Entra forsterker sitt sosiale ansvar på Tøyen: Første medlem i Torglauget.

Som en del av satsingen på Tøyen og Grønland jobber Tøyen Torgforening nå for å etablere et eget torglaug. Ti bedrifter ønskes for å bidra til å gi et ekstra løft for torget. Entra er første medlem, og har sitt første arrangement lørdag 2. mars på torget.

Fra venstre: Ayalew Desta (IBA og Tøyen Coffee), ordfører Marianne Borgen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, byrådssekretær Rasmus Reinvang, direktør eiendomsforvaltning Sonja Horn (Entra), Kristin Aandal (Lokalstyret for Tøyen og Grønland). Foto: Ola Vatn.

I fjor tok gårdeierne på Tøyen Torg initiativ til og fikk med Oslo Kommune på å stifte Tøyen Torgforening, en forening med formål om å skape kunnskapsbyggende aktiviteter på torget og bidra økonomisk til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål.

Entra var en av de fire gårdeierne som sto bak dette initiativet, og Entra er nå også en av de første aktørene som går i gang og forsterker sitt engasjement på Tøyen. Ett av de konkrete tiltakene er at de nå arrangerer «Bærekraftig Dag» på Tøyen Torg lørdag 2. mars, der hele byen inviteres til å oppleve og lære mer om hva bærekraft betyr i praksis. 

At Entra nå velger å satse ytterligere på Tøyen Torg er et bevis på at de mener alvor av sin satsing på bærekraftig eiendomsutvikling. Vi har nå startet et arbeid der vi nettopp ønsker å invitere ulike merkevarer og næringslivsaktører til å samarbeide og bidra til at ett av Oslos flotteste og mest levende møteplasser også kan være en arena for å løse andre utfordringer. Og, så ser også Entra at det er verdt innsatsen. Tøyen Torg er Oslos mest levende torg, og svært godt besøkt. Investeringen de gjør i aktivisering og samarbeid gir konkret avkastning og målbar verdi til selskapet. Derfor er dette også et bærekraftig samarbeid.

Line Oma, bydelsordfører i Bydel Gamle Oslo. Foto: Ola Vatn.

Tøyen og Grønland er områder med en rekke sosiale utfordringer, noe også bydelsordføreren i Gamle Oslo, Line Oma, tok opp under sin tale på Bjørvikakonferansen for kort tid tilbake. Der utfordret hun spesielt alle de bedriftene som har flyttet til Bjørvika å også bidra i nabolaget og inviterte der til en rundbordskonferanse. Hun sitter også i styret for Tøyen Torgforening. – Denne organisasjonsmodellen er helt unik i Norge, sier hun. – Dette er også hva vi ønsker å forsterke på fremover, at den kraften, energien og engasjementet lokalt på Tøyen også kan og bør ha stor verdi for næringslivet å lære av. Selv om bydelen kanskje er den med størst utfordringer i Oslo, så er det også den med størst ressurser. Dette kan vi koble opp med næringslivet, og vi er veldig glade for at Entra nå går foran også her.

- Vi tror veldig på behovet for et bedre og tettere samarbeid mellom næringslivet og kommunen, uttaler Sonja Horn, direktør eiendomsforvaltning i Entra. – Vi har over flere år satset på og bygget opp ulike konsepter på Tøyen og ønsker med dette å vise at dette er noe vi står fast ved. Samtidig ønsker vi også at enda flere skal få øynene opp for alt det flotte som gjøres på Tøyen, og delta i innsatsen for å bygge videre på de gode prosjektene. 

Det var fullt på torget da den Tøyenske Julen offisielt ble åpnet 1. desember i fjor. Slike dager ønsker vi oss mange av også i 2019. Foto: Ola Vatn.

Bærekraftig Dag er ett av to arrangementer Entra skal gjennomføre på Tøyen Torg i år, der det blir alt fra rebusløp for barn, til demonstrasjon av renovasjon, quiz og mye annet. Første arrangement er lørdag 2. mars, og her kan du lese mer om programmet.

Det er mange i bydelen som trenger å løftes opp og frem, og det behøves innsats. Derfor håper vi å kunne fortelle om stadig flere bedrifter i tiden som kommer.

