Kan Teaterplassen samle Grønland?

Går du Mandalls gate opp fra Schweigaards gate eller ned fra Grønlandsleiret kommer du til en liten perle av en plass; Teaterplassen. Kan aktivisering av denne plassen være startskuddet på en ny måte for kommunen og næringslivet å jobbe sammen på?

Teaterplassen sto ferdig i 2006. Nå er planen å gi det ytterligere liv.

Det burde vel ikke komme som en overraskelse for de som leser mine artikler her at jeg har et sterkt engasjement for torg og gode møteplasser. Nå har turen kommet til Teaterplassen. Det er en forholdsvis ny og flott plass, ferdigstilt tilbake i 2006, og med en rekke spennende serveringskonsepter, næringsliv, kulturaktører, boliger, osv. rundt plassen. Alt i alt har plassen det meste som skal til for å skape et levende og spennende sted.

Men, det er en utfordring å få samspillet mellom kommunen, gårdeierne og aktørene rundt torget til å flyte som det bør. Det handler ofte om et manglende samspill for å få til gode aktiviteter, om vedlikehold og renhold, og hvordan løse en rekke utfordringer som ofte vil oppstå rundt torg og møteplasser. Fra et faglig ståsted handler dette om uklar organisering, uklart eierskap, ulike forventninger og kapasitet, press på budsjetter, ulike prioriteringer, osv. Derfor er vi nå i gang med en pilot for å se om vi kan løse opp i dette.

Oppstart av denne piloten ble drøftet i Lokalstyret for Tøyen og Grønland 12. juni. I innstillingen til møtet og vedtak ble følgende beskrevet: “Ifølge stedsanalysen har byrommene på Grønland mange store utfordringer, samtidig som det finnes gater og plasser som har et stort uforløst potensiale. Teaterplassen er en av disse. I aktøranalysen er plassen klassifisert som en «midtbanespiller» som har en høy grad av ressurser og innflytelse, men liten grad av interesse for å være en aktiv aktør i utviklingen av nærmiljøet. Mange aktører påvirker kvaliteten av dette offentlige uterommet og i hvilken grad det blir et grønnere, tryggere, lysere og mer velholdt byrom, som er en av områdeløftets mål. Sammensetningen av aktørene omkring Teaterplassen kan betraktes som midtbanespillere som trenger informasjon og et støttesystem rundt sitt gryende lokale engasjement for å skape aktivitet på plassen eller torget til beste for nabolaget, næringslivet og bydelen.”

Nå er det også slik at Oslo Kommune har et sterkt engasjement for å utvikle Grønland. Det er store planer for Olafiagangen og Grønlandsleiret, som også skal i gang om kort tid. Samtidig er det store investeringer som planlegges fra en rekke eiendomsaktører. Aspelin Ramm, Vedal og Landbrukssamvirket har håp om å komme videre med Landbrukskvartalet. Oslo Areal og Linstow har store ambisjoner med Galleri Oslo. Plaza skal bygges ut og Norges Varemesse skal satse på Spektrum. I tillegg har Entra investert solid i bydelen, og har ambisjoner om å bidra ytterligere. Samtidig er det et paradoks at den bydelen med størst vekst i arbeidsplasser i Oslo også er bydelen med de største sosiale utfordringene.

Akkurat i skrivende stund er det uklart i hvilken retning piloten på Teaterplassen vil ta, annet enn at vi alle er opptatt av å få til et bedre samspill mellom det offentlige og næringslivet på Grønland. Vi går i gang nå, med litt kartlegginger, og så vil høsten vise om vi kan gjøre dette til et ennå større prosjekt - som bidrar til å bygge stolthet og skape en identitet og kraft som kan løfte alle på Grønland - ikke bare de rundt Teaterplassen. Grønlands styrke er definitivt mangfoldet. Fargerike Grønland!

Siden Teaterplassen er en midtbanespiller er det ikke dumt å gi den litt ekstra selvtillit og støtte, slik at den også kan bidra til å gjøre de andre på laget bedre. Grønlandslaget!

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bydel Gamle Oslo (ved Programkontoret for Områdeløft Tøyen og Grønland) og de tre gårdeierne rundt plassen - Dramatikkens Hus, Entra og Oslo Pensjonsforsikring (forvaltet av Malling & Co).

Tøyen Torgforening blir et nasjonalt case i stedsutvikling

Oslo er ofte fraværende fra de nasjonale fora der sentrumsutvikling og utvikling av bærekraftige byer diskuteres. Kan Tøyen Torg bringe Oslo inn i varmen?

