Hvor mye er det verdt å løpe på en lørdag?

For en uke siden skrev jeg et innlegg i Vårt Oslo, der jeg oppfordret Oslo Maraton til å legge løpet til søndag neste år. Det likte Oslo Maraton dårlig, og avviste mitt initiativ om å lage et regnskap, til å se på helheten og finne bedre løsning. Derfor tok jeg for meg tallene fra Plaace og skrev et nytt innlegg. Du kan også lese det her:

Foto: Miguel Amutio / Unsplash

Jeg beklager at Oslo Maraton kategorisk avviser å bidra til å finne løsninger, til å tenke nytt. 95 prosent av alle maratonløp i Europa er lagt til søndagene, slik som London, Paris, Berlin, Brussel og København. Oslo, Stockholm og Helsinki er unntak. Det er fullt mulig, med litt vilje.

Sist søndag skrev jeg et innlegg, der jeg oppfordret Oslo Maraton til å flytte løpet til søndag neste år. Dagen etter publiserte Vårt Oslo et intervju med både Oslo Handelstands Forening og Oslo Maraton, der jeg opplevde at det jeg oppfordret til ble feid litt vel mye under teppet.

Oslo kommune og arrangørene har et stort ansvar for å gjøre opp regnskap, for å vise verdien av et slikt altomfattende arrangement. Det er også viktig å bruke gode tall. Oslo Maraton har ingen ønsker om å lage et regnskap, så da er min oppfordring nå til Oslos politiske ledelse om å gjøre det.

Jeg tenker da at jeg vil bidra litt til tallgrunnlaget. Som bylivsutvikler og leder av blant annet Tullinsamarbeidet henter jeg tall fra Plaace. Plaace baserer seg blant annet på bevegelsestall fra Telia og korthandel fra BankAxept. Jeg har valgt ut et område for Oslo sentrum.

La oss først se på korthandelen i sentrum, for butikker, restauranter og alle andre som er registrert. Lørdag 21. september var på det jevne, totalt sett, men 6,5% lavere enn lørdagen før og 18,2% lavere enn lørdag 23. september 2023. Nå var det slik at Oslo Maraton i 2023 var 16. september, og årets sentrumshandel var også 11,8% lavere enn fjorårets maratondag.

Noen vil sikkert påstå at det er ikke er rettferdig å sammenligne korthandel tilbake i tid, fordi folk har dårligere råd nå. Økte priser og høyere renter vet vi også har ført til tøffere tider for mange innen handel og servering. Like fullt, om vi sammenligner med årets lørdager bør vi være ganske innafor.

Oslo Maraton har rett på noe: Det kommer mye folk til byen. Lørdag 21. september var den tredje mest besøkte dagen i Oslo sentrum i år, bare slått av 17. mai og 21. juni. 21. juni foregikk VG-lista på Rådhusplassen. Et viktig poeng er at sentrum ikke var stengt den dagen. Korthandelen i sentrum var 11,5% høyere enn maratondagen.

Men la oss så se på serveringstallene. Joda, lørdagsløpene bidrar til høy omsetning. Lørdag 27. april gikk Sentrumsløpet, og dette er den dagen med høyest omsetning i Oslo sentrum i 2024, 4,2% over 17. mai. Oslo Maraton, derimot, bidro ikke så mye. 13 andre lørdager i 2024 hadde høyere omsetning denne lørdagen.

Så må vil jeg grave litt dypere i tallene for butikkene i sentrum. 16. mai har vært den desidert viktigste handledagen hittil i år, med hele 32 millioner (!!) kroner i registrert korthandel. På denne dagen var omsetningen hele 27% høyere enn den nest største handledagen: Lørdag 15. juni var markedsdag i Oslo sentrum.

På maratonlørdagen hadde butikkene nesten 20% lavere registrert korthandel enn lørdagen før, og over 25% lavere omsetning enn samme lørdag året før. I kroner er dette over 6 millioner kroner i forskjell. Sammenligner vi med løpsdagen i fjor (16. september) ser vi 14,5% lavere butikkomsetning i Oslo sentrum. Fortsatt utgjør dette en forskjell på rundt regnet 3 millioner kroner.

Hvis vi så overfører tallene til kroneverdier, så var all korthandel i Oslo sentrum på 38 millioner lørdag 21. september. Siden det var den tredje mest besøkte dagen i sentrum skulle vi nesten tro det også gjorde seg utslag i sentrumshandelen, men det gjorde det altså ikke. Totalomsetningen var for eksempel 2,5 millioner kroner lavere enn lørdagen før.

