. Et viktig poeng er at sentrum ikke var stengt den dagen. Korthandelen i sentrum var 11,5% høyere enn maratondagen.

Men la oss så se på serveringstallene. Joda, lørdagsløpene bidrar til høy omsetning. Lørdag 27. april gikk Sentrumsløpet, og dette er den dagen med høyest omsetning i Oslo sentrum i 2024, 4,2% over 17. mai. Oslo Maraton, derimot, bidro ikke så mye. 13 andre lørdager i 2024 hadde høyere omsetning denne lørdagen.

Så må vil jeg grave litt dypere i tallene for butikkene i sentrum. 16. mai har vært den desidert viktigste handledagen hittil i år, med hele 32 millioner (!!) kroner i registrert korthandel. På denne dagen var omsetningen hele 27% høyere enn den nest største handledagen: Lørdag 15. juni var markedsdag i Oslo sentrum.

På maratonlørdagen hadde butikkene nesten 20% lavere registrert korthandel enn lørdagen før, og over 25% lavere omsetning enn samme lørdag året før. I kroner er dette over 6 millioner kroner i forskjell. Sammenligner vi med løpsdagen i fjor (16. september) ser vi 14,5% lavere butikkomsetning i Oslo sentrum. Fortsatt utgjør dette en forskjell på rundt regnet 3 millioner kroner.

Hvis vi så overfører tallene til kroneverdier, så var all korthandel i Oslo sentrum på 38 millioner lørdag 21. september. Siden det var den tredje mest besøkte dagen i sentrum skulle vi nesten tro det også gjorde seg utslag i sentrumshandelen, men det gjorde det altså ikke. Totalomsetningen var for eksempel 2,5 millioner kroner lavere enn lørdagen før.

Så mener også jeg at regnskapet bør inneholde mer enn bare tall i kroner og øre. Verdien av å løpe er flott. At 23 000 deltok er fantastisk, med alle de historiene de har med seg. 

Men: Spørsmålet må stilles om hvorfor de som driver næring i sentrum må lide. Mitt poeng handler heller ikke bare om handel og servering, men like mye om de små kontorene, kulturaktørene, tjenesteleverandørene og andre som er så avhengig av av folk skal finne dem. 

Hele Oslo snakker så varmt om behovet for egenart, for de små «krydderbutikkene» som kan gi identitet og opplevelse som ikke kjedebutikkene kan gi. Det er denne type aktører vi finner i sentrum.

Jeg beklager at Oslo Maraton kategorisk avviser å bidra til å finne løsninger, til å tenke nytt. 95 prosent av alle maratonløp i Europa er lagt til søndagene, slik som London, Paris, Berlin, Brussel og København. Oslo, Stockholm og Helsinki er unntak. Det er fullt mulig, med litt vilje.

Søndagene i Oslo trenger mennesker. Gitt at Oslo Maraton ikke ønsker å se nærmere på dette er min oppfordring at byens politiske ledelse må gjøre det.

Så er jeg nødt til å avslutte med å oppfordre løpsledelsen i Oslo Maraton til å ha litt mindre arrogant holdning. Vi er 720 000 innbyggere i denne flotte byen. I dag feirer vi 400 år siden den nye byen, det som i dag er Oslos sentrum, ble lagt til Kvadraturen. 

Stoltheten til Oslo er enorm. Det er ikke hver av oss sitt ansvar å bli stolte av Oslo Maraton. Dette er arrangørens ansvar.

Hvorfor kan vi ikke få til et skikkelig bylivssamarbeid om Oslo sentrum?

Er det Oslo Kommune? Er det etatene? Er det gårdeierne? Eller er det de mange ulike foreningene? Hvorfor er Oslo fortsatt den siste byen i Nord-Europa som ikke har satset på et felles organisert og koordinert sentrum?

Det er mange dyktige, engasjerte, offensive og innovative aktører i Oslo sentrum, som vil byen og menneskene vel. Det er også en sterk investeringsvilje i Oslo, og det er lite ledighet på næringslokaler i Oslo sentrum. Heldigvis. Og, det er foreløpig ikke så mange tomme butikklokaler å se i sentrumsgatene i Oslo. Jeg håper vi kan fortsette å skrive «foreløpig» også om ett år, da det er urolige tider der ute. 

