Vi kan alle yte bedre sammen

2020 har bare såvidt kommet i gang, og et nytt tiår har startet. Vi kan få til alt vi ønsker, så lenge vi gjør det sammen. Konkurranse bidrar ikke til måloppnåelse. Samhandling gjør. Enig?

Skjermdump av hjemmesidene til YTE. YTE er et initiativ fra og med eiendomsbransjen, for å samle norsk næringsliv og starte jobben med å redusere utenforskap og bygge innenforskap.

Jeg startet min karriere for 30 år siden, i det som den gang het Norske Meierier. Det var en fantastisk spennende tid for en nyutdannet og ambisiøs siviløkonom med engasjement for markedsføring. Ledelsen evnet å samle hele landbrukssamvirket ved å male fanden på veggen: Redusert importvern ville gi massiv konkurranse fra utenlandske meierikonsern og mindre marked for norsk melk. Det var tvingende nødvendig å stå sterkere sammen, under en felles merkevare. Det førte til etableringen av TINE i 1992.

“Sammen om sentrum” er navnet på rapporten fra NIBR/OsloMet, på oppdrag fra KMD høsten 2018.

Hopper vi 30 år frem i tid til 2019, så gjelder fortsatt det kjære og gode uttrykket “Nød lærer naken kvinne å spinne” i fullt monn. Det handler om blant annet om evnen til å se muligheter der andre kun ser problemer. Slik oppsummeres også min avslutning av prosjektet jeg jobbet med på Tøyen Torg, fra januar 2018 frem til april 2019. Arbeidet med etableringen av Tøyen Torgforening gjorde meg også oppmerksom på og inspirert av en enorm skaperkraft, kreativitet, engasjement, energi, samhold, mot og vilje til å skape endring - i bydelen i Oslo med de største sosiale utfordringene. Erfaringene fra Tøyen fortalte meg at det er mye inspirasjon å hente fra nettopp å tilrettelegge for og bidra til å koble mennesker, ressurser og energi sammen. Samtidig ga også arbeidet der verdifull erfaring i hvordan næringslivet, gårdeiere og det offentlige kan jobbe sammen, og ble også beskrevet som ett blant 14 norske byer/prosjekter i rapporten “Sammen om sentrum” (se side 147-157).

Hvis du leser dette nå har jeg en mistanke om at du allerede har fått med deg mitt engasjement for å koble, for å tenke nytt, for å skape, og for å gi flere en mulighet til å skape muligheter for både andre og seg selv. Det er derfor fantastisk spennende for meg å starte 2020 med å kaste meg fullt og helt inn i realiseringen av YTE.

På hjemmesidene til YTE vi dele historier, nyheter, kronikker, artikler og annet som handler om hvordan vi alle sammen kan bidra til å gi flere en jobb. Det er viktig - både for næringslivet og samfunnet. Mest av alt er det viktig for de mange som i dag står utenfor. Å stå utenfor bryter mennesker ned. Å få jobbe er en menneskerett, og vi vil trenge mye arbeidskraft i årene som kommer. Derfor YTE. Jeg håper du vil bruke litt tid på å lese og forstå, og ikke minst også melde deg på nyhetsbrevene fra YTE.

La oss yte sammen.

Fra utenforskap til innenforskap

Hva kan næringslivet og det offentlige gjøre sammen, for å bygge innenforskap?

Foto: Warren Wong / Unsplash

Nylig ble en fersk undersøkelse om fattigdomssituasjonen i Norge presentert, basert på tall fra SSB. Den forteller at antallet nordmenn med såkalt «lav inntekt» utgjør 11,2% av befolkningen. Denne andelen var på 9,6% i 2011. Tidligere i år presenterte NAV tall som viste at så mange som 700 000 nordmenn – 20% av vår totale arbeidsføre befolkning - står utenfor jobb og utdannelse. Verst er situasjonen for de unge. 25% av alle 25-åringer står utenfor. Dette koster samfunnet vårt enorme summer i dag. Derfor må vi starte å bygge innenforskap.

