Forrige uke ble det første ordinære årsmøtet for Tøyen Torgforening avholdt. Det markerer avslutningen av prosjektet jeg startet i fjor, men åpner forhåpentligvis nye dører.
I januar 2018 ble jeg engasjert av Tøyengårdeierne i forprosjektet “Torgløftet for Tøyen”, et navn vi ga prosjektet med utgangspunkt i hva flere har ment: Det handler ikke om ett løft, men om mange små. Resultatene av forprosjektet ble blant annet etableringen av Tøyen Torgforening i september, og det er med stolthet og glede det første årsmøtet ble avholdt sist uke der vi også kunne dele ut et lite bidrag til gode, lokale krefter.
Samtidig erkjenner jeg at når jeg nå avslutter på Tøyen, så gjenstår fortsatt mye ugjort. Andreas Slettholm oppsummerte veldig bra i sin kronikk i Aftenposten fra halvannet år tilbake hva som er utfordringene på Tøyen. Disse gjelder dessverre fortsatt. Det tar tid å løse dem, og det må løftes videre i flokk. Tøyen og Grønland er områdene med høyest andel barnefattigdom, arbeidsledighet, utenforskap, frafall fra videregående skoler, kriminalitet, osv. Dette er alvorlige og store utfordringer, som lett overskygges av den enorme utviklingen og veksten som sees i andre deler av bydelen.
Det er mange aktører på Tøyen, som har et langt større potensiale enn de har evnet å få ta ut i praksis. En rekke lokale, sosiale entreprenører (mange av dem med utgangspunkt i nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited) har fantastiske ideer og løsninger. Eksempler på dette er Ayalew Desta med sin Tøyen Coffee, Kissima Basse med Ideelt Security, Wid Al-Saedy med sine frisører, Qais Nqeti med Jalla Miljø, Kulmis, Catering K7, osv. Listen er lang, og felles for dem alle er at deres forretningsideer trenger mer støtte og kraft. Den støtten de får er ikke nok til at de kan trenge gjennom og skape reelle og varige endringer.
Fremover vil jeg bruke litt tid på å diskutere med ulike aktører hvorvidt det er mulig å finne måter for å få mer ut av samarbeidet, mellom næringslivet og det offentlige. Kan og bør Oslo Kommune bli en tydeligere bestiller av tjenester? Vil noe slikt bidra til økt involvering, eierskap og engasjement? Kan vi greie å gi mer akselerator-kraft til mange gode ideene som klekkes ut, slik at de ikke bare stopper opp og ender med å være kun gode ideer? Hvordan kan vi bidra til å få økt forståelse lokalt for at begrepet “kommersiell” faktisk er et positivt ladet ord? Hvordan kan vi sikre at vi får gode koblinger, som bidrar til økt verdi for næringslivet i å bidra og engasjere seg? To be continued…
Og, så avslutter jeg - forhåpentligvis foreløpig - med noen få bilder fra et fantastisk Tøyen.