Tøyen Torgforening blir et nasjonalt case i stedsutvikling

Oslo er ofte fraværende fra de nasjonale fora der sentrumsutvikling og utvikling av bærekraftige byer diskuteres. Kan Tøyen Torg bringe Oslo inn i varmen?

Det nye, oppgraderte Tøyen Torg. Ariktekt: Grindaker Landskapsarkitekter, på oppdrag for Oslo Kommune. Foto: Damian Heinisch

De fleste som har fulgt mitt engasjement for sentrums- og byutvikling vet at jeg alltid har ivret for samarbeid og samhandling. Om flere jobber sammen oppnås bedre resultater. Derfor ledet jeg en strøksforening for kultur- og næringslivet rundt Spikersuppa (Strøksforeningen Studenterlunden) i mange år. Derfor jobbet jeg ivrig og engasjert med både politikere og andre i Oslo Kommunes mange etater, for å få til ulike løsninger for en bedre by. Og derfor var også noe av det første jeg gjorde da jeg startet forprosjektet på Tøyen å snakke med folkene i både områdeløftet og i bydelen.

Det som er hyggelig med etableringen av Tøyen Torgforening, er at stadig flere aktører har fattet interesse for prosjektet og samarbeidsmodellen. I tillegg til at modellen er presentert for både OXLO og LO’s stedsutvalg for sentrumsutvikling er modellen og strategien for Tøyen Torg også et sentralt tema når OsloMet forsker på demokratiske byutviklingsprosjekter i en digital tidsalder (DEMUDIG) i Oslo, Madrid og Melbourne. Da nederlandske STIPO forleden besøkte Oslo var de også imponert over arbeidet, og jeg ble umiddelbart invitert til The City at Eye Level sin Placemaking Week i Valencia nå i juni. Videre er det også kommet inn flere andre forespørsler

Denne uken ble det også klart at det store samarbeidsprosjektet jeg ledet, som endte med etableringen av Tøyen Torgforening, skal være med som et case under høstens Sentrumskonferanse i Bodø (24.-25. september, i regi av Norsk Sentrumsutvikling). Det er NIBR (Norsk Institutt for By- og Regionsforskning) som har fått i oppdrag av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet å samle både store og små cases, og gå inn i og hente læring fra offentlig-privat samarbeid. Jeg har vært åpen på de utfordringene som ligger i et slikt samarbeid. Organiseringen av Tøyen Torg er altså ett av disse casene - og det eneste fra Oslo.

Foreløpig er det ingen andre steder, plasser eller torg i Oslo som har fattet interesse for Tøyen Torg og modellen derfra. En av de største utfordringene for dette er det manglende samspillet mellom bydelene, etatene og næringslivet. Samtidig er det selvsagt andre plasser og byutviklingsprosjekter som har medvirkningsprosesser og involvering av nabolag. Men, den økonomiske, juridiske og organisatoriske modellen for at det offentlige og private aktører skal jobbe sammen er det langt mellom. Og ikke minst også i Oslo sentrum.

Forøvrig gleder jeg meg til å lede en paneldebatt om sentrumsutvikling, på Estate Media sin Retail Property-konferanse tirsdag 11. juni. Her blir offentlig-privat samarbeid også et tema, selvsagt, der jeg håper Oslo skal lære av byer som Fredrikstad, Stavanger og Gøteborg.

Ikke la Tøyen og Grønland komme i skyggen når Gamle Oslo bygges til Nye Oslo.

Gårdeiere over hele byen bør ta større ansvar for nabolagene de er en del av, sammen med Oslo Kommune. Det er god byutvikling å satse på Tøyen og Grønland, og det er behov for å satse mer på det våre svenske naboer kaller “samverkan”. Samvirke, på godt norsk.

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Illustrasjon: Øystein Grønning, Migrant AS.

Når vi nå nylig har etablert Tøyen Torgforening handler dette om nettopp å få gårdeiere, lokalt kultur- og næringsliv, bydelen og beboerne til å jobbe sammen for å skape et bedre nabolag. Samarbeidsmodellen er unik i norsk sammenheng, og er et testprosjekt som skal vare fra 2019 til 2021. Målet er å bygge morgendagens torg og skape nye, innovative, åpne, levende og inkluderende aktiviteter. Det skal være Tøyens torg, og etableringen av et godt samvirke mellom aktørene er selve kjernen i arbeidet. Samtidig tror vi at ved å bygge videre på den tøyenske stoltheten (og merkevareposisjonen «Tøyen» har fått) skal vi lykkes i å gjøre torget til et attraktivt sted for hele Oslo.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

I november skrev jeg en kronikk i Aftenposten, der jeg viste til mye av det innovative som skjer på Tøyen. Nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited er en aktør som gir flere lokale ideer en god start. Ett nytt eksempel nå er selskapet Ideelt Security. Gründeren, Kissima Basse, jobber til daglig som vekter på Oslo Rådhus, og bor på Tøyen. Hans idé har vært å trene lokale gutter i sikkerhetsarbeid, gi dem oppdrag og roller som trivelsvektere, og dermed gi dem verdifull jobberfaring. De første oppdragene kom lokalt, fra Deichman Tøyen og for Tøyen Torg. Og nå har også Deichman Grünerløkka engasjert trivelsvekterne. Den viser potensialet som ligger i å tenke på sosialt entreprenørskap og gi små ideer en mulighet til å nå ut. 

