Fra utenforskap til innenforskap

Hva kan næringslivet og det offentlige gjøre sammen, for å bygge innenforskap?

Foto: Warren Wong / Unsplash

Nylig ble en fersk undersøkelse om fattigdomssituasjonen i Norge presentert, basert på tall fra SSB. Den forteller at antallet nordmenn med såkalt «lav inntekt» utgjør 11,2% av befolkningen. Denne andelen var på 9,6% i 2011. Tidligere i år presenterte NAV tall som viste at så mange som 700 000 nordmenn – 20% av vår totale arbeidsføre befolkning - står utenfor jobb og utdannelse. Verst er situasjonen for de unge. 25% av alle 25-åringer står utenfor. Dette koster samfunnet vårt enorme summer i dag. Derfor må vi starte å bygge innenforskap.

De menneskelige kostnadene er også store. Titusener står utenfor samfunnet, og sliter med å komme på innsiden. De mister selvfølelse, selvrespekt og mestringsfølelse. De opplever selv å bare være en byrde, selv om de så gjerne skulle få muligheten til å bidra til å bygge samfunnet og skape verdier. Titusener av de som står på utsiden er ressurser, men samfunnet ser dem ikke. Som nasjon forteller vi dem «Vi trenger deg ikke». Det er så feil som det kan få blitt. I fremtiden trenger vi alle.

Eiendomsbransjen i Norge er i en situasjon der store verdier skapes. Det har vært en fest, for de som har vært invitert. Aktørene i bransjen er samtidig også viktige bestillere fra entreprenører og andre, med et stort ansvar for og mulighet til å påvirke i sysselsetting og å bygge sosial bærekraft. Bygg- og anleggsbransjen er Norges største bransje, med 16% av BNP. Det gjør bransjen til større enn oljebransjen. Ifølge SSB omsettes det for over 550 milliarder kroner, og det er en bransje der det jobber 250 000 mennesker. 

De siste årene har det vært et stadig økende fokus på hvordan denne bransjen må jobbe med sitt grønne fotavtrykk, og det har vært tatt store grep. Bygg21, samt Grønn Byggallianse og Norsk Eiendoms veikart mot 2050 er eksempler på initiativ som jobber med å øke fokuset på bærekraft. Samtidig ser også eiendomsaktørene at nå må det også tas grep på den sosiale dimensjonen, på at når det bygges nytt skal det bygges med et stadig større hensyn til og fokus på menneskene som skal bo og jobbe i nabolaget. 

I disse dager er et nytt initiativ fra eiendomsbransjen på trappene, for å sammen etablere næringslivets satsing på sosial innovasjon. Satsingen har fått navnet Yte, og visjonen er å gi alle som vil en mulighet til jobb. Jobbene skal ikke bare skapes hos eiendomsaktørene, men gjennom alle de ulike aktørene som er tilsluttet eiendom. Det kan være entreprenører eller leietakere. Men, det skal gjøres lettere å tenke nytt på sysselsetting, på det å tørre å ta noen fra utsiden og gi dem en mulighet på innsiden. Sammen kan vi snu utenforskap til innenforskap.

Satsingen presenteres for næringsministeren om kort tid, og initiativtakerne håper på støtte for å gjøre det enklere å samordne offentlige løsninger og næringslivets muligheter og investeringsvilje. Mange næringsaktører gjør mye bra i dag, men flere melder om hvor tungt og vanskelig det er å gi mennesker som for eksempel er på tiltak eller annet en mulighet. Avstanden mellom det offentlige virkemiddelapparatet og næringslivets satsingsvilje er for stor.

