Skal vi sammen gi 10 000 en jobb?

Visste du at 25% av alle 25-åringer i Norge står helt utenfor jobb eller utdanning? Eller at tallet for samtlige arbeidsføre mennesker er 700 000? I dag gikk invitasjonen ut, til hele eiendomssektoren, om å bli med på Yte.

Deler av presentasjonen som ble holdt tidligere i dag.

Mange har spurt meg i det siste hva jeg jobber med, etter oppstart av Tøyen Torgforening. Kort fortalt er jeg i gang med et lite prosjekt på Grønland, der jeg håper å bringe videre en del av læringen fra Tøyen. Hovedengasjementet er derimot en nysatsing, som ble introdusert under Oslo Urban Arena i dag: Foreningen Yte er en ny satsing fra og med eiendomsbransjen, på å gi mennesker en mulighet.

Når jeg har fått jobbe med Tøyen har blitt kjent med veldig mange dyktige og engasjerte mennesker og entreprenører, som alle brenner for å gi flere mennesker en bedre sjanse. Bydel Gamle Oslo er en bydel som vokser, der det investeres mye, og der det er store planer. Samtidig er det bydelen med de største sosiale utfordringene i Oslo. Det handler om ekstremt mange barn som vokser opp i fattigdom. Det handler også om bydelen med størst frafall fra videregående skole. Og det handler om en rekke andre store, fundamentale utfordringer.

Erfaringen fra Tøyen og Grønland har fortalt meg at det er enorme muligheter i å tenke nytt og gå sammen for å løse disse utfordringene. Eiendomsbransjen kan og bør ta et skikkelig tak, samarbeide mer, og virkelig vise den kraften den representerer. Det er en bransje som er større en oljebransjen, målt i BNP, og det har vært en gedigen fest de siste årene. Dessverre er det enormt mange i Norge som ikke har vært med på festen, med store mørketall som stadig dukker opp.

Når jeg nå har begynt å grave litt i tallene knyttet til utenforskap, så er det ikke så lystig lesing. I en rapport NAV ga ut tidligere i år kommer det frem at hele 700 000 arbeidsføre nordmenn står utenfor jobb og utdanning. Hele én av fire 25-åringer står utenfor. Omregnet til samfunnskostnader, så koster det 36 milliarder kroner at ikke alle nordmenn har fullført videregående skole. Dette er alvorlig, og vil bli mer alvorlig om det ikke tas tak i dette nå.

Politikerne i Norge ber om hjelp, slik som Næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen sa så tydelig i sin kronikk i Vårt Land i sommer:

Men det kanskje aller viktigste er at næringslivet våkner. Blant sosiale­ entreprenører finnes det nemlig en mulighet som gir dobbel avkastning, både i form av penger og ved at samfunnet blir litt bedre.

De sosiale entreprenørene representerer en sterk ressurs, og denne ressursen må vi utnytte bedre. Så må næringslivet gjøre en innsats, og eiendomsbransjen bør og må gå foran. Yte er en ny satsing, men basert på læringen som ble gjort med Bevisste. Bevisste legges nå ned, samtidig som Knut Halvor Hansen stiller seg fullt og helt bak den nye satsingen. Det gjør også en rekke andre aktører, slik som Norsk Eiendom, Senter for Eiendomsfag og Estate Media. Så er vi også i samtaler med noen andre sentrale aktører, for å få med hele eiendomsbransjen.

Navnet Yte er valgt bevisst. Det handler om at vi kan gi de som vil yte noe en mulighet. Vil du ikke yte noe selv, er det vanskelig for andre å hjelpe. Så skal også eiendomsaktørene yte sitt, gjennom kompetanse, ressurser og tid. Mange gjør mye bra, hver for seg, men når de gjør dette sammen med andre kan det skapes en virkelig kraft og satsing. Det er denne koblingen som er viktig å realisere.