Det nye, oppgraderte Tøyen Torg. Ariktekt: Grindaker Landskapsarkitekter, på oppdrag for Oslo Kommune. Foto: Damian Heinisch

De fleste som har fulgt mitt engasjement for sentrums- og byutvikling vet at jeg alltid har ivret for samarbeid og samhandling. Om flere jobber sammen oppnås bedre resultater. Derfor ledet jeg en strøksforening for kultur- og næringslivet rundt Spikersuppa (Strøksforeningen Studenterlunden) i mange år. Derfor jobbet jeg ivrig og engasjert med både politikere og andre i Oslo Kommunes mange etater, for å få til ulike løsninger for en bedre by. Og derfor var også noe av det første jeg gjorde da jeg startet forprosjektet på Tøyen å snakke med folkene i både områdeløftet og i bydelen.

Det som er hyggelig med etableringen av Tøyen Torgforening, er at stadig flere aktører har fattet interesse for prosjektet og samarbeidsmodellen. I tillegg til at modellen er presentert for både OXLO og LO’s stedsutvalg for sentrumsutvikling er modellen og strategien for Tøyen Torg også et sentralt tema når OsloMet forsker på demokratiske byutviklingsprosjekter i en digital tidsalder (DEMUDIG) i Oslo, Madrid og Melbourne. Da nederlandske STIPO forleden besøkte Oslo var de også imponert over arbeidet, og jeg ble umiddelbart invitert til The City at Eye Level sin Placemaking Week i Valencia nå i juni. Videre er det også kommet inn flere andre forespørsler

Denne uken ble det også klart at det store samarbeidsprosjektet jeg ledet, som endte med etableringen av Tøyen Torgforening, skal være med som et case under høstens Sentrumskonferanse i Bodø (24.-25. september, i regi av Norsk Sentrumsutvikling). Det er NIBR (Norsk Institutt for By- og Regionsforskning) som har fått i oppdrag av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet å samle både store og små cases, og gå inn i og hente læring fra offentlig-privat samarbeid. Jeg har vært åpen på de utfordringene som ligger i et slikt samarbeid. Organiseringen av Tøyen Torg er altså ett av disse casene - og det eneste fra Oslo.

Foreløpig er det ingen andre steder, plasser eller torg i Oslo som har fattet interesse for Tøyen Torg og modellen derfra. En av de største utfordringene for dette er det manglende samspillet mellom bydelene, etatene og næringslivet. Samtidig er det selvsagt andre plasser og byutviklingsprosjekter som har medvirkningsprosesser og involvering av nabolag. Men, den økonomiske, juridiske og organisatoriske modellen for at det offentlige og private aktører skal jobbe sammen er det langt mellom. Og ikke minst også i Oslo sentrum.

Forøvrig gleder jeg meg til å lede en paneldebatt om sentrumsutvikling, på Estate Media sin Retail Property-konferanse tirsdag 11. juni. Her blir offentlig-privat samarbeid også et tema, selvsagt, der jeg håper Oslo skal lære av byer som Fredrikstad, Stavanger og Gøteborg.

Kan sterke identiteter gjøre byrom, bygg og steder levende?

Når Oslos utbyggere utvikler sine nye prosjekter, ser jeg stadig det uutnyttede potensialet i å ta et sterkere grep om byrommet utenfor - og nabolaget de er en del av. Identiteter kan være gode verktøy, og strategien handler om innsatsen som legges ned. Her beskriver jeg litt hvordan jeg jobber:

Plattformen for Tøyen Torg har kun én verdi - Tøyensk - og er et ord alle på Tøyen forholder seg til.

Prosjektet med stedsorganisering for Tøyen Torg er et svært spennende prosjekt. Det har blitt mye viktigere enn hva det først var tenkt å være. Mye av årsaken til dette skyldes prosessen knyttet til forprosjektet, og den innsikten vi fikk her. Samtidig var jeg veldig klar på, helt i oppstarten av forprosjektet, at vi burde utvikle en identitet - en historie som fortalte hva Tøyen Torg skulle være. Til dette fikk jeg uvurderlig hjelp av Vidar Singh, tidligere kreativ leder i Geelmuyden Kiese (og Tøyenboer). Historien vi utviklet var i korte trekk denne:

Vår ambisjon er å bygge Tøyen Torg som “Morgendagens Torg”, og der alle aktiviteter skal ha en dimensjon av kunnskap i seg. Vi søker nå partnere som ønsker å bli med på denne reisen fremover.