Bill. mrk: Ildsjeler søkes til sterke nabolag

Jeg har ledet ulike møteplasser i snart ti år, og det en daglig kamp. På nabolagets vegne. Men, det er en viktig kamp. Fordi gode nabolag skaper trivsel, energi og gir folk verdi.

På Tøyen har folk skapt gode nabolag i mange år. Her er et bilde fra Tøyensk Julemarked lørdag 1. desember i fjor. Fantastisk stemning og fine folk over hele Tøyen. Tøyenbygda har en sterk og viktig identitet. Foto: Ola Vatn.

Jeg har på kort tid blitt innmari glad i Tøyen, som jeg tror de fleste som kjenner meg har forstått. Og det har sine grunner, fordi jeg daglig møter så mange fantastisk fine folk der. Det er engasjement og samhold som er unikt. Men, det er også viktig å verdsette frivilligheten og engasjementet. Flere av de som startet opp og fikk igang å bygge opp den tøyenske stoltheten og engasjement for snart ti år tilbake har måttet trekke seg tilbake. De blir utslitt, fordi de møter mye motstand. Det har jeg forståelse for.

Jeg har i snart ti år drevet med ulike former for nabolagsutvikling. Det startet med Ullevaal, der jeg organiserte alle butikkene rundt Ullevaal Stadion og etablerte en ny måte å tenke på. Vi startet Ullevaal Nabolagsforening, fordi vi skulle få alle i nabolaget til å begynne å handle der og ikke på Storo. Og alle butikkene fikk nabokort, og jeg vandret rundt for også å få med meg de andre butikkene og nabobyggene. Jeg ble av enkelte omtalt som “Borgermesteren av Ullevaal”. Vi lo godt av det.

Da jeg dro videre til Paleet utvidet dette nabolaget seg til å gjelde hele Oslo sentrum. Jeg satte en stor strek over listen som beskrev Eger, Steen & Strøm, Aker Brygge, osv. som konkurrenter. De var partnere, og hele nabolaget var sentrum. Jeg prediket høyt og sterkt for at vi i sentrum måtte samarbeide mer, for å tiltrekke oss folk til sentrum. Mye av dette engasjementet var årsaken til at Paleet også ble nominert til Cityprisen i 2015, blant annet, og til at jeg var så engasjert i både Spikersuppa og i å stenge Karl Johan for biler og lage Oslos lengste piazza hver sommer. Nabolaget var i sentrum, og jeg var opptatt av å gjøre det bra for folka som ville være der.

Dette engasjementet har jeg fortsatt med, og jobber fortsatt for å få til en bedre, mer offensiv, innovativ og fremtidsrettet organisering og koordinering av Oslo sentrum. Samtidig velger jeg å påstå at det engasjement jeg la i arbeidet for sentrum inntil jeg forlot Paleet nettopp var til det beste for Paleet. Det handlet om å gi et bygg og en gårdeier et ansikt utad. Jeg engasjerte meg for bærekraftig handel, for gode opplevelser og for en fremtidsrettet måte å kommunisere på. Jeg ble - og er fortsatt - en Oslopolitan.

Når jeg nå har påtatt meg et oppdrag for å organisere Tøyen Torg, så er det så forskjellig fra Paleet og Oslo sentrum som det kunne blitt: Fordi nabolaget er diametralt annerledes. De sosiale utfordringene på Tøyen er store. Mange unge i bydelen faller ut av videregående skole. Det er stor fattigdom. Og det er mange der som ikke har jobb. Samtidig består nabolaget også av et utrolig sterkt engasjement, tilhørighet, samhold, lojalitet og energi. Kraften som ligger i å samle de gode kreftene er stor, men det er også veldig krevende å få det til. Den unike ideen som ligger i å organisere et samarbeid gjennom en forening som Tøyen Torgforening har stor verdi, men det er ikke lett for en utålmodig sjel å skulle vente på avklaringer og formaliteter.

Det trengs mange ildsjeler fremover. Er du en slik? Jeg hører gjerne fra deg, og så kanskje vi kan utveksle erfaringer. Og, så bidrar jeg gjerne gårdeiere, utbyggere, arkitekter og andre med å legge til rette for å skape gode nabolag. Ikke vent med å starte slikt arbeid. For det tar tid å bygge. Men, gjort riktig får du mye tilbake for innsatsen!