Vi får høre flere historier, fra store næringslivsaktører, om hvor utfordrende de føler det er å skulle gi mennesker muligheter. Næringslivet ønsker å lønne disse, men systemene er for kompliserte og statiske og gjør det vanskelig for næringslivet å skulle satse på dette. Kravene som settes er for store. Mennesker utenfor, som blir ansett som ressurser av næringslivet, blir samtidig straffet. Systemet virker altså mot det som er hensikten. Gjennom et tettere samarbeid mellom det offentlige og næringslivet kan disse utfordringene løses. Eiendomsaktørene investerer og satser betydelig på ny teknologi og nye løsninger. Dette er løsninger som lett kan kobles opp med de offentlige.

Næringslivet kan og ønsker bidra til å gi mennesker muligheter. Flere eiendomsaktører ønsker å ta et ansvar og gå foran. Yte skal i dette arbeidet være et virkemiddel. Hvis vi alle satser skikkelig, sammen, kan vi starte arbeidet med å snu utenforskap til innenforskap.

Noen kan yte litt, andre kan yte mye. Men, alle kan yte!

Kronikken er skrevet av Thor Olaf Askjer (Norsk Eiendom), Tor Rønhovde (4Service) og meg, og ble publisert på Estate Nyheter i dag tidlig.

God jul, Oslo - og godt, grønt nytt år!

Det har virkelig vært et spennende år, og når det nå nærmer seg juleferie er det på sin plass å reflektere litt. Og glede seg litt til det nye som kommer.

Fra julegrantenningen på Tøyen Torg lørdag 1. desember. Foto: Ola Vatn.

På denne tiden i fjor hadde jeg akkurat startet for meg selv. Jeg hadde brukt veldig mye tid og energi gjennom høsten 2017, for å se om det endelig skulle la seg gjøre å komme i gang med en sentrumsorganisering av Oslo. Det var ikke mulig, dessverre. Samtidig var jeg så heldig å bli kontaktet av gårdeierne på Tøyen Torg, og vi endte med å starte forprosjektet «Torgløftet på Tøyen» sammen. 

For å ta det første først: Å komme i gang med en sentrumsorganisering for Oslo – som siste storby i Nord-Europa – kan fortsatt virke som et langt lerret å bleke. Det er ingen krise i Oslo sentrum, og derfor ingen motivasjon for verken gårdeiere eller kommune å gjøre noe aktivt for å komme i gang. «Bydel Null» fortsetter å være litt i limbo. Selvsagt mener jeg nettopp det er når ting går godt det er nødvendig å ta grep – spesielt også når det er kjent for de fleste at næringslivet står foran enorme utfordringer og endringer i årene som kommer. Men, de kortsiktige hensynene teller fortsatt mest. Gårdeierne i Oslo har lite ledighet, og oppnår høye leiepriser. Sentrumshandelen fungerer helt greit, og når ikke det kommer noen smarte forslag eller ønsker om endringer fra næringslivet skjer det ikke så mye. 

Tilbake til Tøyen: Det har vært et langt mer spennende prosjekt enn jeg først så for meg. Det ble også viktigere: Det er etablert en ideell forening – Tøyen Torgforening – for å organisere god samhandling mellom næringslivet, bydelen og nabolaget. Kommersielle aktører inviteres inn, der de skal kunne være med og bidra til å skape et åpent, levende og inkluderende torg. Dette samarbeidet skal igjen bidra til økte midler til lokalsamfunnet. Og: Modellen er unik i Norge. Ingen andre steder er et torg eller møteplass organisert på tilsvarende måte, med direkte representasjon og påvirkning fra nabolaget i bå der nabolaget kan engasjere seg direkte og der beboerne er representert i styret. 

Offisiell åpning av Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

Felles stolthet om Tøyen. Foto: Ola Vatn.

Mest av alt har jeg møtt så mange utrolig flotte mennesker på Tøyen, og blitt veldig glad i Tøyenbygda. Jeg har kommet i kontakt med mange fantastiske forretningsideer, initiativ, samarbeid, og en energi og engasjement man skal lete lenge etter. Gjennom dette har jeg også fått mye inspirasjon og nye ideer.