Måten vi gikk frem på var heller ikke veldig komplisert. Det handler i stor grad om både god fremdrift og god prosess, der vi jobber med å inkludere godt samtidig som vi tidlig også jobber for å sette en retning for prosjektet. I all enkelhet kan et forprosjekt som på Tøyen inndeles som følger:

1. Innsikt: Det er viktig å starte et slikt prosjekt riktig, med mål om å definere hva det reelle problemet er som skal løses. Det er derfor viktig å bruke god nok tid til å snakke med de ulike aktørene, samle informasjon, jobbe med tall og fakta, og gjennom dette kunne få et godt nok grunnlag for problemdefinisjonen.

2. Idéutvikling: Noen kaller det “utviklings- og realiseringsstrategi”. Min erfaring er at slike store dokumenter lett ikke blir noe annet enn nettopp det, et dokument. Derfor har jeg større tro på en god idé, en tydelig retning for hvor man ønsker å gå med plassen, bygget, stedet. Denne ideen skal i bunn og grunn være løsningen på problemet, og den må samtidig forankres hos aktørene.

3. Organisering: Både ved nye prosjekter og med organisering av plasser og byrom er det krevende å finne en god måte å organisere aktiviseringen på, på hvordan historien eller ideen skal realiseres. Det er dette som skal være det strategiske grunnlaget å levere resultater på.

På Tøyen Torg er det nå full fart i å skape aktiviteter, etter at de siste avtalene nå snart er endelig fremforhandlet og aktørene engasjert. Vi er nå også i full gang med å invitere eksterne samarbeidspartnere, private og offentlige, til å være med på reisen fremover. Bakgrunnen for dette er at hele strategien er tuftet på å realisere på løftet om å bidra positivt i nabolaget, til at torget skal være en åpen, levende og inkluderende møteplass for alle.

Ethvert prosjekt, bygg eller byrom har sine egne utfordringer, og hvordan disse utfordringene løses og prosjektet defineres starter alltid med en samtale og avklaring av ambisjoner, vilje og lyst. La oss starte der, så kan vi avklare videre detaljer deretter. Mye av det jeg skriver om på denne bloggen berører forøvrig prosjekter jeg er engasjert i, på en eller annen måte. Jeg håper noe av det kan være til inspirasjon.

Skal vi avtale en prat?

Innovasjon i det offentlige, sa du?

I går var jeg på min tredje «Innovasjonstale», og det var veldig interessant. I går handlet det om merkevaren Norge, mens det i fjor handlet om effektivisering av offentlig sektor. Men, er det en sammenheng?

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, var en av innlederne.

«Hva i all verden gjør Øystein der, da?» er det kanskje noen som lurer på. Vel, av ingen annen grunn enn at jeg er interessert i innovasjon og engasjert i å tenke nytt i det jeg driver med til vanlig – som i stor grad handler det om steds- og byutvikling. Det jeg holder på med akkurat nå, på Tøyen Torg, er definitivt innovativt. Men, det kan jeg skrive mer om en annen gang.

Tema i går var som sagt om Norge som merkevare, med fokus på både bærekraftsmålene og klimamålene vedtatt i 2015. Og det var jammen et topptungt team som stilte opp i går. Gro Harlem Brundtland holdt en sterk innledning, der hun fortalte om hvordan hun startet arbeidet med å kunne få til internasjonale avtaler om bærekraft allerede for 28 år siden.  Hun var også veldig klar og tydelig på at vi har enorme utfordringer fremover, som kun kan løses gjennom politisk innovasjon. Det var et tydelig spark til dagens politikere.

“For å løse fremtidens mål kreves politisk innovasjon”

— Gro Harlem Bruntland

Det var appeller og innledninger fra en rekke ledende politikere, fra både statsminister Erna Solberg og klimaminister Ola Elvestuen. Ordfører Marianne Borgen ønsket velkommen, og i salen satt kronprins Haakon. Det var også en fantastisk produksjon av hele arrangementet, i et stappfullt Rådhus. Mye av det hele var en lansering av The Explorer, en ny nettjeneste som skal bidra til å gjøre norsk næringsliv til pionerer internasjonalt innen bærekraftig utvikling. Det blir litt som Tinder for næringslivet, sa Solberg.

Altså, hvis jeg har forstått det riktig: Analyser av hvordan Norge oppfattes internasjonalt tilsier at Norge kan og bør ta en pionerrolle. Vi er en ung nasjon, ansvarlig nasjon, en nasjon som også har hatt pionerer og oppdagere i en årrekke. Når vi nå skal snu retningen over fra olje og gass til nye inntektskilder, så er det bærekraft og klimahensyn som kan og bør være vårt satsingsområde.

“Norge kan bli pioner på bærekraftige løsninger. Slik kan merkevaren Norge bygges.”