Så mener også jeg at regnskapet bør inneholde mer enn bare tall i kroner og øre. Verdien av å løpe er flott. At 23 000 deltok er fantastisk, med alle de historiene de har med seg. 

Men: Spørsmålet må stilles om hvorfor de som driver næring i sentrum må lide. Mitt poeng handler heller ikke bare om handel og servering, men like mye om de små kontorene, kulturaktørene, tjenesteleverandørene og andre som er så avhengig av av folk skal finne dem. 

Hele Oslo snakker så varmt om behovet for egenart, for de små «krydderbutikkene» som kan gi identitet og opplevelse som ikke kjedebutikkene kan gi. Det er denne type aktører vi finner i sentrum.

Jeg beklager at Oslo Maraton kategorisk avviser å bidra til å finne løsninger, til å tenke nytt. 95 prosent av alle maratonløp i Europa er lagt til søndagene, slik som London, Paris, Berlin, Brussel og København. Oslo, Stockholm og Helsinki er unntak. Det er fullt mulig, med litt vilje.

Søndagene i Oslo trenger mennesker. Gitt at Oslo Maraton ikke ønsker å se nærmere på dette er min oppfordring at byens politiske ledelse må gjøre det.

Så er jeg nødt til å avslutte med å oppfordre løpsledelsen i Oslo Maraton til å ha litt mindre arrogant holdning. Vi er 720 000 innbyggere i denne flotte byen. I dag feirer vi 400 år siden den nye byen, det som i dag er Oslos sentrum, ble lagt til Kvadraturen. 

Stoltheten til Oslo er enorm. Det er ikke hver av oss sitt ansvar å bli stolte av Oslo Maraton. Dette er arrangørens ansvar.

Neste år løper vi på en søndag, vær så snill?

Sist torsdag fikk jeg en fortvilt telefon, fra en butikkeier i Oslo sentrum. Han var fortvilet over løpsplanene for årets Oslo Maraton. Etter at jeg selv ikke fikk kommet meg til sentrum med familien den lørdagen måtte jeg skrive et innlegg i Vårt Oslo, som du også kan lese under.

Foto: Miguel Amutio / Unsplash

Nok en gang stenger vi av Oslo sentrum på en lørdag, for ett av årets mange løp. Det var Oslo Maraton igjen, og Øystein Sundes sang fra 1994 var like aktuell:

«Og her i sentrum er det
Ingenting som virker eller går
Ikke buss og ikke trikk
Her er det idretten som rår
Det æk'ke en gate du kan krysse
Uten fare for ditt liv
Og ambulansen få'kke hentet deg
før du er kald og stiv»

For all del, det er fantastisk at SK Vidar får et solid bidrag til klubbkassa. Det er de som eier Oslo maraton, og overskuddet i fjor var på 6,5 millioner kroner. Det er flott. Oslo maraton har også sagt at det er viktig for dem å ha løpet på en lørdag, på grunn av sponsorinntektene. Selvsagt, sponsorene syns jo mest når de får vise seg frem i en by der det myldrer av mennesker.

Men, hvem sørger for at det myldrer i Oslo sentrum på en lørdag? Jo, det er de 1000 butikkene og serveringsstedene som har sin virksomhet der. 

Selvsagt syns sikkert mange av serveringsstedene at det er fint på lørdag kveld å få litt ekstra folk, men de har allerede mye besøk på lørdagene. For butikkene er lørdag den viktigste handledagen i uka. Men, denne lørdagen har Oslo maraton med Oslo kommunes velsignelse lagt ei løype som gjør det ekstra vanskelig for dem. Ikke nok med det; arbeidet med å rigge opp starter to dager tidligere og skaper problemer for mange allerede fra torsdagen.

Hvis løpet hadde vært på en søndag kunne hotellene fått en dag ekstra belegg, serveringsstedene litt ekstra besøk på en ellers litt stille dag, og butikkene hadde sluppet å miste omsetning. Kanskje om vi tillot søndagsåpne butikker i sentrum kunne det vært en mulighet. For veldig mange bransjer har jo mandagen blitt hviledagen.

Så er spørsmålet: Hvem tjener på at det løpes på en lørdag, og hvem taper på det? Har Oslo kommune laget det regnskapet? Hvilke vurderinger er gjort, for endringer i løpet og hensynet til sentrumshandelen?