God jul, Oslo - og godt, grønt nytt år!

Det har virkelig vært et spennende år, og når det nå nærmer seg juleferie er det på sin plass å reflektere litt. Og glede seg litt til det nye som kommer.

Fra julegrantenningen på Tøyen Torg lørdag 1. desember. Foto: Ola Vatn.

På denne tiden i fjor hadde jeg akkurat startet for meg selv. Jeg hadde brukt veldig mye tid og energi gjennom høsten 2017, for å se om det endelig skulle la seg gjøre å komme i gang med en sentrumsorganisering av Oslo. Det var ikke mulig, dessverre. Samtidig var jeg så heldig å bli kontaktet av gårdeierne på Tøyen Torg, og vi endte med å starte forprosjektet «Torgløftet på Tøyen» sammen. 

For å ta det første først: Å komme i gang med en sentrumsorganisering for Oslo – som siste storby i Nord-Europa – kan fortsatt virke som et langt lerret å bleke. Det er ingen krise i Oslo sentrum, og derfor ingen motivasjon for verken gårdeiere eller kommune å gjøre noe aktivt for å komme i gang. «Bydel Null» fortsetter å være litt i limbo. Selvsagt mener jeg nettopp det er når ting går godt det er nødvendig å ta grep – spesielt også når det er kjent for de fleste at næringslivet står foran enorme utfordringer og endringer i årene som kommer. Men, de kortsiktige hensynene teller fortsatt mest. Gårdeierne i Oslo har lite ledighet, og oppnår høye leiepriser. Sentrumshandelen fungerer helt greit, og når ikke det kommer noen smarte forslag eller ønsker om endringer fra næringslivet skjer det ikke så mye. 

Tilbake til Tøyen: Det har vært et langt mer spennende prosjekt enn jeg først så for meg. Det ble også viktigere: Det er etablert en ideell forening – Tøyen Torgforening – for å organisere god samhandling mellom næringslivet, bydelen og nabolaget. Kommersielle aktører inviteres inn, der de skal kunne være med og bidra til å skape et åpent, levende og inkluderende torg. Dette samarbeidet skal igjen bidra til økte midler til lokalsamfunnet. Og: Modellen er unik i Norge. Ingen andre steder er et torg eller møteplass organisert på tilsvarende måte, med direkte representasjon og påvirkning fra nabolaget i bå der nabolaget kan engasjere seg direkte og der beboerne er representert i styret. 

Offisiell åpning av Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

Felles stolthet om Tøyen. Foto: Ola Vatn.

Mest av alt har jeg møtt så mange utrolig flotte mennesker på Tøyen, og blitt veldig glad i Tøyenbygda. Jeg har kommet i kontakt med mange fantastiske forretningsideer, initiativ, samarbeid, og en energi og engasjement man skal lete lenge etter. Gjennom dette har jeg også fått mye inspirasjon og nye ideer.

Når vi nå går inn i et nytt år har jeg lyst til å takke! Takk til gårdeierne (Entra, Arctic Securities, Partsbygg og Hagegata 27), for et fantastisk samarbeid gjennom hele året. Takk til Programkontoret for Områdeløft Tøyen (og nå også Grønland) og bydel Gamle Oslo, som raskt ble med på visjonen og ambisjonene om samhandling og samarbeid. Takk til alle de menneskene, initiativene, lokalpartiene og foreningene på Tøyen – for både kritiske, konstruktive og gode innspill underveis.

Jeg håper Tøyenprosjektet kan bli til noe mer, til noe større enn bare for Tøyen. Det skal jeg kjempe videre for. Det kan være at jeg jobber videre for «Innovasjon Tøyen», eller modeller for bedre samhandling og samskaping for andre steder. Først og fremst vil jeg kjempe videre for å virkelig få realisert ideen om morgendagens torg, og for at samhandlingsmodellen i Tøyen Torgforening virkelig skal få et løft. Fordi jeg mener det er viktig. Fordi det løser problemer på sikt. Det er for meg «bærekraft». Det er for meg slik vi også kan feire at Oslo blir Europas Miljøhovedstad i 2019.