De menneskelige kostnadene er også store. Titusener står utenfor samfunnet, og sliter med å komme på innsiden. De mister selvfølelse, selvrespekt og mestringsfølelse. De opplever selv å bare være en byrde, selv om de så gjerne skulle få muligheten til å bidra til å bygge samfunnet og skape verdier. Titusener av de som står på utsiden er ressurser, men samfunnet ser dem ikke. Som nasjon forteller vi dem «Vi trenger deg ikke». Det er så feil som det kan få blitt. I fremtiden trenger vi alle.

Eiendomsbransjen i Norge er i en situasjon der store verdier skapes. Det har vært en fest, for de som har vært invitert. Aktørene i bransjen er samtidig også viktige bestillere fra entreprenører og andre, med et stort ansvar for og mulighet til å påvirke i sysselsetting og å bygge sosial bærekraft. Bygg- og anleggsbransjen er Norges største bransje, med 16% av BNP. Det gjør bransjen til større enn oljebransjen. Ifølge SSB omsettes det for over 550 milliarder kroner, og det er en bransje der det jobber 250 000 mennesker. 

De siste årene har det vært et stadig økende fokus på hvordan denne bransjen må jobbe med sitt grønne fotavtrykk, og det har vært tatt store grep. Bygg21, samt Grønn Byggallianse og Norsk Eiendoms veikart mot 2050 er eksempler på initiativ som jobber med å øke fokuset på bærekraft. Samtidig ser også eiendomsaktørene at nå må det også tas grep på den sosiale dimensjonen, på at når det bygges nytt skal det bygges med et stadig større hensyn til og fokus på menneskene som skal bo og jobbe i nabolaget. 

I disse dager er et nytt initiativ fra eiendomsbransjen på trappene, for å sammen etablere næringslivets satsing på sosial innovasjon. Satsingen har fått navnet Yte, og visjonen er å gi alle som vil en mulighet til jobb. Jobbene skal ikke bare skapes hos eiendomsaktørene, men gjennom alle de ulike aktørene som er tilsluttet eiendom. Det kan være entreprenører eller leietakere. Men, det skal gjøres lettere å tenke nytt på sysselsetting, på det å tørre å ta noen fra utsiden og gi dem en mulighet på innsiden. Sammen kan vi snu utenforskap til innenforskap.

Satsingen presenteres for næringsministeren om kort tid, og initiativtakerne håper på støtte for å gjøre det enklere å samordne offentlige løsninger og næringslivets muligheter og investeringsvilje. Mange næringsaktører gjør mye bra i dag, men flere melder om hvor tungt og vanskelig det er å gi mennesker som for eksempel er på tiltak eller annet en mulighet. Avstanden mellom det offentlige virkemiddelapparatet og næringslivets satsingsvilje er for stor.

Vi får høre flere historier, fra store næringslivsaktører, om hvor utfordrende de føler det er å skulle gi mennesker muligheter. Næringslivet ønsker å lønne disse, men systemene er for kompliserte og statiske og gjør det vanskelig for næringslivet å skulle satse på dette. Kravene som settes er for store. Mennesker utenfor, som blir ansett som ressurser av næringslivet, blir samtidig straffet. Systemet virker altså mot det som er hensikten. Gjennom et tettere samarbeid mellom det offentlige og næringslivet kan disse utfordringene løses. Eiendomsaktørene investerer og satser betydelig på ny teknologi og nye løsninger. Dette er løsninger som lett kan kobles opp med de offentlige.

Næringslivet kan og ønsker bidra til å gi mennesker muligheter. Flere eiendomsaktører ønsker å ta et ansvar og gå foran. Yte skal i dette arbeidet være et virkemiddel. Hvis vi alle satser skikkelig, sammen, kan vi starte arbeidet med å snu utenforskap til innenforskap.

Noen kan yte litt, andre kan yte mye. Men, alle kan yte!

Kronikken er skrevet av Thor Olaf Askjer (Norsk Eiendom), Tor Rønhovde (4Service) og meg, og ble publisert på Estate Nyheter i dag tidlig.

Jeg anbefaler #julebordmedmening

Et langt bord, på Grønland, der afrikanske smaker møter midtøsten i rikelige porsjoner, laget og servert av dyktige mennesker fra Eritrea og Syria, med mennesker du trives med. Det blir et julebord med virkelig mening!