Handelen og næringslivet i Norge er midt i en stor endringsprosess, som enkelte hevder er så stor at den kalles «Retail Revolution». Butikker som allerede setter kundens behov først vil greie seg fint gjennom denne fasen, fordi de ser på ny teknologi som nye muligheter. De ser at online og offline integreres sømløst. Ja visst er marginer under press, men de dyktige vet å snu utfordringer til muligheter. Anton Sport er en kjede som har lykkes fantastisk bra med nettopp dette, i en svært krevende bransje. De kommuniserer veldig bra med kundene sine, har sortimentet deres kunder ønsker, og har rett og slett et riktig fokus på service i butikk og leverer der til kundenes forventninger. Og da blir det slag på kassa, og lønnsom drift. Jerniakjeden er også en aktør som jeg tror vi kommer til å se mye spennende fra fremover. Sjefen for Jernia, Espen Karlsen, har gitt befriende uttalelser i det siste om hvordan mange faghandlere har seg selv å skylde på for at ting går trått: De har glemt kundene sine. 

De nye nettsidene til YME Universe. Design: Snøhetta

En annen aktør det blir spennende å følge videre er YME Universe. YME åpnet samtidig med reåpningen av Paleet (3. september 2014) og var noe helt nytt og unikt i Norge da de åpnet. Inspirert av Colette i Paris og Dover Street Market i London åpnet de noe få tidligere hadde opplevd i Norge. De var også tidlig ute med å åpne nettbutikk, der de første kundene kom fra andre siden av kloden. Nå har de nylig lansert helt ny nettbutikk, og omsetningen har økt kraftig. Samtidig er fortsatt den fysiske butikken viktig, og det kan virke som om det er tenkningen og læringen av å tenke online og offline sammen som er årsaken til at Varner nå har gått inn på eiersiden. Og Varner trenger absolutt å lære litt raskt, i det minste å dømme fra artikkelen som sto i DN Magasinet i helgen.

Så hvorfor nevner jeg disse tre, når tema for innlegget handler om manglende bylivssamarbeid i sentrum? Jo, fordi de alle er offensive og innovative representanter for bransjer som vil, bør og skal være i et fremtidig bysentrum. Men, de må også kunne gis rammevilkår for å kunne lykkes.

Når kles- og moteomsetningen i Norge falt med 3% i 2018, så får dette relativt store konsekvenser for Oslo sentrum. Tall fra Institutt for Bransjeanalyse (Osloanalysen, på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening) har i flere år vist at 44% av all klesomsetning i Oslo skjer i sentrum. Og Virke spår at trenden fra 2018 for klesbransjen vil fortsette også i 2019. Samtidig vokser turismen kraftig i Oslo, og flere eiendomsaktører har sett at det er her markedet ligger fremover. Markedet tilpasser seg, og det er slik mekanismene virker i en markedsøkonomi. Men, er det slik vi ønsker at byen skal utvikle seg? Eller ønsker vi ikke at byen først og fremst skal utvikles for byens befolkning?

Det er mange aktører som har henvendt seg til Oslo Kommune med initiativ om bedre felles markedsføring, organisering og koordinering av Oslo sentrum – også for å unngå at «Bilfritt Byliv» kun forblir et kommunalt prosjekt. Flere har ivret for bedre samarbeid, mellom kommune og næringsliv. Selv har jeg i flere år tatt mange initiativ, for bedre samhandling og organisering, for at Oslo Kommune skal forsøke å bryte ned sine egne siloer, og forsøke å invitere gårdeiere og næringslivet til bedre samarbeid. Men, det stopper opp. I Oslo Kommune sier de at næringslivet og dets organisasjoner må bli enige om hva de vil, mens næringslivet og dets organisasjoner sier de ikke blir lyttet til fra kommunens side. De får knapt svar på sine initiativ og henvendelser. Da blir det vanskelig. Som en av talerne under konferansen Oslo Urban Arena så tydelig sa: «Det er en kjent sak at det er et dårlig samarbeidsklima i Oslo. Det er mye lettere i alle andre byer.» Må det virkelig være slik, også i 2019?