Det var under dagens siste Breakout-sesjon av Oslo Urban Arena vi for første gang fortalte om nysatsingen. Det er 4Service, gjennom adm.dir. Tor Rønhovde, som har gått foran og sikret oppstartsfinansiering for Yte. Det var også Tor som innledet i dag, med en sterk fortelling om hvorfor det å satse på mennesker er så viktig. Det å gi mennesker en mulighet bygger kultur, stolthet og uante verdier. Det har vært en viktig årsak til den selskapets vekst. Fordi det er heller ikke noen motsetning mellom det å skape vekst og lønnsomhet, og det å gi mennesker en mulighet. Av alle de 1000 nyansatte det siste året kommer 30% fra ulike tiltak. De er en ressurs! Samtidig var Tor Rønhovde klar på at Yte ikke er en enhet eller satsing fra 4Service. Det er en invitasjon og en oppstart, som alle skal få ta del i.

Alle som ønsker å yte noe skal få være med. De konkrete leveransene jobbes det nå fortløpende med, slik de kort ble presentert i dag. Dersom du ikke fikk vært tilstede på presentasjonen hører vi gjerne fra deg, og vil gjerne fortelle mer inngående om hvordan vi tenker. Vi er også tidlig i realiseringen, med store muligheter til å påvirke. Domenet vi har valgt heter “Yte Sammen”, fordi det tydeliggjør hva dette handler om. Vi skal yte sammen, ikke hver for oss.

Utover høsten har vi samtaler med de sentrale aktørene vi håper og tror vil delta aktivt i oppstarten, og deretter vil de konkrete leveransene komme fortløpende. Samtidig er det også slik: Alle kan starte nå. Ønsker du bistand til å tenke nytt og gi noen en reell mulighet kan vi hjelpe til.

Ikke la Tøyen og Grønland komme i skyggen når Gamle Oslo bygges til Nye Oslo.

Gårdeiere over hele byen bør ta større ansvar for nabolagene de er en del av, sammen med Oslo Kommune. Det er god byutvikling å satse på Tøyen og Grønland, og det er behov for å satse mer på det våre svenske naboer kaller “samverkan”. Samvirke, på godt norsk.

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Illustrasjon: Øystein Grønning, Migrant AS.

Når vi nå nylig har etablert Tøyen Torgforening handler dette om nettopp å få gårdeiere, lokalt kultur- og næringsliv, bydelen og beboerne til å jobbe sammen for å skape et bedre nabolag. Samarbeidsmodellen er unik i norsk sammenheng, og er et testprosjekt som skal vare fra 2019 til 2021. Målet er å bygge morgendagens torg og skape nye, innovative, åpne, levende og inkluderende aktiviteter. Det skal være Tøyens torg, og etableringen av et godt samvirke mellom aktørene er selve kjernen i arbeidet. Samtidig tror vi at ved å bygge videre på den tøyenske stoltheten (og merkevareposisjonen «Tøyen» har fått) skal vi lykkes i å gjøre torget til et attraktivt sted for hele Oslo.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

I november skrev jeg en kronikk i Aftenposten, der jeg viste til mye av det innovative som skjer på Tøyen. Nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited er en aktør som gir flere lokale ideer en god start. Ett nytt eksempel nå er selskapet Ideelt Security. Gründeren, Kissima Basse, jobber til daglig som vekter på Oslo Rådhus, og bor på Tøyen. Hans idé har vært å trene lokale gutter i sikkerhetsarbeid, gi dem oppdrag og roller som trivelsvektere, og dermed gi dem verdifull jobberfaring. De første oppdragene kom lokalt, fra Deichman Tøyen og for Tøyen Torg. Og nå har også Deichman Grünerløkka engasjert trivelsvekterne. Den viser potensialet som ligger i å tenke på sosialt entreprenørskap og gi små ideer en mulighet til å nå ut. 

Grønland er et område med en helt annen karakter, men samtidig med mange av de samme utfordringene. Mens gårdeierne på Tøyen Torg i årevis har jobbet sammen for å løfte torget og gi mye tilbake til lokalsamfunnet, så er det ikke samme situasjon på Grønland. Der er det ikke noe etablert samarbeide. Det bør det bli.