Når vi nå går inn i et nytt år har jeg lyst til å takke! Takk til gårdeierne (Entra, Arctic Securities, Partsbygg og Hagegata 27), for et fantastisk samarbeid gjennom hele året. Takk til Programkontoret for Områdeløft Tøyen (og nå også Grønland) og bydel Gamle Oslo, som raskt ble med på visjonen og ambisjonene om samhandling og samarbeid. Takk til alle de menneskene, initiativene, lokalpartiene og foreningene på Tøyen – for både kritiske, konstruktive og gode innspill underveis.

Jeg håper Tøyenprosjektet kan bli til noe mer, til noe større enn bare for Tøyen. Det skal jeg kjempe videre for. Det kan være at jeg jobber videre for «Innovasjon Tøyen», eller modeller for bedre samhandling og samskaping for andre steder. Først og fremst vil jeg kjempe videre for å virkelig få realisert ideen om morgendagens torg, og for at samhandlingsmodellen i Tøyen Torgforening virkelig skal få et løft. Fordi jeg mener det er viktig. Fordi det løser problemer på sikt. Det er for meg «bærekraft». Det er for meg slik vi også kan feire at Oslo blir Europas Miljøhovedstad i 2019.

Årets julegave velger jeg å gi til Kirkens Bymisjon, for det fantastiske arbeidet de hele tiden gjør for inkludering og nestekjærlighet. Det er dette som er julens budskap.

God jul, og et riktig godt nytt år!

Innovasjon Tøyen

Mye bra har skjedd på Tøyen de senere årene. Mange lokale gründere og gode, inkluderende ideer har dukket opp. Flere av disse har et stort potensiale, til å løfte Tøyen ytterligere. Forsterket samarbeid mellom privat næringsliv og det offentlige vil være både god næringspolitikk og god inkluderingspolitikk.

Harvest Magazine publiserte 1. november 2018 en artikkel - “Made In Tøyen” - som beskriver hvordan Northern Playground tenker lokalt. Foto: Thorbjørn Ekelund / Harvest Magazine

Av Øystein Aurlien, rådgiver innen stedsutvikling og organisering av byliv

For 10-15 år siden var Tøyen et område preget av mye negativitet. Folk var redde for å besøke Tøyen. I 2011 tok grasrota på Tøyen tak i dette, og Tøyenkampanjen ble startet. For å få flyttet Munchmuseet til Bjørvika ble også Tøyenavtalen inngått i 2013, mot at Tøyen skulle få sitt områdeløft. Tøyen er blitt mye bedre, men fortsatt står mye ugjort. 

Spennet mellom fattig og rik er fortsatt enorm. Men, det er en lokal entusiasme og engasjement i særklasse. Det kulturelle mangfoldet er sterkt, og samholdet i nabolaget er unikt. Hele verden møtes på Tøyen, og folk er stolte av nabolaget sitt. Ikke bare har Sterling fått velfortjent anerkjennelse, men også Tøyen Sportsklubb – landets viktigste klubb – gjør enormt mye for lokal stolthet og selvbilde. Det må støttes videre.

Det er også dukket opp et uttall av startups, sosiale entreprenører og gründermiljøer på Tøyen de senere årene. Det er spennende når en global aktør som Northern Playground tenker såpass lokalt at de lanserer en egen kolleksjon – Made In Tøyen – basert på den fagkompetansen som finnes på Tøyen. Somaliske kvinner syr, det skaper lokal stolthet, og kolleksjonen er allerede snart utsolgt. Det er et bevis på at det lar seg gjøre å kombinere bærekraft, merkevareutvikling og sysselsetting. Dette er praktisk og lokalt drevet innovasjon.

Den helt ferske Tøyen Coffee, utviklet av Independent Business Accelerator - IBA, med base på Aktivitetshuset K1 og Tøyen Unlimited. Tøyenkaffen kan bli en suksess, med god hjelp i starten. Den kan smakes på TSV Workbar, på Tøyen Torg.