Dersom du er glad i Oslo kan du knapt ha gått glipp av Vippa, ytterst på Vippetangen. Det skal også mye til at du heller ikke har smakt maten fra Aleppo Bahebek, den mest populære av konseptene på Vippa. Men, det du kanskje ikke var klar over er at Aleppo Bahebek også sikrer jobb til veldig mange syriske flyktninger, som slet med å finne seg en skikkelig jobb. Det er dyktige kokker og kompetente mennesker, som gjennom restaurantsatsingen får både mestringsfølelse og selvrespekten tilbake etter krevende flukt og utfordringer med å komme på innsiden av det norske samfunnet. Det er da også flott at Aleppo nå står fullt og helt på egne ben. Dette er dobbel bunnlinje i praksis: Restauranten løser en sosial utfordring - óg er lønnsom.

Ragnhild og Christine, utenfor Vippa. Foto: Marie Bjørnbeth Noste, for Debio.

Det var egentlig ikke restaurant de skulle åpne, Ragnhild Slettner og Christine Pramm, da de stiftet Mestringsguiden. Ideen var opprinnelig å hjelpe flyktninger finne et sted å bo. Samtidig viste det seg at mange av de menneskene de kom i kontakt med - dyktige, engasjerte, kompetente og rause mennesker - slet med å finne seg jobb. De opplevde det tungt å stå på utsiden, å ikke få muligheten til å bruke seg selv og sin kompetanse.

En av de som kontaktet Ragnhild var kokken Mahmoud, som hadde flyktet fra Syria og kommet til Norge over Storskog. Han skrev til Ragnhild at det han ønsket mest av alt var å komme seg til Oslo og åpne en restaurant. Han var utdannet kokk, og hadde drevet flere restauranter i Aleppo før han måtte flykte. Ragnhild kom i kontakt med Kaja på Vippa, som veldig positiv til ideen om et syrisk matkonsept der. Nettverket på SoCentral ble en sterk støtte, og gjennom DNB Startskudd ble det skaffet kapital til å kunne investere det som trengtes for å åpne.

Og, for å gjøre en lang historie kort ble Aleppo Bahebek en umiddelbar suksess da Vippa åpnet dørene våren 2017. Og, tidligere i år gikk Ferd og flere andre investorer inn for å bidra i å fortsette veksten og utviklingen.

Suksessen med Aleppo Bahebek førte også til ideen om å teste andre matkonsepter på Vippa. Injera Palace skulle tilby eritreisk mat, med navn inspirert av den store surdeigslefsen som er kjent matrett på Afrikas horn. Til injera er det vanlig å spise tibsi, zigni, selsi, shiro, tibs, kitfo, dulet, wot, og mye, mye annet. Ikke spør meg hva alt dette er, og du skal ikke se bort i fra at jeg har skrevet noe feil her. Men, jeg garanterer deg at det er godt!

Inshalla Catering ble også etablert, som utnyttet kjøkkenet på Vippa til å tilby både syrisk og eritreisk mat til selskaper og eventmarkedet.

Og, så ble også det første konseptet på utsiden av Vippa etablert. Kafeen Frodig ble åpnet, i lokalene tilknyttet Interkulturelt Museum på Grønland.

Det viste seg derimot, at Injera Palace ikke gikk så godt som Aleppo Bahebek. Tilbakemeldingene på maten var veldig god, men i konkurranse med syv-åtte andre konsepter ble det lettere for de besøkende å velge noen av de andre. Injera spises gjerne rundt et stort bord, sammen med andre. Det er mat som deles, mens street food og konseptet på Vippa er at gjestene handler fra ulike boder og så setter seg sammen. Det ble besluttet å avslutte på Vippa, men heller benytte lokalene på Frodig til å videreføre Injera Palace. Torsdag 24. oktober fikk Grønland derfor sitt nyeste tilskudd på restaurantfronten. Besøk den!

Ragnhild, Christine, Genet, Elsa, Selam, Zebib og de andre på Injera Palace inviterer nå også julebord med mening.

Det handler om å dele gode opplevelser sammen med andre, samtidig som du bidrar til å gi mennesker på flukt mestring, selvstendighet, selvfølelse, og muligheten til å bli en ressurs igjen.

