Jeg er en sterk tilhenger av “no bullshit” og ikke komplisere ting mer enn nødvendig. Likevel har jeg et lite behov for å sette mitt engasjement og det arbeidet jeg gjør inn i en større faglig sammenheng.

Torg og møteplasser er viktige verktøy i å skape sosial bærekraft. Her fra Tøyen Torg tidligere i år. Foto: Ola Vatn.

Da jeg startet på Tøyenprosjektet var jeg lite opptatt av sosialt entreprenørskap. Jeg har alltid vært opptatt av det kommersielle, og det er jeg fortsatt. Men, jeg har alltid hatt et sterkt fokus på det å skape destinasjoner som ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, i det å være en del av et godt nabolag, og om å utvikle møteplasser folk har lyst til å besøke. Med dette fokuset har jeg en sterk overbevisning om at steder vil vokse, bli mer attraktive, bli lønnsomme, og skape verdier for alle parter. I veldig forenklet form handler dette om sosial bærekraft.

For noen uker tilbake diskuterte jeg om innovasjon i det offentlige med en toppleder, og vi kom inn på temaet sosialt entreprenørskap. Jeg fikk spørsmålet “Hva er det som skiller sosialt entreprenørskap fra vanlig entreprenørskap? Trenger vi egentlig dette sosiale? Kan vi ikke bare snakke om entreprenørskap?”. Forleden kom jeg så i diskusjon med toppledere fra det private næringsliv, der jeg kom inn på temaet sosial bærekraft. “Tull og fjas,” fikk jeg til umiddelbar reaksjon. “Hva er dette sosiale greiene. Jeg skjønner ingenting. Snakk om bærekraft. Det skjønner jeg!” Disse to episodene fått meg til å tenke på to ting:

Det er en stor kommunikasjonsjobb å gjøre - både i det offentlige og i næringslivet - slik at vi alle forstå de ulike bærekraftsdimensjonene og hvordan de sammen skal skape resultater.
Vi som jobber som konsulenter må være flinkere til å forenkle, tydeliggjøre og ikke la begreper komme i veien for den faktiske leveransen - målet om bedre og mer bærekraftige løsninger.

Modellen illustrerer de tre “bunnlinjene”, som må virke sammen for å oppnå bærekraftige løsninger..

Derfor tenkte jeg allerede her gi et lite “crash course” i bærekraft, og spesielt den sosiale dimensjonen av dette. Bærekraftsbegrepet og “Bærekraftig utvikling” ble lansert av Brundtlandkommisjonen i 1987. FN har en informativ side om dette her, som blant annet også viser til de 17 bærekraftsmålene FN vedtok i 2015 og som nå tas i bruk av det offentlige og næringsaktører landet rundt.. Sosialt entreprenørskap handler om den tredje (eller tredelte) bunnlinjen i bærekraftsmodellen, dvs. at entreprenørskap og næringsliv ikke bare skal handle om profitt (den første bunnlinjen) og klimatiltak (den andre bunnlinjen), men også om mennesker - dvs. det å gi noe tilbake til ansatte, til samfunnet, til lokalmiljøet. For å kunne fremme bærekraftig utvikling må bedrifter tilfredsstille alle tre dimensjoner. Her er en forklaring (Elkington, 1997) på disse tre bunnlinjene:

Profit - økonomisk fremgang: Å ha et langsiktig perspektiv, forbli konkurransedyktig og skape økonomisk verdi.
Planet - miljømessig ansvar: Å sikre at bedriftens aktivitet tar hensyn til miljøet, og strebe etter kontinuerlige forbedringer.
People - sosiale forhold: Å ta hensyn til lokalmiljø og samfunnet ellers. Å inkludere sosiale, kulturelle og politiske spørsmål som er relevant for kjernevirksomheten.

Utfordringen med å ta dette videre inn i diskusjonen om sosialt entreprenørskap er at det er mange ulike varianter av sosiale entreprenører. Noen jobber utelukkende med frivillighet, noen som non-profit, noen med kun miljødimensjoner, osv. Jeg mener sosiale entreprenører også må ha fokus på den økonomiske dimensjonen. Jeg er også opptatt av at vi innen bærekraftsdiskusjoner ikke bare må fokusere på bunnlinjen.

Hvorfor kan vi ikke innen bærekraftig utvikling snakke like mye om topplinjen som om bunnlinjen?

Å øke den økonomiske bunnlinjen handler i realiteten om å øke lønnsomheten. Topplinjevekst handler om å øke inntektene, og å skape vekst. Et alt for stort fokus på bunnlinjen vil kunne føre til at entreprenører - sosiale eller andre - glemmer å sikre nok inntekter. Et fokus på bærekraftig vekst er totalt sett positivt, spesielt om alle tre bunnlinjer jobber sammen.

Det er krevende for bedrifter å jobbe med bærekraftig utvikling, ikke minst å ha like stort fokus på alle tre bunnlinjer. For samfunnet vi lever i og kloden vi bor på er det likevel viktig å ta et ansvar. Og så får vi alle ta noen skritt hver dag, på veien mot å sikre at det vi har i dag også er noe generasjonene som kommer etter oss skal ha glede av.