Gitt at det er sentrumshandelen som er grunnlaget for bylivet i Oslo (som Oslo Maraton selger videre verdien av), hva får sentrumshandelen igjen for løpet, bortsett fra tapt omsetning? Er det fair?

For mange år siden tok jeg initiativ til å møte ledelsen ved Oslo maraton. Jeg ledet Paleetpå Karl Johan, som tapte i omsetning på søndagsløpene. Vi kjøpte derfor bannere for Oslo maraton langs Karl Johan ett år, i et forsøk på snu problemene til noe positivt. I en evaluering i etterkant innrømmet den daværende ledelsen i Oslo maraton at de skulle vurdere å flytte løpet til søndag. Det skjedde ikke.

Denne lørdagen var det bare sykkel, T-banen, tog eller apostlenes hester som var fremkomstmiddel for de som ville til sentrum. Det betød at veldig mange valgte å ikke besøke Oslo sentrum. Gallerier som la sin vernissasje til denne lørdagen, eller Matstreif som inviterte stort til marked på Youngstorget, fikk færre besøkere. 

Jeg skal vedde på at kjøpesentrene utenfor Oslo sentrum hadde veldig gode besøkstall. Er det fair?

Jeg vet ikke hva Oslo maraton betalte Oslo kommune for å få stenge av Oslo sentrum, men jeg foreslår at det beløpet – og alle andre leiesummer Oslo kommune får inn for store arrangementer i Oslo sentrum – i sin helhet settes av til å etablere en funksjon for å koordinere Oslo sentrum mellom næringslivet og kommunen. 

Oslo sentrum er som kjent «bydel null», den eneste bydelen uten egen administrasjon. Oslo sentrum er den eneste byen i Norge uten en sentrumsorganisering. Lørdagens løp viste til fulle at sterkere koordinering behøves. 

Og allerede nå ber jeg Oslo maraton om å sette løpsdagen i 2025 til søndag 20. september.

Når skal du selv ta ansvar, Jon-Ivar Nygård?

I hele år har jeg forsøkt å få til et møte med deg, siden du er samferdselsminister. Jeg har ønsket å møte deg for å diskutere konsekvensene av Ring 1-prosjektet du har bestilt. Det vil du ikke. Det som er trist er at du også får servert faktafeil fra de som skal hjelpe deg, som du bringer videre som sannhet.

Dette blir byggeplass i tre år fra neste sommer. Ingen busser eller biler skal få kjøre her, da Hammersborgtunnelen skal stenges i minst tre år for å senke den noen meter. Bakgrunnen er sikkerhetskravene ved byggingen av det nye Regjeringskvartalet.

Du skriver at vegvesenet har planer og at det er avtalt en rekke møter med nabolaget. Begge deler er fullstendig feil. Hvis det var avtalt en rekke møter hadde vi vel kanskje visst om det? Hadde det vært noen planer hadde vi vel heller ikke reagert?

Høsten 2022 vedtok Stortinget å sette i gang med planleggingen av tunnelprosjektet og stengingen av Ring 1, da statsbudsjettet for 2023 ble presentert og vedtatt. Samtidig hadde vegvesenet allerede ett år tidligere skissert planene for å stenge av hele Pilestredet til riggområde, og ha en gang- og sykkelbro over det hele. Den skulle starte oppe ved St. Olavs plass og ende opp rett foran inngangspartiet til Tronsmo i Universitetsgata.

I hele perioden siden den gang har vi kommet med forslag, løsninger og innspill til Statens vegvesen og deres folk. Vi har arrangert frokostmøter, folkemøter og tilbudt oss å bidra. Vi har ment, og mener fortsatt, at kun gjennom et tett samarbeid helt fra starten av kunne vi bidratt positivt både økonomisk, klimamessig og sosialt til et godt veiprosjekt. Med andre ord kunne det gjennom et tidlig samspill og samarbeid ført til reelle løsninger i tråd med bærekraftsmålene. Dette har ikke vært ønsket fra vegvesenet.

For en uke siden stilte Guri Melby (V) et skriftlig spørsmål til deg, der hun blant annet etterlyste svar på hvorfor det ikke var tettere dialog med nabolaget og næringslivet. I går kom svaret, men det er jo bare svada. Og det avsluttes slik:

Statens vegvesen er opptatt av å gjennomføre prosjektet på en mest mulig skånsom måte for innbyggerne og de næringsdrivende i området innenfor de rammer og forutsetninger som er lagt til grunn for prosjektet.