Oslo Kommune skal satse videre på Tøyen og Grønland, og flere utbyggere har også store ambisjoner fremover. Jeg mener flere av disse bør være sitt ansvar bevisst og bli med og investere i et bedre samspill i nabolaget. Årsaken til dette er enkel: Det er lønnsomt! Et område som er bedre for barn, unge, familier og eldre vil øke områdets attraktivitet. Det vil også de etablerte gårdeierne tjene på, da det blir mer attraktivt å fylle tomme næringslokaler. Utfordringen blir å sikre en utvikling som også ivaretar Grønlands karakter og egenart, selve grunnlaget for stedsidentiteten. Dette kan oppnås gjennom sterkere samhandling, samskaping, samspill, samvirke, samarbeid. Vi kan kanskje gå enda lenger: 

Tøyen og Grønland bør etableres som et innovasjonsdistrikt for kreative næringer, bærekraft og sosialt entreprenørskap: «Innovasjonsdistrikt Nye Oslo».

Det ligger en enorm finansiell styrke i Bjørvika, et område som ligger i samme bydel som Tøyen og Grønland. Flere av de store selskapene som har flyttet til området har også uttalt offentlig at de ønsker å bidra til en sterk og bærekraftig utvikling for nabolagene i bydelen. De vet bare ikke helt hvordan. Innovasjonsdistrikt Nye Oslo kan være en slik løsning, der det defineres konkrete innovasjonsprosjekter og utviklingsområder, og der både det offentlige, kulturen, næringslivet, organisasjoner og beboere kan delta sammen i utviklingen. 

De dyktige og fremoverlente gårdeierne og utbyggerne vet at å investere i nabolagene og gi noe tilbake til lokalsamfunnet lønner seg på sikt. Det handler om bærekraft i praksis. Jeg oppfordrer disse til å gå foran, og få med de andre. 

Gjennom et effektiv samvirke kan vi gi trivselsvekterne til Kissima et større marked og flere muligheter til å bygge en bedre fremtid.

Denne kronikken ble også publisert på Estate Nyheter.

Bokhandleren mot strømmen

Midt på Tøyen Torg finnes det en butikk som det ikke finnes maken til andre steder i Oslo. Eller i Norge, for den saks skyld. Her finner man i realiteten alt, som en tradisjonell kjededirektør ville sagt “Fy, fy” til. Men, så er ikke dette noen vanlig kjedebutikk. Og Odd Kurt har ingen ambisjoner om å gi seg.

Det er nå 15 år siden Odd Kurt Hagedorn overtok bokhandelen på torget, etter at han tidligere har drevet bokhandel på både Bøler og Oppsal. Etter noen slitsomme år på torget ser han virkelig lys i tunnelen, og har stor tro på fremtiden til Tøyen og det å drive butikk på torget.

- Sist lørdag var den beste lørdagen vi har hatt, forteller han. Og han fortsetter med å fortelle at han nå også øker åpningstidene til klokka 16 på lørdager. - Jeg får daglig besøk fra folk fra Tøyen, som ikke vet om hva vi har. Samtidig blir alle veldig begeistret over alt de finner. Det er veldig hyggelig. Jeg trives veldig godt her på Tøyen, og håper at enda fler kommer og bruker butikken.

Og Odd Kurt har nå gjort klart butikken til førjulshandelen, og fått litt hjelp av Byverkstedet til å pynte opp i vinduet.

Spørsmålet er så: Er det liv laga for denne type butikker, i 2018? Mitt svar er "Ja!” Men, denne type butikker trenger også å tenke nytt, innovativt og kreativt for å lykkes i fremtiden. Bokhandelen har et stort areal, og et sortiment som savner sidestykke. Sannsynligheten er stor for at Odd Kurt har akkurat det du spør om, enten det er klesklyper, bøker, pinsett eller papir. Eller noe enkelt maleustyr til både vegg og staffeli. Men, da kreves også enda flere kunder, lojale kunder, og at butikken virkelig blir en destinasjon for nabolaget. Her tenker jeg at hele Tøyen kan og bør kunne bidra, og her må vi sammen kunne jobbe litt kreativt - med Tøyen Torgforening som utgangspunkt - for å skape smarte og gode løsninger som sikrer lønnsom drift.