Årets julegave velger jeg å gi til Kirkens Bymisjon, for det fantastiske arbeidet de hele tiden gjør for inkludering og nestekjærlighet. Det er dette som er julens budskap.

God jul, og et riktig godt nytt år!

Bokhandleren mot strømmen

Midt på Tøyen Torg finnes det en butikk som det ikke finnes maken til andre steder i Oslo. Eller i Norge, for den saks skyld. Her finner man i realiteten alt, som en tradisjonell kjededirektør ville sagt “Fy, fy” til. Men, så er ikke dette noen vanlig kjedebutikk. Og Odd Kurt har ingen ambisjoner om å gi seg.

Det er nå 15 år siden Odd Kurt Hagedorn overtok bokhandelen på torget, etter at han tidligere har drevet bokhandel på både Bøler og Oppsal. Etter noen slitsomme år på torget ser han virkelig lys i tunnelen, og har stor tro på fremtiden til Tøyen og det å drive butikk på torget.

- Sist lørdag var den beste lørdagen vi har hatt, forteller han. Og han fortsetter med å fortelle at han nå også øker åpningstidene til klokka 16 på lørdager. - Jeg får daglig besøk fra folk fra Tøyen, som ikke vet om hva vi har. Samtidig blir alle veldig begeistret over alt de finner. Det er veldig hyggelig. Jeg trives veldig godt her på Tøyen, og håper at enda fler kommer og bruker butikken.

Og Odd Kurt har nå gjort klart butikken til førjulshandelen, og fått litt hjelp av Byverkstedet til å pynte opp i vinduet.

Spørsmålet er så: Er det liv laga for denne type butikker, i 2018? Mitt svar er "Ja!” Men, denne type butikker trenger også å tenke nytt, innovativt og kreativt for å lykkes i fremtiden. Bokhandelen har et stort areal, og et sortiment som savner sidestykke. Sannsynligheten er stor for at Odd Kurt har akkurat det du spør om, enten det er klesklyper, bøker, pinsett eller papir. Eller noe enkelt maleustyr til både vegg og staffeli. Men, da kreves også enda flere kunder, lojale kunder, og at butikken virkelig blir en destinasjon for nabolaget. Her tenker jeg at hele Tøyen kan og bør kunne bidra, og her må vi sammen kunne jobbe litt kreativt - med Tøyen Torgforening som utgangspunkt - for å skape smarte og gode løsninger som sikrer lønnsom drift.

På lørdag startet Tøyen Torgforening med sin julekalender, utviklet av Byverkstedet i samarbeid med fotografen Arild Danielsen. I morgendagens luke, for 5. desember, er det nettopp Odd Kurt som deltar. Besøk @toyentorget på Instagram og fortell hvem du vil glede med et gavekort på 500,-. Trekningen skjer dagen etter.

Foto: Arild Danielsen

- Jeg har hatt butikken siden 2003, og de siste fem-seks årene har jeg jobbet her daglig. Før ble butikkene på Tøyen lagt ned og beboerne synes det var guffent å gå her om kvelden. Nå har det blitt helt annerledes med mange spisesteder og åpne butikker. Mitt inntrykk er at folk trives veldig godt på Tøyen og det gjør jeg også. Jeg har alltid likt å prate med folk, og det behovet får jeg i hvert fall dekket her! Mitt ønske er at Tøyen ikke skal bli gentrifisert og at mangfoldet skal få bestå. Til slutt ønsker jeg at folk på Tøyen tar vare på nærbutikken.

Det ønsker vi også!

Velkommen til Tøyen Torg. Fordi ingen torg er som Tøyen Torg!

Innovasjon Tøyen

Mye bra har skjedd på Tøyen de senere årene. Mange lokale gründere og gode, inkluderende ideer har dukket opp. Flere av disse har et stort potensiale, til å løfte Tøyen ytterligere. Forsterket samarbeid mellom privat næringsliv og det offentlige vil være både god næringspolitikk og god inkluderingspolitikk.