For noen dager siden kom Ayalew Desta hjem, etter noen uker i Etiopia. Han driver Independent Business Accelerator og hadde med seg de første posene med Tøyen Coffee, dyrket og brent der nede. Ideen er at verdens beste kaffe kan bidra til jobber både i Etiopia og hjemme. Enkelt og greit. Tøyenkaffen har et stort potensiale, på linje med flere andre gode forretningsideer. Men, for å få til det trengs ytterligere bistand – på det juridiske, på markedsføring, på forretningsutvikling og skalering, og på å sikre at ideen blir bærekraftig.

Innovasjon kan gjøres på mange måter, og når jeg tar opp dette nå er det fordi Tøyen nettopp har et fantastisk utgangspunkt. Den ferske etableringen av Tøyen Torgforening er en innovasjon. Ingen andre steder er torg eller møteplasser organisert på samme måte. Gjennom torgforeningen skal beboere, kommunen (i dette tilfellet bydel Gamle Oslo og programkontoret for Områdeløftet), gårdeierne og det lokale kultur- og næringslivet sammen utvikle torget og nabolaget. Det er også et forum for dialog, som i seg selv er viktig. .

Tøyen Torgforening har som formål å skape åpne, levende og inkluderende aktiviteter, som også skal være kommersielt interessante og bidra finansielt til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål. Gårdeierne og det lokale næringslivet har tatt initiativ til foreningen, nettopp fordi de også er opptatt av nabolaget. De er kommersielle, og ser ingen motsetning mellom dette og det å kunne inkludere og bidra lokalt. De ønsker også innovasjon og lokal sysselsetting.

Jeg ønsker nå å invitere til å utvikle Tøyen videre. Fordi jeg har tro på at morgendagens torg kan realisere både gode ideer og gi flere mennesker jobb. Innovasjon på Tøyen er god nærings- og inkluderingspolitikk. Vi trenger ikke kalle det Innovasjon Tøyen, men hvorfor ikke?

Ingen torg er som Tøyen Torg.

Artikkelen ble også publisert som kronikk i Aftenposten 26. november, med tittelen “Tøyen har et lokalt engasjement i særklasse!”.

Innovasjon i det offentlige, sa du?

I går var jeg på min tredje «Innovasjonstale», og det var veldig interessant. I går handlet det om merkevaren Norge, mens det i fjor handlet om effektivisering av offentlig sektor. Men, er det en sammenheng?

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, var en av innlederne.

«Hva i all verden gjør Øystein der, da?» er det kanskje noen som lurer på. Vel, av ingen annen grunn enn at jeg er interessert i innovasjon og engasjert i å tenke nytt i det jeg driver med til vanlig – som i stor grad handler det om steds- og byutvikling. Det jeg holder på med akkurat nå, på Tøyen Torg, er definitivt innovativt. Men, det kan jeg skrive mer om en annen gang.

Tema i går var som sagt om Norge som merkevare, med fokus på både bærekraftsmålene og klimamålene vedtatt i 2015. Og det var jammen et topptungt team som stilte opp i går. Gro Harlem Brundtland holdt en sterk innledning, der hun fortalte om hvordan hun startet arbeidet med å kunne få til internasjonale avtaler om bærekraft allerede for 28 år siden.  Hun var også veldig klar og tydelig på at vi har enorme utfordringer fremover, som kun kan løses gjennom politisk innovasjon. Det var et tydelig spark til dagens politikere.

“For å løse fremtidens mål kreves politisk innovasjon”

— Gro Harlem Bruntland

Det var appeller og innledninger fra en rekke ledende politikere, fra både statsminister Erna Solberg og klimaminister Ola Elvestuen. Ordfører Marianne Borgen ønsket velkommen, og i salen satt kronprins Haakon. Det var også en fantastisk produksjon av hele arrangementet, i et stappfullt Rådhus. Mye av det hele var en lansering av The Explorer, en ny nettjeneste som skal bidra til å gjøre norsk næringsliv til pionerer internasjonalt innen bærekraftig utvikling. Det blir litt som Tinder for næringslivet, sa Solberg.