På lørdag startet Tøyen Torgforening med sin julekalender, utviklet av Byverkstedet i samarbeid med fotografen Arild Danielsen. I morgendagens luke, for 5. desember, er det nettopp Odd Kurt som deltar. Besøk @toyentorget på Instagram og fortell hvem du vil glede med et gavekort på 500,-. Trekningen skjer dagen etter.

Foto: Arild Danielsen

- Jeg har hatt butikken siden 2003, og de siste fem-seks årene har jeg jobbet her daglig. Før ble butikkene på Tøyen lagt ned og beboerne synes det var guffent å gå her om kvelden. Nå har det blitt helt annerledes med mange spisesteder og åpne butikker. Mitt inntrykk er at folk trives veldig godt på Tøyen og det gjør jeg også. Jeg har alltid likt å prate med folk, og det behovet får jeg i hvert fall dekket her! Mitt ønske er at Tøyen ikke skal bli gentrifisert og at mangfoldet skal få bestå. Til slutt ønsker jeg at folk på Tøyen tar vare på nærbutikken.

Det ønsker vi også!

Velkommen til Tøyen Torg. Fordi ingen torg er som Tøyen Torg!

Orange is the new black

Det er fantastisk å se hvordan en rekke retailere tar avstand fra Black Friday. Holzweiler viser nok en gang sin lidenskap til byen, gjennom heller å invitere til “No Black Friday”. De har produsert en limited collection av oransje hoodies, og overskuddet går til Kirkens Bymisjon. Det fortjener ekstra skryt!

Foto: Holzweiler

Når jeg i mange år har engasjert meg mot Black Friday, så handler det om det faktum at det verken er bra for butikker eller forbrukere. Det er rett og slett så langt unna bærekraft som vi kan komme, men likevel slenger alle seg på uten kritikk. “Vi må også være med, siden alle andre gjør det", sier butikkdrivere. “Feil!”, sier jeg.

I fjor hyllet jeg både IKEA, Bergans og Eger i en artikkel i Retailmagasinet. Jeg har også deltatt i debatter om Black Friday, og da jeg ledet Paleet var jeg også svært opptatt av å posisjonere Paleet bort fra dette konseptet. Hvis du er opptatt av å gjøre akkurat som alle andre ender du opp med å bli “dritten i midten”. Ingen tjener på det. Tvert i mot taper du som butikkdrivere på det.

Samtidig har jeg i mange år også hatt et engasjement for Oslo og for Kirkens Bymisjon. Og også litt for turbaner, da. Det har også søskenparet Susanne og Andreas Holzweiler. Søskenparet har gjort mye bra, tenkt annerledes, hele tiden søkt å posisjonere seg på både en kjærlighet til kvalitet, til bærekraft, til Oslo, og til Kirkens Bymisjons arbeid. Jeg tror ikke jeg er så veldig vågal i mine påstander når jeg hevder at denne lidenskapen og engasjementet er noe som har skapt merkevaren Holzweiler.

Og når de akkurat nå inviterer til et lite morgenevent for å selge et begrenset utvalg oransje hoodies, til inntekt for Kirkens Bymisjon, da må jeg bare innrømme at jeg blir glad, begeistret, engasjert selv, og bittelitt lei meg for at jeg ikke rekker å stikke innom i morgen tidlig. Men, det håper jeg du har!

Så håper jeg også at alle kvalitetsbutikkene i Oslo neste år vil samle seg og heller gjøre butikkene sine oransje. Gjør butikkvinduene oransje. Vis fram oransje kolleksjoner. Planlegg heller med oransje enn med å kjøpe inn billige varer som dere skal selge på tilbudspris… Tenk smart. Tenk bærekraft. Vær kreative. Vis ansvar. Kan vi gjøre hele Oslo oransje neste høst?

Og, hvis du ikke rekker det - hva med å gjøre som mange butikker i Trondheim har gjort i år: De har tatt avstand fra å markedsføre Black Friday og heller valgt å gi 10% av omsetningen sin til Kirkens Bymisjons arbeid.

Heia Holzweiler! Heia Kirkens Bymisjon! Heia alle de som vil andre vel!