Harvest Magazine publiserte 1. november 2018 en artikkel - “Made In Tøyen” - som beskriver hvordan Northern Playground tenker lokalt. Foto: Thorbjørn Ekelund / Harvest Magazine

Av Øystein Aurlien, rådgiver innen stedsutvikling og organisering av byliv

For 10-15 år siden var Tøyen et område preget av mye negativitet. Folk var redde for å besøke Tøyen. I 2011 tok grasrota på Tøyen tak i dette, og Tøyenkampanjen ble startet. For å få flyttet Munchmuseet til Bjørvika ble også Tøyenavtalen inngått i 2013, mot at Tøyen skulle få sitt områdeløft. Tøyen er blitt mye bedre, men fortsatt står mye ugjort. 

Spennet mellom fattig og rik er fortsatt enorm. Men, det er en lokal entusiasme og engasjement i særklasse. Det kulturelle mangfoldet er sterkt, og samholdet i nabolaget er unikt. Hele verden møtes på Tøyen, og folk er stolte av nabolaget sitt. Ikke bare har Sterling fått velfortjent anerkjennelse, men også Tøyen Sportsklubb – landets viktigste klubb – gjør enormt mye for lokal stolthet og selvbilde. Det må støttes videre.

Det er også dukket opp et uttall av startups, sosiale entreprenører og gründermiljøer på Tøyen de senere årene. Det er spennende når en global aktør som Northern Playground tenker såpass lokalt at de lanserer en egen kolleksjon – Made In Tøyen – basert på den fagkompetansen som finnes på Tøyen. Somaliske kvinner syr, det skaper lokal stolthet, og kolleksjonen er allerede snart utsolgt. Det er et bevis på at det lar seg gjøre å kombinere bærekraft, merkevareutvikling og sysselsetting. Dette er praktisk og lokalt drevet innovasjon.

Den helt ferske Tøyen Coffee, utviklet av Independent Business Accelerator - IBA, med base på Aktivitetshuset K1 og Tøyen Unlimited. Tøyenkaffen kan bli en suksess, med god hjelp i starten. Den kan smakes på TSV Workbar, på Tøyen Torg.

For noen dager siden kom Ayalew Desta hjem, etter noen uker i Etiopia. Han driver Independent Business Accelerator og hadde med seg de første posene med Tøyen Coffee, dyrket og brent der nede. Ideen er at verdens beste kaffe kan bidra til jobber både i Etiopia og hjemme. Enkelt og greit. Tøyenkaffen har et stort potensiale, på linje med flere andre gode forretningsideer. Men, for å få til det trengs ytterligere bistand – på det juridiske, på markedsføring, på forretningsutvikling og skalering, og på å sikre at ideen blir bærekraftig.

Innovasjon kan gjøres på mange måter, og når jeg tar opp dette nå er det fordi Tøyen nettopp har et fantastisk utgangspunkt. Den ferske etableringen av Tøyen Torgforening er en innovasjon. Ingen andre steder er torg eller møteplasser organisert på samme måte. Gjennom torgforeningen skal beboere, kommunen (i dette tilfellet bydel Gamle Oslo og programkontoret for Områdeløftet), gårdeierne og det lokale kultur- og næringslivet sammen utvikle torget og nabolaget. Det er også et forum for dialog, som i seg selv er viktig. .

Tøyen Torgforening har som formål å skape åpne, levende og inkluderende aktiviteter, som også skal være kommersielt interessante og bidra finansielt til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål. Gårdeierne og det lokale næringslivet har tatt initiativ til foreningen, nettopp fordi de også er opptatt av nabolaget. De er kommersielle, og ser ingen motsetning mellom dette og det å kunne inkludere og bidra lokalt. De ønsker også innovasjon og lokal sysselsetting.

Jeg ønsker nå å invitere til å utvikle Tøyen videre. Fordi jeg har tro på at morgendagens torg kan realisere både gode ideer og gi flere mennesker jobb. Innovasjon på Tøyen er god nærings- og inkluderingspolitikk. Vi trenger ikke kalle det Innovasjon Tøyen, men hvorfor ikke?

Ingen torg er som Tøyen Torg.

Artikkelen ble også publisert som kronikk i Aftenposten 26. november, med tittelen “Tøyen har et lokalt engasjement i særklasse!”.