Det er samtidig ikke veldedighet å legge julebordet hit. Det serveres mat av høy kvalitet. Ti ulike retter serveres, etterfulgt av tre ulike arabiske desserter og etiopisk kaffe.

Og maten serveres på et langbord, der du enten kan booke plass ved langbordet for en mindre gruppe mennesker. Eller så kan du også bestille hele bordet. Langbordet er uansett sosialt. Her vil du sitte sammen med andre mennesker, kanskje mennesker du ikke kjenner fra før, og få muligheten til å bli kjent med andre. Gå inn på sidene her og bestill julebordet først som sist.

Mulighetene er mange, og etter et julebordsmåltid på Injera Palace er det ideelt å besøke ett av de mange fantastiske stedene som er rundt om på Grønland. Som Oslo Mekaniske Verksted eller Grønland Gym (på Teaterplassen), Dattra til Hagen, Siste Sang, Bruket, Brutus Bar eller mange, mange flere steder. Grønland har enormt mye å by på!

Avslutningsvis kom jeg akkurat over et intervju i Debio, der Ragnhild sa følgende:

Det snakkes mye om at man ikke bare skal nyte, men yte. Og de aller aller fleste vil yte, hvis du gir de mulighet. Hver eneste dag gjør vi noe som gjør en kjempeforskjell. Vi brenner for dette og får så sinnsykt mye tilbake. Det spiller ingen rolle hvor sliten du er, eller hvor mange arbeidstimer du har hatt når du plutselig får kommentarer som dette: «Dette har vært den beste dagen jeg har hatt, så lenge jeg har vært i Norge!»

Og det er nettopp dette som også er kjernen i prosjektet jeg jobber for å etablere nå: Yte.

Mer om det snart. Men, book julebordet først, da vel!

Skal vi sammen gi 10 000 en jobb?

Visste du at 25% av alle 25-åringer i Norge står helt utenfor jobb eller utdanning? Eller at tallet for samtlige arbeidsføre mennesker er 700 000? I dag gikk invitasjonen ut, til hele eiendomssektoren, om å bli med på Yte.

Deler av presentasjonen som ble holdt tidligere i dag.

Mange har spurt meg i det siste hva jeg jobber med, etter oppstart av Tøyen Torgforening. Kort fortalt er jeg i gang med et lite prosjekt på Grønland, der jeg håper å bringe videre en del av læringen fra Tøyen. Hovedengasjementet er derimot en nysatsing, som ble introdusert under Oslo Urban Arena i dag: Foreningen Yte er en ny satsing fra og med eiendomsbransjen, på å gi mennesker en mulighet.

Når jeg har fått jobbe med Tøyen har blitt kjent med veldig mange dyktige og engasjerte mennesker og entreprenører, som alle brenner for å gi flere mennesker en bedre sjanse. Bydel Gamle Oslo er en bydel som vokser, der det investeres mye, og der det er store planer. Samtidig er det bydelen med de største sosiale utfordringene i Oslo. Det handler om ekstremt mange barn som vokser opp i fattigdom. Det handler også om bydelen med størst frafall fra videregående skole. Og det handler om en rekke andre store, fundamentale utfordringer.

Erfaringen fra Tøyen og Grønland har fortalt meg at det er enorme muligheter i å tenke nytt og gå sammen for å løse disse utfordringene. Eiendomsbransjen kan og bør ta et skikkelig tak, samarbeide mer, og virkelig vise den kraften den representerer. Det er en bransje som er større en oljebransjen, målt i BNP, og det har vært en gedigen fest de siste årene. Dessverre er det enormt mange i Norge som ikke har vært med på festen, med store mørketall som stadig dukker opp.

Når jeg nå har begynt å grave litt i tallene knyttet til utenforskap, så er det ikke så lystig lesing. I en rapport NAV ga ut tidligere i år kommer det frem at hele 700 000 arbeidsføre nordmenn står utenfor jobb og utdanning. Hele én av fire 25-åringer står utenfor. Omregnet til samfunnskostnader, så koster det 36 milliarder kroner at ikke alle nordmenn har fullført videregående skole. Dette er alvorlig, og vil bli mer alvorlig om det ikke tas tak i dette nå.