Og hvis du rekker å lese dette akkurat nå, så legg ruta innom butikken i Oscars gate 19 (inngang Hegdehaugsveien) i morgen tidlig!

Edit: Saken ble også publisert som kronikk hos VårtOslo: Black Friday er så langt unna bærekraft som vi kan komme.

Et sentrum på godt, og litt vondt

Oslo er den siste byen i Norge uten en sentrumsorganisering, og den eneste av de nordiske storbyene. Samtidig er det den mest energiske, spennende, levende og offensive byen i hele Nord-Europa. Betyr det at vi ikke trenger et sterkt, organisert og koordinert sentrum? Går det for bra i Oslo, kanskje?

Gjelder denne også for Oslo? Kilde: Itchy Feet. The Travel and Language Comic

Ved å lese flere av nettavisene den senere tid skulle man ikke tro det gikk så bra i Oslo for tiden. Det er ikke helt riktig, men samtidig riktig at det snakkes om. Det skrives om nedgang i butikkomsetning, og økning i konkurser. Og så skyldes det på politikerne som ikke lytter og kommunen som ikke involverer. Det er gårdeiere som roper høyt at barnefamiliene har sviktet sentrum med det sittende byrådet, mens sykkelfantastene (ja, det er en del av dem - og de roper høyt) mener de som er i mot Bilfritt Byliv-programmet er noen sutrekopper som ikke kan business. 

Vel, det er nå engang slik at disse sutrekoppene som ikke kan business lurer på hvordan bortfallet av omsetningen fra de bilende skal kompenseres, fra hvem. Det er rundt regnet 7% av de tilreisende til sentrum som kommer med bil. Det er ikke så mange. Men, de representerer ganske store «handleposer». Det finnes litt ulike beregninger av dette, men det antas at halvannen til to milliarder kroner (av de totalt 13 milliardene som årlig omsettes i varehandel og servering i Oslo sentrum) kommer fra de bilende. Et potensielt bortfall av to milliarder kroner i omsetning betyr ganske mye. Det betyr for øvrig også ganske mye for bortfall av skatteinntekter til Oslo kommune også. Derfor er businessfolka litt opptatt av dette. 

Så er det nå også slik at det ikke er så ensidig negativt i sentrum heller. Det er pluss minus ti kjøpesentre, varemagasiner og handelshus i Oslo sentrum, der lederne har møttes titt og ofte i mange år. Magasingruppen, kaller de seg. Sist uke kunne vi høre på et frokostmøte hos Oslo Handelsstands Forening at disse ti lederne opplevde en samlet omsetningsøkning på 3,1% for sine steder ved utgangen av august. Hvorfor det, tenker du? Jo, fordi de er organisert, tenker jeg. De skaper aktiviteter og markedsfører sine steder, og har det som sin primære stillingsinstruks. De er ansatt av sine respektive gårdeiere, som har investert milliarder i dem de senere årene. Aker Brygge, Paleet, Steen & Strøm, Eger, Glasmagasinet, Oslo City, osv. Gårdeierne har satset, og ser resultater av sine investeringer.

Så dersom disse ti gjør det bra, så må vel det bety at det går desto dårligere for de som ikke er med? Kanskje, kanskje ikke. Det vet vi ikke. Ennå. Men, det er vel et tegn på at det kan være smart å organisere og koordinere bylivet? Kanskje det er på tide å komme i gang snart, og at noen må gå foran? Så mener jeg det er fullstendig feil å tro at det er en kommunal oppgave å koordinere bylivet. Den offentlige oppgaven er å legge til rette for bylivet, så er det næringslivet selv som kan og må skape det. For å få til en god koordinering og organisering må det være et samspill. Denne forståelsen er ikke helt på plass i Oslo, kan det virke som. Samtidig blir det naivt å tro det er nok med en bylivskoordinator eller sentrumsleder for Oslo sentrum. Vi må se på tall og fakta for å forstå hvorfor, og da foreslår jeg å vise til Norges største kjøpesenter: Sandvika Storsenter.

