For en uke siden skrev jeg et innlegg i Vårt Oslo, der jeg oppfordret Oslo Maraton til å legge løpet til søndag neste år. Det likte Oslo Maraton dårlig, og avviste mitt initiativ om å lage et regnskap, til å se på helheten og finne bedre løsning. Derfor tok jeg for meg tallene fra Plaace og skrev et nytt innlegg. Du kan også lese det her:
Jeg beklager at Oslo Maraton kategorisk avviser å bidra til å finne løsninger, til å tenke nytt. 95 prosent av alle maratonløp i Europa er lagt til søndagene, slik som London, Paris, Berlin, Brussel og København. Oslo, Stockholm og Helsinki er unntak. Det er fullt mulig, med litt vilje.
Sist søndag skrev jeg et innlegg, der jeg oppfordret Oslo Maraton til å flytte løpet til søndag neste år. Dagen etter publiserte Vårt Oslo et intervju med både Oslo Handelstands Forening og Oslo Maraton, der jeg opplevde at det jeg oppfordret til ble feid litt vel mye under teppet.
Oslo kommune og arrangørene har et stort ansvar for å gjøre opp regnskap, for å vise verdien av et slikt altomfattende arrangement. Det er også viktig å bruke gode tall. Oslo Maraton har ingen ønsker om å lage et regnskap, så da er min oppfordring nå til Oslos politiske ledelse om å gjøre det.
Jeg tenker da at jeg vil bidra litt til tallgrunnlaget. Som bylivsutvikler og leder av blant annet Tullinsamarbeidet henter jeg tall fra Plaace. Plaace baserer seg blant annet på bevegelsestall fra Telia og korthandel fra BankAxept. Jeg har valgt ut et område for Oslo sentrum.
La oss først se på korthandelen i sentrum, for butikker, restauranter og alle andre som er registrert. Lørdag 21. september var på det jevne, totalt sett, men 6,5% lavere enn lørdagen før og 18,2% lavere enn lørdag 23. september 2023. Nå var det slik at Oslo Maraton i 2023 var 16. september, og årets sentrumshandel var også 11,8% lavere enn fjorårets maratondag.
Noen vil sikkert påstå at det er ikke er rettferdig å sammenligne korthandel tilbake i tid, fordi folk har dårligere råd nå. Økte priser og høyere renter vet vi også har ført til tøffere tider for mange innen handel og servering. Like fullt, om vi sammenligner med årets lørdager bør vi være ganske innafor.
Oslo Maraton har rett på noe: Det kommer mye folk til byen. Lørdag 21. september var den tredje mest besøkte dagen i Oslo sentrum i år, bare slått av 17. mai og 21. juni. 21. juni foregikk VG-lista på Rådhusplassen. Et viktig poeng er at sentrum ikke var stengt den dagen. Korthandelen i sentrum var 11,5% høyere enn maratondagen.
Men la oss så se på serveringstallene. Joda, lørdagsløpene bidrar til høy omsetning. Lørdag 27. april gikk Sentrumsløpet, og dette er den dagen med høyest omsetning i Oslo sentrum i 2024, 4,2% over 17. mai. Oslo Maraton, derimot, bidro ikke så mye. 13 andre lørdager i 2024 hadde høyere omsetning denne lørdagen.
Så må vil jeg grave litt dypere i tallene for butikkene i sentrum. 16. mai har vært den desidert viktigste handledagen hittil i år, med hele 32 millioner (!!) kroner i registrert korthandel. På denne dagen var omsetningen hele 27% høyere enn den nest største handledagen: Lørdag 15. juni var markedsdag i Oslo sentrum.
På maratonlørdagen hadde butikkene nesten 20% lavere registrert korthandel enn lørdagen før, og over 25% lavere omsetning enn samme lørdag året før. I kroner er dette over 6 millioner kroner i forskjell. Sammenligner vi med løpsdagen i fjor (16. september) ser vi 14,5% lavere butikkomsetning i Oslo sentrum. Fortsatt utgjør dette en forskjell på rundt regnet 3 millioner kroner.
Hvis vi så overfører tallene til kroneverdier, så var all korthandel i Oslo sentrum på 38 millioner lørdag 21. september. Siden det var den tredje mest besøkte dagen i sentrum skulle vi nesten tro det også gjorde seg utslag i sentrumshandelen, men det gjorde det altså ikke. Totalomsetningen var for eksempel 2,5 millioner kroner lavere enn lørdagen før.
Så mener også jeg at regnskapet bør inneholde mer enn bare tall i kroner og øre. Verdien av å løpe er flott. At 23 000 deltok er fantastisk, med alle de historiene de har med seg.
Men: Spørsmålet må stilles om hvorfor de som driver næring i sentrum må lide. Mitt poeng handler heller ikke bare om handel og servering, men like mye om de små kontorene, kulturaktørene, tjenesteleverandørene og andre som er så avhengig av av folk skal finne dem.
Hele Oslo snakker så varmt om behovet for egenart, for de små «krydderbutikkene» som kan gi identitet og opplevelse som ikke kjedebutikkene kan gi. Det er denne type aktører vi finner i sentrum.
Jeg beklager at Oslo Maraton kategorisk avviser å bidra til å finne løsninger, til å tenke nytt. 95 prosent av alle maratonløp i Europa er lagt til søndagene, slik som London, Paris, Berlin, Brussel og København. Oslo, Stockholm og Helsinki er unntak. Det er fullt mulig, med litt vilje.
Søndagene i Oslo trenger mennesker. Gitt at Oslo Maraton ikke ønsker å se nærmere på dette er min oppfordring at byens politiske ledelse må gjøre det.
Så er jeg nødt til å avslutte med å oppfordre løpsledelsen i Oslo Maraton til å ha litt mindre arrogant holdning. Vi er 720 000 innbyggere i denne flotte byen. I dag feirer vi 400 år siden den nye byen, det som i dag er Oslos sentrum, ble lagt til Kvadraturen.
Stoltheten til Oslo er enorm. Det er ikke hver av oss sitt ansvar å bli stolte av Oslo Maraton. Dette er arrangørens ansvar.