For det første viser du til vegvesenets planer. Problemet er at vegvesenet ikke har noen planer. Det var derfor også Ruter i sommer gikk hardt ut med sin kritikk. Det er også derfor Oslo kommune selv har måttet starte egen planlegging, som de også presenterte for deg i går. Det har jo til og med vært skrevet rapporter som viser til mangelfull planlegging. Vegvesenets folk har også bekreftet både skriftlig og muntlig til oss at det har ingen hensikt med flere møter med oss ennå, fordi de ikke har noe mer å komme med. Altså: De har ingen planer.

For det andre viser du til at det er planlagt en rekke møter i høst. Det er også feil. Det er ingen møter planlagt. Vi har etterlyst en god møteplan, og foreslo i et møte i juni å lage denne planen. Vi har også purret og etterlyst dette etterpå, men ikke fått svar. For noen dager siden inviterte vi derfor vegvesenet til å komme på et folkemøte hos oss mandag 30. oktober. I går svarte de at de heller ville prioritere sitt eget folkemøte 1. november. Men, de forteller ikke hvor det skal være eller hvilket tidspunkt. Ingen på Tullin har hørt noe om dette møtet.

Jon-Ivar, du har avslått å møte oss to ganger tidligere i år. Ditt departement har ennå ikke svart på vårt siste brev, fra 1. august, der vi nok en gang ber om å få møte deg. Departementet vil ikke, og dine rådgivere vil heller ikke.

Når denne tunnelen kommer til å koste nærmere 6 milliarder skattekroner å senke, med de enorme konsekvensene det får for trafikken i Oslo, nabolaget lokalt, hele Oslo, og alle de som har investert og satset på å skape det fantastiske bylivet som akkurat nå blomstrer på Tullin: Hadde det ikke vært lurt å prioritere å lytte til innspill og råd?

Er du da trygg på at det er riktig å tvinge gjennom dette veiprosjektet?

Ansvaret for Ring 1 er ditt. Det kan du ikke løpe fra.

Kommentaren er i dag også publisert hos Vårt Oslo

Hvem bryr seg egentlig om hvordan det går i sentrum?

Da er endelig tallene for sentrumshandelen i Oslo 2018 presentert, og jeg er lettet over å se hvor godt det faktisk har gått i året som gikk. Totalt sett. Samtidig er det mange tegn som tyder på at det blir stadig tøffere å drive butikk fremover. Får sentrumsbutikkene støtten de trenger?

Paradegaten for Oslo Sentrum, Karl Johans gate, siste søndag i mai 2019. Burde søndagene bli handledager i sentrum?

Hvert år, rundt disse tider, presenterer Institutt for Bransjeanalyse sin Osloanalyse. Dette er en omfattende analyse av omsetnings og sysselsettingstall i Oslo, brutt ned på bransjer og bydeler, hentet fra Statistisk Sentralbyrå, utført på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening. Jeg har tidligere referert til Osloanalysen, blant annet som tilsvar til en rekke innlegg og bastante uttalelser høsten 2018 om hvor dårlig det sto til i Oslo sentrum. Tallene fra Osloanalysen nå bekrefter det jeg skrev i fjor, og viser altså at enkeltes dystre spådommer slo feil.

I korte trekk viser altså tallene at den totale butikkhandelen i Oslo sentrum økte med 2,1% i 2018, mot en økning på 2,2% for hele Oslo. For landet som helhet var det en økning på 1,6% i 2018. Dette er relativt sett strålende nyheter for Oslo, gitt forventningene (og om du tenker at omsetningsvekst er en god ting, selvsagt). Det kan være greit å nevne at denne veksten sikrer jobb til rundt regnet 6 000 mennesker, mange av dem unge som får sin første arbeidserfaring med å jobbe i en butikk. 

Oslo sentrum er den bydelen med desidert størst butikkomsetning i Oslo. Omsetningen er på nesten 9,6 milliarder kroner (m.v.a. er ikke med i tallene), og legger du til omsetning i litt andre typer tjenester og servering ender du på hele 14,5 milliarder. Og dette er ikke omsetning som kommer fra de mellom 1000 og 1500 menneskene som er registrert som bosatt i sentrum, men fra veldig mange mennesker som reiser inn og ut av sentrum. I tillegg til de 6 000 ansatte i butikkhandelen (og de nesten 5 000 som jobber i serveringsbransjen) er det ytterligere pluss minus 55 000 mennesker som har sin arbeidsplass i de mange kontorene i sentrum. Og så er det alle turistene, da. De er mange, og de omsetter for mye!

Per Gunnar Rasmussen (IBA) presenterer Osloanalysen hos OHF, for 30. gang.