Politikerne i Norge ber om hjelp, slik som Næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen sa så tydelig i sin kronikk i Vårt Land i sommer:

Men det kanskje aller viktigste er at næringslivet våkner. Blant sosiale­ entreprenører finnes det nemlig en mulighet som gir dobbel avkastning, både i form av penger og ved at samfunnet blir litt bedre.

De sosiale entreprenørene representerer en sterk ressurs, og denne ressursen må vi utnytte bedre. Så må næringslivet gjøre en innsats, og eiendomsbransjen bør og må gå foran. Yte er en ny satsing, men basert på læringen som ble gjort med Bevisste. Bevisste legges nå ned, samtidig som Knut Halvor Hansen stiller seg fullt og helt bak den nye satsingen. Det gjør også en rekke andre aktører, slik som Norsk Eiendom, Senter for Eiendomsfag og Estate Media. Så er vi også i samtaler med noen andre sentrale aktører, for å få med hele eiendomsbransjen.

Navnet Yte er valgt bevisst. Det handler om at vi kan gi de som vil yte noe en mulighet. Vil du ikke yte noe selv, er det vanskelig for andre å hjelpe. Så skal også eiendomsaktørene yte sitt, gjennom kompetanse, ressurser og tid. Mange gjør mye bra, hver for seg, men når de gjør dette sammen med andre kan det skapes en virkelig kraft og satsing. Det er denne koblingen som er viktig å realisere.

Det var under dagens siste Breakout-sesjon av Oslo Urban Arena vi for første gang fortalte om nysatsingen. Det er 4Service, gjennom adm.dir. Tor Rønhovde, som har gått foran og sikret oppstartsfinansiering for Yte. Det var også Tor som innledet i dag, med en sterk fortelling om hvorfor det å satse på mennesker er så viktig. Det å gi mennesker en mulighet bygger kultur, stolthet og uante verdier. Det har vært en viktig årsak til den selskapets vekst. Fordi det er heller ikke noen motsetning mellom det å skape vekst og lønnsomhet, og det å gi mennesker en mulighet. Av alle de 1000 nyansatte det siste året kommer 30% fra ulike tiltak. De er en ressurs! Samtidig var Tor Rønhovde klar på at Yte ikke er en enhet eller satsing fra 4Service. Det er en invitasjon og en oppstart, som alle skal få ta del i.

Alle som ønsker å yte noe skal få være med. De konkrete leveransene jobbes det nå fortløpende med, slik de kort ble presentert i dag. Dersom du ikke fikk vært tilstede på presentasjonen hører vi gjerne fra deg, og vil gjerne fortelle mer inngående om hvordan vi tenker. Vi er også tidlig i realiseringen, med store muligheter til å påvirke. Domenet vi har valgt heter “Yte Sammen”, fordi det tydeliggjør hva dette handler om. Vi skal yte sammen, ikke hver for oss.

Utover høsten har vi samtaler med de sentrale aktørene vi håper og tror vil delta aktivt i oppstarten, og deretter vil de konkrete leveransene komme fortløpende. Samtidig er det også slik: Alle kan starte nå. Ønsker du bistand til å tenke nytt og gi noen en reell mulighet kan vi hjelpe til.

Hvorfor "sosial" bærekraft? Kan vi ikke bare snakke om bærekraft?

Jeg er en sterk tilhenger av “no bullshit” og ikke komplisere ting mer enn nødvendig. Likevel har jeg et lite behov for å sette mitt engasjement og det arbeidet jeg gjør inn i en større faglig sammenheng.

Torg og møteplasser er viktige verktøy i å skape sosial bærekraft. Her fra Tøyen Torg tidligere i år. Foto: Ola Vatn.

Da jeg startet på Tøyenprosjektet var jeg lite opptatt av sosialt entreprenørskap. Jeg har alltid vært opptatt av det kommersielle, og det er jeg fortsatt. Men, jeg har alltid hatt et sterkt fokus på det å skape destinasjoner som ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, i det å være en del av et godt nabolag, og om å utvikle møteplasser folk har lyst til å besøke. Med dette fokuset har jeg en sterk overbevisning om at steder vil vokse, bli mer attraktive, bli lønnsomme, og skape verdier for alle parter. I veldig forenklet form handler dette om sosial bærekraft.