Altså, hvis jeg har forstått det riktig: Analyser av hvordan Norge oppfattes internasjonalt tilsier at Norge kan og bør ta en pionerrolle. Vi er en ung nasjon, ansvarlig nasjon, en nasjon som også har hatt pionerer og oppdagere i en årrekke. Når vi nå skal snu retningen over fra olje og gass til nye inntektskilder, så er det bærekraft og klimahensyn som kan og bør være vårt satsingsområde.

“Norge kan bli pioner på bærekraftige løsninger. Slik kan merkevaren Norge bygges.”

— Cathrine Pia Lund, Innovasjon Norge

Hvordan henger så det på greip med fjorårets tale, om potensialet i innovasjon innen offentlig sektor? Er det slik at vi skal glemme det som ble sagt i fjor, og gjøre noe annet i år? Sikkert ikke, men der er jeg nok en novise i å forstå hva Innovasjonstalen skal gjøre. Men: Hvordan henger det på greip med mitt engasjement for steds- og byutvikling?  

Direktør for Merkevaren Norge i Innovasjon Norge, Cathrine Pia Lund, presenterte blant annet resultatene av en del av analysene som er gjort av Norge internasjonalt. Ordskyen her er ingen overraskelse, men det er avdekket store muligheter i assosiasjoner knyttet til utfordreren, utforskeren, oppdageren og pioneren. Der har Norge som nasjon en posisjon allerede, og en mulighet til å ta en ennå sterkere posisjon i fremtiden.

Det slår meg at sammenhengen ser jeg innenfor f.eks. prosjekter som utbyggingen av regjeringskvartalet i Oslo. Det hadde vært en enorm mulighet til å tenke innovasjon og bærekraft. I stedet for enorme bygninger i betong og glass, hvorfor ikke tenke i tre? Utenfor Brummunddal vil verdens høyeste trehus senere i år, midt i et veikryss. Norge er storprodusent av trær, som er en fornybar ressurs! I stedet for å samle departementene i ett gigantisk anlegg, hvorfor ikke spre dem utover og la dem være en del av byen? Dette gikk også en rekke av Oslos partier samlet ut med og krevde i går. De bryr seg med byen sin og krever nytenkning. Her finner jeg altså en sammenheng, fordi det offentlige er en enorm innkjøper og investor og det offentlige bør absolutt gå foran.

Anita Krohn Traaseth, sjefen for Innovasjon Norge, avsluttet med sin Innovasjonstale. 

Min hypotese er samtidig at innen det offentlige og i byråkratiet er frykten ofte en sterkere drivkraft enn motet. Frykten for å gjøre feil overskygger motet til å tenke nytt og innovativt. Det er nærmest regulert slik i lovverket, fordi lovverket handler om å beskytte og sikre. «Sikkerhetstrussel», sies også, som for eksempel om Oslo sentrum. Og da er det ingen i det offentlige som tør gjøre noe annet enn å maksimalt sikre seg fra å ikke bli anklaget for å gjøre feil. 

Så, derfor henger fjorårets innovasjonstale på greip med årets. I 2017 ble utfordringene påpekt, og i år med mulighetene skissert. Om The Explorer er det rette å satse på eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Posisjoneringen av Norge som pioner er jeg derimot svært begeistret for. Hvis vi kan samle alle om at det er en riktig vei, en riktig posisjon, så kan vi også kanskje få til at vi kommer opp og frem på innovasjon i Norge. Det trenger vi i årene som kommer! 

Årets innovasjonstale staket en ny retning for Norge, med muligheter vi må og bør satse på. Innovasjonstalen 2019 håper jeg kan omhandle økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det jobber jeg litt med, dog på et mikronivå.