Det Osloanalysen ikke forteller er hvor veksten kommer fra. Kommer sentrumsveksten fra Oslofolk eller fra turistene? VisitNorway har akkurat kommet med tall som gir litt indikasjoner på turistomsetningen. For Oslo og Akershus var turistomsetningen fra norske turister i 2018 på 9,7 milliarder kroner, og fra internasjonale turister 4,3 milliarder. Akkurat hvor mye av denne omsetningen som skjer i Oslo sentrum er uklart, men det er liten tvil om at den er omfattende. Det er også liten tvil om at det de siste årene er en eksplosiv vekst i turisme til Oslo, som mange selvsagt er veldig stolte av. Med god grunn. Vi har alle en by som vokser og utvikler seg enormt, og som alle i Oslo må og bør være stolte av.

Men, og det er et stort «men»: Situasjonen kan forandre seg radikalt, og fort. Allerede nå, de første fire månedene av 2019, viser tall fra Kvarud Analyse at kjøpesenteromsetningen i Oslo sentrum er negativ, mens den er positiv for resten av Oslo. Næringsmeglere forteller at leieprisene for gode butikklokaler i sentrum har falt betydelig. Flere av de store aktørene, som signerte leiekontrakter for 2-3 år siden merker nå tøffere tider. Og, når de to eiendomsutviklerne bak Økern Sentrum (Steen & Strøm og Storebrand) nylig fortalte at kjøpesenterplanene der var skrotet, så var dette et tydelig tegn på skiftet vi ser. Markedet for “kjøpesenter” er borte. Retailere er mye mer skeptiske til å signere nye kontrakter. Det er ikke lenger økonomi i retail, slik det var for bare få år siden. Vekststrategiene har blitt erstattet av konsolidering og omstrukturering. På sett og vis er dette også positivt, fordi da kan vi også se at Økernprosjektet kommer på rett kjøl igjen. Bra for Økern og bra for Oslo. Markedet fungerer.  

Oslos sentrum er innenfor Ring 1, og der kan det virke som om det ikke er det samme samarbeidet mellom gårdeierne som det er på Økern. Årsaken er enkelt og greit økonomi. Det er for så vidt ikke noe galt i å være kommersiell og ha et økonomisk fokus. En av de tre grunnleggende dimensjonene i begrepet «bærekraft» er nettopp økonomisk bærekraft. Er det ikke lønnsomhet er det ikke bærekraftig. Likevel er det underlig å oppleve at Gårdeierforeningen Byfolk - som ble etablert etter det store spleiselaget «Hovedstadsaksjonen» frem til 2005 - ikke er mer på offensiven i initiativ for å utvikle byen, ta initiativ, og dyrke samarbeid og innovasjon i sentrum. 

Det er gårdeierne som setter leiebetingelsene, enten det er med butikker, gallerier, kafeer, barer, restauranter, biblioteker, kulturhus, opplevelsessentra, co-working spaces, showrooms, eller hva som enn nå kommer av nye konsepter. Det burde være i gårdeiernes interesse å gjøre alt i deres makt å bevare det som skaper sentrumsidentiteten - de litt rare butikkene, de små kafeene, det du ikke finner på et kjøpesenter utenfor Ring 1. Det burde være i gårdeiernes interesse å ønske å utvikle byen, sammen med både kommune og leietakere. Det krever innsats, samarbeid, vilje, ambisjoner, og selvsagt finansiering. 

Min utfordring går derfor til deg, Carl Erik Krefting. Du er styreleder i Gårdeierforeningen Byfolk, og en betydelig utvikler av Oslo og sentrum. Jeg tror du vil mer, og at du kan mer. Du kan få med deg de andre gårdeierne, til en storstilt satsing på å videreutvikle Oslo sentrum - sammen med Oslo Kommune - til den destinasjonen den bør være. For alle som bor og jobber i Oslo!

Du sitter på nøkkelen, og kan få til det meste. Du kan gå foran, bane vei, få med flere gårdeiere, og virkelig starte arbeidet med å tenke nytt, innovativt, attraktivt og spennende for denne byen - som har et så enormt mye større potensiale. En dag blir også Oslo sentrum kåret til Norges beste og mest attraktive bysentrum.

Tar du ballen, eller er det andre som må plukke den opp?

Forresten vil jeg til slutt anbefale alle å lese Ola Mæles selvkritikk til hele retail- og moteindustrien i Dagens Næringsliv i dag. Jeg har i alle år snakket engasjert og med utestemme om at sentrumshandelen er den mest bærekraftige, viktige, og miljømessig beste handelen for fremtiden. Gratulerer med verdens miljødag i dag!

