Kan Teaterplassen samle Grønland?

Går du Mandalls gate opp fra Schweigaards gate eller ned fra Grønlandsleiret kommer du til en liten perle av en plass; Teaterplassen. Kan aktivisering av denne plassen være startskuddet på en ny måte for kommunen og næringslivet å jobbe sammen på?

Teaterplassen sto ferdig i 2006. Nå er planen å gi det ytterligere liv.

Det burde vel ikke komme som en overraskelse for de som leser mine artikler her at jeg har et sterkt engasjement for torg og gode møteplasser. Nå har turen kommet til Teaterplassen. Det er en forholdsvis ny og flott plass, ferdigstilt tilbake i 2006, og med en rekke spennende serveringskonsepter, næringsliv, kulturaktører, boliger, osv. rundt plassen. Alt i alt har plassen det meste som skal til for å skape et levende og spennende sted.

Men, det er en utfordring å få samspillet mellom kommunen, gårdeierne og aktørene rundt torget til å flyte som det bør. Det handler ofte om et manglende samspill for å få til gode aktiviteter, om vedlikehold og renhold, og hvordan løse en rekke utfordringer som ofte vil oppstå rundt torg og møteplasser. Fra et faglig ståsted handler dette om uklar organisering, uklart eierskap, ulike forventninger og kapasitet, press på budsjetter, ulike prioriteringer, osv. Derfor er vi nå i gang med en pilot for å se om vi kan løse opp i dette.

Oppstart av denne piloten ble drøftet i Lokalstyret for Tøyen og Grønland 12. juni. I innstillingen til møtet og vedtak ble følgende beskrevet: “Ifølge stedsanalysen har byrommene på Grønland mange store utfordringer, samtidig som det finnes gater og plasser som har et stort uforløst potensiale. Teaterplassen er en av disse. I aktøranalysen er plassen klassifisert som en «midtbanespiller» som har en høy grad av ressurser og innflytelse, men liten grad av interesse for å være en aktiv aktør i utviklingen av nærmiljøet. Mange aktører påvirker kvaliteten av dette offentlige uterommet og i hvilken grad det blir et grønnere, tryggere, lysere og mer velholdt byrom, som er en av områdeløftets mål. Sammensetningen av aktørene omkring Teaterplassen kan betraktes som midtbanespillere som trenger informasjon og et støttesystem rundt sitt gryende lokale engasjement for å skape aktivitet på plassen eller torget til beste for nabolaget, næringslivet og bydelen.”

Nå er det også slik at Oslo Kommune har et sterkt engasjement for å utvikle Grønland. Det er store planer for Olafiagangen og Grønlandsleiret, som også skal i gang om kort tid. Samtidig er det store investeringer som planlegges fra en rekke eiendomsaktører. Aspelin Ramm, Vedal og Landbrukssamvirket har håp om å komme videre med Landbrukskvartalet. Oslo Areal og Linstow har store ambisjoner med Galleri Oslo. Plaza skal bygges ut og Norges Varemesse skal satse på Spektrum. I tillegg har Entra investert solid i bydelen, og har ambisjoner om å bidra ytterligere. Samtidig er det et paradoks at den bydelen med størst vekst i arbeidsplasser i Oslo også er bydelen med de største sosiale utfordringene.

Akkurat i skrivende stund er det uklart i hvilken retning piloten på Teaterplassen vil ta, annet enn at vi alle er opptatt av å få til et bedre samspill mellom det offentlige og næringslivet på Grønland. Vi går i gang nå, med litt kartlegginger, og så vil høsten vise om vi kan gjøre dette til et ennå større prosjekt - som bidrar til å bygge stolthet og skape en identitet og kraft som kan løfte alle på Grønland - ikke bare de rundt Teaterplassen. Grønlands styrke er definitivt mangfoldet. Fargerike Grønland!

Siden Teaterplassen er en midtbanespiller er det ikke dumt å gi den litt ekstra selvtillit og støtte, slik at den også kan bidra til å gjøre de andre på laget bedre. Grønlandslaget!

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bydel Gamle Oslo (ved Programkontoret for Områdeløft Tøyen og Grønland) og de tre gårdeierne rundt plassen - Dramatikkens Hus, Entra og Oslo Pensjonsforsikring (forvaltet av Malling & Co).

Bill. mrk: Ildsjeler søkes til sterke nabolag

Jeg har ledet ulike møteplasser i snart ti år, og det en daglig kamp. På nabolagets vegne. Men, det er en viktig kamp. Fordi gode nabolag skaper trivsel, energi og gir folk verdi.