Og i mellomtiden fortsetter utviklingen i markedet. Markedskreftene venter ikke på verken kommunen eller andre. Oslos befolkning fortsetter å endre sitt handlemønster, og turistene strømmer til byen og redder totaltallene. Politikerne kan derfor slippe å forhold seg til hvordan de gjennomfører sine politiske prestisjeiplaner i praksis, og etatslederne kan slippe å gjøre så store endringer med sine organisasjoner. Og så er det jo valgkamp snart, og da stopper jo alt opp.

Jeg ble fortalt noe klokt i dag, som jeg også synes er et klokt råd: “Oslo Kommune må begynne å se på seg selv som en kunde, og på eiendomsaktørene som leverandører. Først da kan vi få til et bra klima for samarbeid.”

Det er både et politisk spørsmål, og det er et ledelsesspørsmål. Hvem vil ta lederansvaret?

Management by walking around

En del mennesker smiler når de spør meg hvordan jeg kan gå så mye rundt i gatene slik jeg gjør. "Dette er hva jeg gjør," sier jeg. Og jeg anbefaler det på det sterkeste.

Når jeg nå jobber med by-, steds- og identitetsutvikling er jeg opptatt av å få til bedre samarbeid. Eller for å bruke ordet mange nå også bruker; samhandling. Jeg har de siste 6-7 årene jobbet aktivt med sentrums- og senterledelse, og noe av det viktigste jeg har lært meg er verdien av å gå rundt og snakke med driverne og de ansatte i butikker og restauranter. Det er i de uformelle møtene og samtalene man fanger opp det som skjer ute, om hva som funker og hva som kanskje ikke funker. Og ikke minst er verdien enorm for de du snakker med. Det at det er noen som faktisk går ute og lytter betyr mye for de du møter.

Dette er dog ikke noe nytt jeg har funnet på. I japansk forretningsfilosofi er det noe som heter "Gemba Walk", som handler om mye av det samme. Det var Toyota som i sin tid etablerte prinsippene rundt dette, og det har nå blitt en fundamental del av Lean-prosesser. Og, da Tom Peters og Robert Waterman skrev sin "In Search of Excellence" ble begrepet "Management by wandering around" lansert. De oppdaget at mange ledere oppnådde suksess ved å ha færre formelle møter og heller gå ut og møte mennesker og ansatte uformelt. Det var slik Bill Hewlett og David Packard organiserte Hewlett-Packard på, og Steve Jobs er også en som har utviklet MBWA til fingerspissene. Tenk bare på hvordan blant annet Apple-butikkene er utviklet, på hvordan du møter de ansatte i Apples egne butikker. 

Dette er noe jeg også mener er fundamentalt viktig i byplanlegging og utvikling, og som i alt for stor grad glemmes. Alt for mye løses gjennom kontorjobbing, og alt for lite ved å gå ute og snakke, se, føle og oppleve det som faktisk skjer på bakkeplanet, i førstelinjen, der ting virkelig skjer. For lite tid brukes på å lytte, vandre og snakke med de som hver eneste dag møter kunder, besøkere og mennesker. 

Derfor vil jeg gi følgende fem råd, og håper flere byplanleggere, sentrumsutviklere og markedsførere noterer seg disse:

1. Gjør det til en fast rutine å gå rundt, hver eneste dag. 
2. Gå alene. Du får vite mer ved å snakke en-til-en, enn om du tar med deg fler.
3. Still spørsmål. Be om ideer og innspill. Du vil bli overrasket over hva du får høre. 
4. Følg opp. Om du ikke kan gi svar der og da er verdien enorm hvis du finner svar.
5. Gi støtte. Du opplever og vil se mye rart når du går rundt. Ikke kritiser dette, men noter deg og overlat kritikken til andre (om det er nødvendig). Eller ta det opp senere. Fremstår du støttende får du automatisk folk med deg

Det tar litt tid å gjøre dette, men det svarer seg. Lykke til med gatevandringen. Vi møtes ute på gata!