Bill. mrk: Ildsjeler søkes til sterke nabolag

Jeg har ledet ulike møteplasser i snart ti år, og det en daglig kamp. På nabolagets vegne. Men, det er en viktig kamp. Fordi gode nabolag skaper trivsel, energi og gir folk verdi.

På Tøyen har folk skapt gode nabolag i mange år. Her er et bilde fra Tøyensk Julemarked lørdag 1. desember i fjor. Fantastisk stemning og fine folk over hele Tøyen. Tøyenbygda har en sterk og viktig identitet. Foto: Ola Vatn.

Jeg har på kort tid blitt innmari glad i Tøyen, som jeg tror de fleste som kjenner meg har forstått. Og det har sine grunner, fordi jeg daglig møter så mange fantastisk fine folk der. Det er engasjement og samhold som er unikt. Men, det er også viktig å verdsette frivilligheten og engasjementet. Flere av de som startet opp og fikk igang å bygge opp den tøyenske stoltheten og engasjement for snart ti år tilbake har måttet trekke seg tilbake. De blir utslitt, fordi de møter mye motstand. Det har jeg forståelse for.

Jeg har i snart ti år drevet med ulike former for nabolagsutvikling. Det startet med Ullevaal, der jeg organiserte alle butikkene rundt Ullevaal Stadion og etablerte en ny måte å tenke på. Vi startet Ullevaal Nabolagsforening, fordi vi skulle få alle i nabolaget til å begynne å handle der og ikke på Storo. Og alle butikkene fikk nabokort, og jeg vandret rundt for også å få med meg de andre butikkene og nabobyggene. Jeg ble av enkelte omtalt som “Borgermesteren av Ullevaal”. Vi lo godt av det.

Da jeg dro videre til Paleet utvidet dette nabolaget seg til å gjelde hele Oslo sentrum. Jeg satte en stor strek over listen som beskrev Eger, Steen & Strøm, Aker Brygge, osv. som konkurrenter. De var partnere, og hele nabolaget var sentrum. Jeg prediket høyt og sterkt for at vi i sentrum måtte samarbeide mer, for å tiltrekke oss folk til sentrum. Mye av dette engasjementet var årsaken til at Paleet også ble nominert til Cityprisen i 2015, blant annet, og til at jeg var så engasjert i både Spikersuppa og i å stenge Karl Johan for biler og lage Oslos lengste piazza hver sommer. Nabolaget var i sentrum, og jeg var opptatt av å gjøre det bra for folka som ville være der.

Dette engasjementet har jeg fortsatt med, og jobber fortsatt for å få til en bedre, mer offensiv, innovativ og fremtidsrettet organisering og koordinering av Oslo sentrum. Samtidig velger jeg å påstå at det engasjement jeg la i arbeidet for sentrum inntil jeg forlot Paleet nettopp var til det beste for Paleet. Det handlet om å gi et bygg og en gårdeier et ansikt utad. Jeg engasjerte meg for bærekraftig handel, for gode opplevelser og for en fremtidsrettet måte å kommunisere på. Jeg ble - og er fortsatt - en Oslopolitan.

Når jeg nå har påtatt meg et oppdrag for å organisere Tøyen Torg, så er det så forskjellig fra Paleet og Oslo sentrum som det kunne blitt: Fordi nabolaget er diametralt annerledes. De sosiale utfordringene på Tøyen er store. Mange unge i bydelen faller ut av videregående skole. Det er stor fattigdom. Og det er mange der som ikke har jobb. Samtidig består nabolaget også av et utrolig sterkt engasjement, tilhørighet, samhold, lojalitet og energi. Kraften som ligger i å samle de gode kreftene er stor, men det er også veldig krevende å få det til. Den unike ideen som ligger i å organisere et samarbeid gjennom en forening som Tøyen Torgforening har stor verdi, men det er ikke lett for en utålmodig sjel å skulle vente på avklaringer og formaliteter.

Det trengs mange ildsjeler fremover. Er du en slik? Jeg hører gjerne fra deg, og så kanskje vi kan utveksle erfaringer. Og, så bidrar jeg gjerne gårdeiere, utbyggere, arkitekter og andre med å legge til rette for å skape gode nabolag. Ikke vent med å starte slikt arbeid. For det tar tid å bygge. Men, gjort riktig får du mye tilbake for innsatsen!