For noen uker tilbake diskuterte jeg om innovasjon i det offentlige med en toppleder, og vi kom inn på temaet sosialt entreprenørskap. Jeg fikk spørsmålet “Hva er det som skiller sosialt entreprenørskap fra vanlig entreprenørskap? Trenger vi egentlig dette sosiale? Kan vi ikke bare snakke om entreprenørskap?”. Forleden kom jeg så i diskusjon med toppledere fra det private næringsliv, der jeg kom inn på temaet sosial bærekraft. “Tull og fjas,” fikk jeg til umiddelbar reaksjon. “Hva er dette sosiale greiene. Jeg skjønner ingenting. Snakk om bærekraft. Det skjønner jeg!” Disse to episodene fått meg til å tenke på to ting:

1. Det er en stor kommunikasjonsjobb å gjøre - både i det offentlige og i næringslivet - slik at vi alle forstå de ulike bærekraftsdimensjonene og hvordan de sammen skal skape resultater.

2. Vi som jobber som konsulenter må være flinkere til å forenkle, tydeliggjøre og ikke la begreper komme i veien for den faktiske leveransen - målet om bedre og mer bærekraftige løsninger.

Modellen illustrerer de tre “bunnlinjene”, som må virke sammen for å oppnå bærekraftige løsninger..

Derfor tenkte jeg allerede her gi et lite “crash course” i bærekraft, og spesielt den sosiale dimensjonen av dette. Bærekraftsbegrepet og “Bærekraftig utvikling” ble lansert av Brundtlandkommisjonen i 1987. FN har en informativ side om dette her, som blant annet også viser til de 17 bærekraftsmålene FN vedtok i 2015 og som nå tas i bruk av det offentlige og næringsaktører landet rundt.. Sosialt entreprenørskap handler om den tredje (eller tredelte) bunnlinjen i bærekraftsmodellen, dvs. at entreprenørskap og næringsliv ikke bare skal handle om profitt (den første bunnlinjen) og klimatiltak (den andre bunnlinjen), men også om mennesker - dvs. det å gi noe tilbake til ansatte, til samfunnet, til lokalmiljøet. For å kunne fremme bærekraftig utvikling må bedrifter tilfredsstille alle tre dimensjoner. Her er en forklaring (Elkington, 1997) på disse tre bunnlinjene:

• Profit - økonomisk fremgang: Å ha et langsiktig perspektiv, forbli konkurransedyktig og skape økonomisk verdi.

• Planet - miljømessig ansvar: Å sikre at bedriftens aktivitet tar hensyn til miljøet, og strebe etter kontinuerlige forbedringer.

• People - sosiale forhold: Å ta hensyn til lokalmiljø og samfunnet ellers. Å inkludere sosiale, kulturelle og politiske spørsmål som er relevant for kjernevirksomheten.

Utfordringen med å ta dette videre inn i diskusjonen om sosialt entreprenørskap er at det er mange ulike varianter av sosiale entreprenører. Noen jobber utelukkende med frivillighet, noen som non-profit, noen med kun miljødimensjoner, osv. Jeg mener sosiale entreprenører også må ha fokus på den økonomiske dimensjonen. Jeg er også opptatt av at vi innen bærekraftsdiskusjoner ikke bare må fokusere på bunnlinjen.

Hvorfor kan vi ikke innen bærekraftig utvikling snakke like mye om topplinjen som om bunnlinjen?

Å øke den økonomiske bunnlinjen handler i realiteten om å øke lønnsomheten. Topplinjevekst handler om å øke inntektene, og å skape vekst. Et alt for stort fokus på bunnlinjen vil kunne føre til at entreprenører - sosiale eller andre - glemmer å sikre nok inntekter. Et fokus på bærekraftig vekst er totalt sett positivt, spesielt om alle tre bunnlinjer jobber sammen.

Det er krevende for bedrifter å jobbe med bærekraftig utvikling, ikke minst å ha like stort fokus på alle tre bunnlinjer. For samfunnet vi lever i og kloden vi bor på er det likevel viktig å ta et ansvar. Og så får vi alle ta noen skritt hver dag, på veien mot å sikre at det vi har i dag også er noe generasjonene som kommer etter oss skal ha glede av.