— Cathrine Pia Lund, Innovasjon Norge

Hvordan henger så det på greip med fjorårets tale, om potensialet i innovasjon innen offentlig sektor? Er det slik at vi skal glemme det som ble sagt i fjor, og gjøre noe annet i år? Sikkert ikke, men der er jeg nok en novise i å forstå hva Innovasjonstalen skal gjøre. Men: Hvordan henger det på greip med mitt engasjement for steds- og byutvikling?  

Direktør for Merkevaren Norge i Innovasjon Norge, Cathrine Pia Lund, presenterte blant annet resultatene av en del av analysene som er gjort av Norge internasjonalt. Ordskyen her er ingen overraskelse, men det er avdekket store muligheter i assosiasjoner knyttet til utfordreren, utforskeren, oppdageren og pioneren. Der har Norge som nasjon en posisjon allerede, og en mulighet til å ta en ennå sterkere posisjon i fremtiden.

Det slår meg at sammenhengen ser jeg innenfor f.eks. prosjekter som utbyggingen av regjeringskvartalet i Oslo. Det hadde vært en enorm mulighet til å tenke innovasjon og bærekraft. I stedet for enorme bygninger i betong og glass, hvorfor ikke tenke i tre? Utenfor Brummunddal vil verdens høyeste trehus senere i år, midt i et veikryss. Norge er storprodusent av trær, som er en fornybar ressurs! I stedet for å samle departementene i ett gigantisk anlegg, hvorfor ikke spre dem utover og la dem være en del av byen? Dette gikk også en rekke av Oslos partier samlet ut med og krevde i går. De bryr seg med byen sin og krever nytenkning. Her finner jeg altså en sammenheng, fordi det offentlige er en enorm innkjøper og investor og det offentlige bør absolutt gå foran.

Anita Krohn Traaseth, sjefen for Innovasjon Norge, avsluttet med sin Innovasjonstale. 

Min hypotese er samtidig at innen det offentlige og i byråkratiet er frykten ofte en sterkere drivkraft enn motet. Frykten for å gjøre feil overskygger motet til å tenke nytt og innovativt. Det er nærmest regulert slik i lovverket, fordi lovverket handler om å beskytte og sikre. «Sikkerhetstrussel», sies også, som for eksempel om Oslo sentrum. Og da er det ingen i det offentlige som tør gjøre noe annet enn å maksimalt sikre seg fra å ikke bli anklaget for å gjøre feil. 

Så, derfor henger fjorårets innovasjonstale på greip med årets. I 2017 ble utfordringene påpekt, og i år med mulighetene skissert. Om The Explorer er det rette å satse på eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Posisjoneringen av Norge som pioner er jeg derimot svært begeistret for. Hvis vi kan samle alle om at det er en riktig vei, en riktig posisjon, så kan vi også kanskje få til at vi kommer opp og frem på innovasjon i Norge. Det trenger vi i årene som kommer! 

Årets innovasjonstale staket en ny retning for Norge, med muligheter vi må og bør satse på. Innovasjonstalen 2019 håper jeg kan omhandle økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det jobber jeg litt med, dog på et mikronivå. 

Det er moro å skape noe eget!

2017 startet opp som et "annus horribilis", men på tampen av året er jeg igjen optimist! Paleet-prosjektet ble avsluttet for mitt vedkommende, men jeg er i full gang med egne prosjekter. 

Artikkelen i Aftenposten denne uken sier vel det meste om behovet for bedre samarbeid i Oslo. At bildet også er tatt foran Paleet er jo fint. Det er der jeg hadde min base frem til i sommer.

Året begynte bratt, må jeg innrømme. 

I januar fikk kona beskjed om hun hadde en stor hjernesvulst, rett ved lillehjernen. Så langt som mulig ønsket jeg likevel å fortsette å gjøre jobben min og fortsette mitt engasjement for Oslo sentrum. Jeg nektet å tenke noe annet enn at det skulle gå bra med henne. Det har det også gjort. Jeg deltok på debatter om Black Friday og arrangerte selv også debattmøte om Bilfritt Byliv. Ikke alle var enig i mitt engasjement, og det hele endte med at mine 5,5 år som senterleder for Paleet ble avsluttet. Min tid som leder av Strøksforeningen Studenterlunden og styremedlem i VisitOSLO ble også avsluttet. Fra 1. september i år har jeg altså stått på egne ben. "In Between" ble raskt til "On My Own", og Aurlien Consulting ble en realitet. Og så langt har dette vært svært givende og spennende.