På Tøyen har folk skapt gode nabolag i mange år. Her er et bilde fra Tøyensk Julemarked lørdag 1. desember i fjor. Fantastisk stemning og fine folk over hele Tøyen. Tøyenbygda har en sterk og viktig identitet. Foto: Ola Vatn.

Jeg har på kort tid blitt innmari glad i Tøyen, som jeg tror de fleste som kjenner meg har forstått. Og det har sine grunner, fordi jeg daglig møter så mange fantastisk fine folk der. Det er engasjement og samhold som er unikt. Men, det er også viktig å verdsette frivilligheten og engasjementet. Flere av de som startet opp og fikk igang å bygge opp den tøyenske stoltheten og engasjement for snart ti år tilbake har måttet trekke seg tilbake. De blir utslitt, fordi de møter mye motstand. Det har jeg forståelse for.

Jeg har i snart ti år drevet med ulike former for nabolagsutvikling. Det startet med Ullevaal, der jeg organiserte alle butikkene rundt Ullevaal Stadion og etablerte en ny måte å tenke på. Vi startet Ullevaal Nabolagsforening, fordi vi skulle få alle i nabolaget til å begynne å handle der og ikke på Storo. Og alle butikkene fikk nabokort, og jeg vandret rundt for også å få med meg de andre butikkene og nabobyggene. Jeg ble av enkelte omtalt som “Borgermesteren av Ullevaal”. Vi lo godt av det.

Da jeg dro videre til Paleet utvidet dette nabolaget seg til å gjelde hele Oslo sentrum. Jeg satte en stor strek over listen som beskrev Eger, Steen & Strøm, Aker Brygge, osv. som konkurrenter. De var partnere, og hele nabolaget var sentrum. Jeg prediket høyt og sterkt for at vi i sentrum måtte samarbeide mer, for å tiltrekke oss folk til sentrum. Mye av dette engasjementet var årsaken til at Paleet også ble nominert til Cityprisen i 2015, blant annet, og til at jeg var så engasjert i både Spikersuppa og i å stenge Karl Johan for biler og lage Oslos lengste piazza hver sommer. Nabolaget var i sentrum, og jeg var opptatt av å gjøre det bra for folka som ville være der.

Dette engasjementet har jeg fortsatt med, og jobber fortsatt for å få til en bedre, mer offensiv, innovativ og fremtidsrettet organisering og koordinering av Oslo sentrum. Samtidig velger jeg å påstå at det engasjement jeg la i arbeidet for sentrum inntil jeg forlot Paleet nettopp var til det beste for Paleet. Det handlet om å gi et bygg og en gårdeier et ansikt utad. Jeg engasjerte meg for bærekraftig handel, for gode opplevelser og for en fremtidsrettet måte å kommunisere på. Jeg ble - og er fortsatt - en Oslopolitan.

Når jeg nå har påtatt meg et oppdrag for å organisere Tøyen Torg, så er det så forskjellig fra Paleet og Oslo sentrum som det kunne blitt: Fordi nabolaget er diametralt annerledes. De sosiale utfordringene på Tøyen er store. Mange unge i bydelen faller ut av videregående skole. Det er stor fattigdom. Og det er mange der som ikke har jobb. Samtidig består nabolaget også av et utrolig sterkt engasjement, tilhørighet, samhold, lojalitet og energi. Kraften som ligger i å samle de gode kreftene er stor, men det er også veldig krevende å få det til. Den unike ideen som ligger i å organisere et samarbeid gjennom en forening som Tøyen Torgforening har stor verdi, men det er ikke lett for en utålmodig sjel å skulle vente på avklaringer og formaliteter.

Det trengs mange ildsjeler fremover. Er du en slik? Jeg hører gjerne fra deg, og så kanskje vi kan utveksle erfaringer. Og, så bidrar jeg gjerne gårdeiere, utbyggere, arkitekter og andre med å legge til rette for å skape gode nabolag. Ikke vent med å starte slikt arbeid. For det tar tid å bygge. Men, gjort riktig får du mye tilbake for innsatsen!

Slik skapes torg for fremtiden

I byutviklingsdiskusjoner blir ofte private utbyggere og gårdeiere omtalt som "profitører", kun opptatt av høy husleie og kortsiktig avkastning. Det er på tide å avlive denne myten. Det skjer på Tøyen Torg.

I en artikkel i Aftenposten 12. august 2017 vises det hvordan nabolaget påvirker barns fremtidsmuligheter. På Tøyen skole har det de siste årene blitt tatt solide grep, og stadig flere ønsker å engasjere seg i å gjøre Tøyen til et virkelig godt nabolag. 