Sandvika Storsenter omsetter for drøyt tre milliarder kroner årlig. Det utgjør en fjerdedel av den samlede butikk og serveringsomsetningen i Oslo sentrum, til sammenligning. Olav Thon har rundt ti ansatte til å lede storsenteret, i tillegg til de som jobber sentralt med forvaltning og utleie. I Oslo sentrum er det ingen som leder sentrum. De rundt 200 leietakerne på Sandvika er alle forpliktet gjennom sine leiekontrakter til å betale for felles markedsføring, mens de rundt regnet 1000 butikkene og serveringsstedene i Oslo sentrum ikke betaler noe sted (annet enn kanskje en kontingent i en eller annen forening her og der). Uten at jeg kjenner detaljene vil jeg tippe at Sandvika Storsenter har drøyt 30 millioner kroner i årlig markedsføringsbudsjett, mens det knapt er noe for Oslo sentrum. På Sandvika forvalter Olav Thon selv de 2400 parkeringsplassene, og syns det har vært smart å tilby alle besøkende tre timer gratis parkering. De drøyt 9 000 parkeringsplassene i sentrum, fordelt på rundt regnet 15 P-hus, driftes av noen få parkeringsselskaper. Der er det lite gratisparkering. 

Men, Oslo sentrum har et mangfold som er unikt og spennende, med et kulturliv som savner sidestykke i hele Europa. Innovasjonslysten, kreativiteten og skaperkraften er enorm. Det dukker stadig opp nye konsepter, og det er ikke fritt for at det tenkes nytt innen veldig mange sektorer. Det er slik et sunt og godt marked skal fungere. Og så er det like greit å også være ærlige på at et godt marked er avhengig av at det ligger litt penger i det. Det er ikke dumt å snakke om penger, fordi penger kan brukes til å skape vekst og utvikling. Investeringer, kalles det.

Og gårdeierne har allerede investert enormt - og fortsetter å investere enormt – i Oslo sentrum. Også innen handel. Gårdeierne har tro på handel i Oslo sentrum, som er årsaken til at de har investert. Og selv om de fleste forretningsmodeller gjennomgår store endringer, er det få tegn på redusert investeringslyst i sentrum. Så er det også slik at Oslo kommune fra 2018 henter inn drøyt én milliard kroner i eiendomsskatt på næring. Og, Oslo kommune gikk med drøyt 1,4 milliarder i overskudd i 2017. Så det finnes jo litt penger i systemet, enten det er fra gårdeierne eller fra det offentlige. Hvorfor kan da ikke gårdeierne og kommunen sette seg sammen og se hvordan de kan greie å skape en bedre og mer samordnet koordinering av Oslo sentrum? Hva med å starte med å øremerke de drøyt 6 millionene Oslo kommune har i inntekter for utleie av gategrunn i Oslo sentrum til et slikt prosjekt? 

Ikke vet jeg. Men, jeg vet at det fungerer bra å organisere seg. Fredrikstad og Stavanger er byer der gårdeierne har organisert seg og tatt initiativ, og de har lykkes. Også i Oslo finnes det eksempler. I Bogstadveien og Hegdehaugsveien har de holdt på i veldig mange år, der rundt 300 butikker og serveringssteder er organisert, koordinert og skaper en rekke ulike aktiviteter. Selv har jeg akkurat vært med på å etablere en helt ny foreningsmodell, for Tøyen Torg, der både gårdeierne, kulturlivet, butikkene, serveringsstedene, bydelen og beboerne er medlemmer. Der var det gårdeierne som gikk foran. 

I Oslo sentrum ser det ut til å være et litt lenger lerret å bleke. Må det først en kraftig krise til, for at det skal skje noe? Den ser ikke ut til å ha kommet ennå. Jeg håper bare at den ikke kommer så hardt, raskt og brutalt at det tar for lang tid å snu seg. For i mellomtiden går resten av verden videre, varehandelen går gjennom enorme transformasjoner, og eierne av de store handelsparkene og storsentrene utenfor sentrum fortsetter å tilpasse sine strategier til en ny fremtid. Alle vil sikre at deres steder blir foretrukkede destinasjoner og handlesteder også i årene som kommer. 

Bortsett fra i Oslo sentrum?