Som sparringspartner for Ina von Turow og hennes FNDR har jeg forsøkt å åpne litt dører og bidra til å realisere en veldig god idé og initiativ. Dette er jeg fortsatt engasjert i, og krysser fingrene for at hennes idé virkelig får et løft. Det krever ytterligere kraft og finansiering. Hvis du leser dette og kunne tenke deg å vite mer om prosjektet formidler jeg gjerne kontakt! 

For gründerne i The Green Holding Company har jeg jobbet med utvikling av både ny merkevare, nytt navn og visuell identitet. Til dette prosjektet tok jeg med meg de unge designerne i Blonde Creators. Den nye merkevaren blir lansert rett på nyåret, og vil forhåpentligvis gi kraft og energi til å lykkes med etablering av både arkitektkontor, fabrikker, salgsorganisasjon og distribusjonsløsninger. 

Samtidig ønsket jeg å bruke noe tid og energi på å se om jeg kunne fullføre noen av mine tidligere kongstanker - om å få til et sterkere samarbeid og en bedre, mer offensiv og bærekraftig organisering av Oslo sentrum. Dette er et tema som har engasjert meg i mange år. Oslo sentrum er for lite til at alle skal konkurrere med hverandre. Kundene velger ikke enten Paleet eller ett av de andre stedene, men hvorvidt de skal besøke sentrum eller ett av kjøpesentrene på utsiden av Ring 3. Derfor må det jobbes sammen for sentrum, organisert. Ikke ved at det kun er ildsjeler som gjør tiltak "litt på si". Av de fem initiativene for å organisere Oslo sentrum de siste 25 årene har jeg vært involvert i de to siste. Jeg skrev litt om dette for et par uker siden, under tema "Bydel Null".  

I høst har jeg jobbet med det femte initiativet. Jeg har snakket, mailet og møtt med en rekke organisasjoner, enkeltpersoner, næringsdrivende, kommunale ledere, politikere, osv. for å se om det endelig var mulig å endelig bane vei for et organisert Oslo sentrum. Nærmere 200 timer har blitt investert i "Gateplansinitivet for Oslo sentrum" - på å tenke, lobbe, skrive og tenke ut en løsning alle i prinsippet kan stille seg bak. Nå foreligger en skisseløsning som faktisk kan være i ferd med å bli en realitet. Den politiske ledelse i Oslo er positivt innstilt til initiativet, så lenge de sentrale organisasjonene for Oslo sentrum kan samle seg. NHO stiller seg 100% bak initiativet, og Oslo Handelsstands Forening har uttalt at de vil støtte dette om det blir en realitet. Både Strøksforeningen Studenterlunden og Kvadraturforeningen ønsker seg også en sterkere sentrumsorganisering og stiller seg bak initiativet. Det samme gjør en rekke andre. Det viktige er at for mange initiativ tidligere har blitt stoppet av detaljer og enkelthensyn. Nå må Oslo først samles om en vilje og et ønske om å organisere sentrum, så får tiden vise hvordan dette best løses. Det er på tide å løfte blikket og se at vi bør være klare i 2019, når sentrum både er bilfritt og hele verden inviteres til å besøke Europas Miljøhovedstad. 

En veldig hyggelig nyhet er at jeg - sammen med et par andre - umiddelbart over jul skal i gang med å organisere opp et sentrumsnært område i Oslo. Fordelen der er at gårdeierne står bak initiativet. Dette vil være viktig læring også for Gateplansinitiativet, og for Oslo som helhet. Jeg kommer tilbake med mer om dette på nyåret. Jeg digger Oslo!

Så til artikkelen i Aftenposten, som bildet er fra. Saken kan kanskje virke som det handler om småpenger, men er på mange måter en god beskrivelse av virkeligheten i Oslo. Det er for dårlig samarbeid og dialog mellom det offentlige og det private, om gode, offensive og kreative løsninger som faktisk er på bylivets premisser. Et lite grep som å forsøke å forskjønne kumrørene på Karl Johan for småpenger ender med å bli kasteball i mediene. Min versjon av saken skrev jeg noen dager før saken kom i Aftenposten. Takk forøvrig til Hafslund! De ringte meg på mandag og sa de hadde gladelig betalt de 30'. Ergo: Kanskje vi skal åpne litt opp for nytenkning og økt samarbeid i 2018?

På tampen av 2017 ønsker jeg å rette en takk til alle dere om 1) har lest helt hit, 2) har giddet å lese mine innlegg og lytte til meg, og 3) har støttet meg i mine henvendelser og initiativ. Det har betydd mye. Selv om jeg har vært "On My Own" har jeg på denne måten ikke stått helt alene. 

En riktig god jul og godt nytt år ønskes deg. Ta vare på deg selv og dine nærmeste!