"Det er en økende forståelse for betydningen av det offentlige rom som sosial møteplass. Større kulturelt og etnisk mangfold tilsier behov for møteplasser der ulikhetene gis rom til å være tilstede." Dette står å lese i forordet til Kommunedelplan for Torg og Møteplasser, fra 2009. I samme plan står det at den skal utvikle verktøykasse som gir ideer til metoder, prosesser og løsninger for utvikling av torg og møteplasser. Det er mye bra i denne planen, men det er lite som forplikter. Her har vi her lyst til å introdusere en ny idé til verktøykassa: Med Torgløftet på Tøyen introduserer vi en helt ny metode å organisere offentlig og privat samarbeide på.

For noen uker siden skrev jeg litt om hva Torgløftet på Tøyen handler om, om et mål om å få organisert opp hvordan aktiviteter kan skapes på torget - til beste for alle i nabolaget. Og det er nettopp for nabolaget en ny organiseringsmodell kan utvikles, som kan og skal forsterke morgendagens torg. Tøyentorget er et usedvanlig levende torg allerede, og det vi nå ønsker er å organisere torget slik at det også bidrar til å løfte frem de som skal vokse opp på Tøyen. På den måten vil vi virkelig skape morgendagens torg, på Tøyen.

Innen sosialt entreprenørskap organiseres ofte selskaper som ideelle aksjeselskap, der overskudd tilbakeføres et samfunnsnyttig formål. Dette er en modell vi nå jobber for å benytte på Tøyen: Alle leietakerne på torget tenkes å bli aksjonærer i selskapet, og gjennom klare og tydelige vedtekter sikres både gårdeiere og det offentlige at deres interesser ivaretas. Det skal kunne tilføres både private og offentlige midler til å skape aktiviteter, og det er så et mål om å skape et overskudd i selskapet som igjen skal tilbakeføres nabolaget. Så blir det opp til dette samarbeidet å bestemme hvilket formål som skal tilgodeses fra år til år.

På Tøyen er vi i en tidlig fase av dette arbeidet, men med en respons som er ubetinget positiv. Representanter for både bydelen, nabolagsinitiativ, byutviklere og andre tenker at dette kan danne grunnlag for en ny måte å organisere privat og offentlig samarbeid på - til beste for alle i nabolaget. Og det som er viktig å få frem er at dette er et initiativ som kommer fra gårdeierne. På Tøyen er ikke gårdeierne bare opptatt av "profitt", men av å bidra til å bygge et godt nabolag. Et godt nabolag der torget oppleves å være inkluderende, åpent, velkomment og aktivt er i alles interesse. Gårdeierne står samlet bak initiativet, og har vært svært opptatt av å utvikle en modell som er tilpasset det som er unikt for området og viktig for nabolaget.

Fremtidens eiendomsaktører er opptatt av nabolagene de er en del av. På Tøyen har de i mange år kjempet hardt, lenge og investert betydelig i å gjøre torget tryggere og mer attraktivt. Da Tøyenavtalen ble signert i 2013 ble dette arbeidet intensivert, og i mai 2018 vil ferdigstillingen av denne avtalen endelig se dagens lys. Da står det nye torget på Tøyen ferdig oppusset og en ny torgmodell er på plass. Hvis alt går som vi håper.

Vi har store ambisjoner med dette prosjektet, og håper at denne modellen kan overføres til andre stedsutviklingsprosjekter - både i Oslo og andre byer. Det er ofte alt for stor avstand mellom det offentlige og private, mens vi tror på en fremtid der det offentlige og private jobber mye tettere sammen. Aldri har det vært viktigere enn nå, å kunne bygge opp et gjensidig og godt klima for hvordan det offentlige og private aktører sammen kan skape gode nabolag og sterke møteplasser. Så lenge målene er de samme. Og det første målet det er lett å enes om er å gjøre nabolaget best mulig for de som bor, jobber og oppholder seg der.

Som det også står i Kommunedelplanen fra 2009: "Både det offentlige og private utbyggere er tjent med utvikling av attraktive og gode offentlige uteområder." Da er det hyggelig å kunne introdusere en organisasjonsmodell som kan sikre begge parters interesser. Og så er det også hyggelig at det vi holder på med tilfredsstiller de fleste rådene som blant annet Project for Public Spaces foreslår. 

Og så skal vi for Tøyentorgets del tilføre det kvaliteter og verdier som er Tøyen verdig, og som skaper den lokale stoltheten og tilhørigheten for de som bor der. Det vil nok føre til en egen post her litt senere...

Jeg digger Tøyen!