Grønland er et område med en helt annen karakter, men samtidig med mange av de samme utfordringene. Mens gårdeierne på Tøyen Torg i årevis har jobbet sammen for å løfte torget og gi mye tilbake til lokalsamfunnet, så er det ikke samme situasjon på Grønland. Der er det ikke noe etablert samarbeide. Det bør det bli.

Oslo Kommune skal satse videre på Tøyen og Grønland, og flere utbyggere har også store ambisjoner fremover. Jeg mener flere av disse bør være sitt ansvar bevisst og bli med og investere i et bedre samspill i nabolaget. Årsaken til dette er enkel: Det er lønnsomt! Et område som er bedre for barn, unge, familier og eldre vil øke områdets attraktivitet. Det vil også de etablerte gårdeierne tjene på, da det blir mer attraktivt å fylle tomme næringslokaler. Utfordringen blir å sikre en utvikling som også ivaretar Grønlands karakter og egenart, selve grunnlaget for stedsidentiteten. Dette kan oppnås gjennom sterkere samhandling, samskaping, samspill, samvirke, samarbeid. Vi kan kanskje gå enda lenger: 

Tøyen og Grønland bør etableres som et innovasjonsdistrikt for kreative næringer, bærekraft og sosialt entreprenørskap: «Innovasjonsdistrikt Nye Oslo».

Det ligger en enorm finansiell styrke i Bjørvika, et område som ligger i samme bydel som Tøyen og Grønland. Flere av de store selskapene som har flyttet til området har også uttalt offentlig at de ønsker å bidra til en sterk og bærekraftig utvikling for nabolagene i bydelen. De vet bare ikke helt hvordan. Innovasjonsdistrikt Nye Oslo kan være en slik løsning, der det defineres konkrete innovasjonsprosjekter og utviklingsområder, og der både det offentlige, kulturen, næringslivet, organisasjoner og beboere kan delta sammen i utviklingen. 

De dyktige og fremoverlente gårdeierne og utbyggerne vet at å investere i nabolagene og gi noe tilbake til lokalsamfunnet lønner seg på sikt. Det handler om bærekraft i praksis. Jeg oppfordrer disse til å gå foran, og få med de andre. 

Gjennom et effektiv samvirke kan vi gi trivselsvekterne til Kissima et større marked og flere muligheter til å bygge en bedre fremtid.

Denne kronikken ble også publisert på Estate Nyheter.

Entra forsterker sitt sosiale ansvar på Tøyen: Første medlem i Torglauget.

Som en del av satsingen på Tøyen og Grønland jobber Tøyen Torgforening nå for å etablere et eget torglaug. Ti bedrifter ønskes for å bidra til å gi et ekstra løft for torget. Entra er første medlem, og har sitt første arrangement lørdag 2. mars på torget.

Fra venstre: Ayalew Desta (IBA og Tøyen Coffee), ordfører Marianne Borgen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, byrådssekretær Rasmus Reinvang, direktør eiendomsforvaltning Sonja Horn (Entra), Kristin Aandal (Lokalstyret for Tøyen og Grønland). Foto: Ola Vatn.

I fjor tok gårdeierne på Tøyen Torg initiativ til og fikk med Oslo Kommune på å stifte Tøyen Torgforening, en forening med formål om å skape kunnskapsbyggende aktiviteter på torget og bidra økonomisk til å løfte lokale, samfunnsnyttige formål.

Entra var en av de fire gårdeierne som sto bak dette initiativet, og Entra er nå også en av de første aktørene som går i gang og forsterker sitt engasjement på Tøyen. Ett av de konkrete tiltakene er at de nå arrangerer «Bærekraftig Dag» på Tøyen Torg lørdag 2. mars, der hele byen inviteres til å oppleve og lære mer om hva bærekraft betyr i praksis. 

At Entra nå velger å satse ytterligere på Tøyen Torg er et bevis på at de mener alvor av sin satsing på bærekraftig eiendomsutvikling. Vi har nå startet et arbeid der vi nettopp ønsker å invitere ulike merkevarer og næringslivsaktører til å samarbeide og bidra til at ett av Oslos flotteste og mest levende møteplasser også kan være en arena for å løse andre utfordringer. Og, så ser også Entra at det er verdt innsatsen. Tøyen Torg er Oslos mest levende torg, og svært godt besøkt. Investeringen de gjør i aktivisering og samarbeid gir konkret avkastning og målbar verdi til selskapet. Derfor er dette også et bærekraftig samarbeid.

Line Oma, bydelsordfører i Bydel Gamle Oslo. Foto: Ola Vatn.

Tøyen og Grønland er områder med en rekke sosiale utfordringer, noe også bydelsordføreren i Gamle Oslo, Line Oma, tok opp under sin tale på Bjørvikakonferansen for kort tid tilbake. Der utfordret hun spesielt alle de bedriftene som har flyttet til Bjørvika å også bidra i nabolaget og inviterte der til en rundbordskonferanse. Hun sitter også i styret for Tøyen Torgforening. – Denne organisasjonsmodellen er helt unik i Norge, sier hun. – Dette er også hva vi ønsker å forsterke på fremover, at den kraften, energien og engasjementet lokalt på Tøyen også kan og bør ha stor verdi for næringslivet å lære av. Selv om bydelen kanskje er den med størst utfordringer i Oslo, så er det også den med størst ressurser. Dette kan vi koble opp med næringslivet, og vi er veldig glade for at Entra nå går foran også her.

- Vi tror veldig på behovet for et bedre og tettere samarbeid mellom næringslivet og kommunen, uttaler Sonja Horn, direktør eiendomsforvaltning i Entra. – Vi har over flere år satset på og bygget opp ulike konsepter på Tøyen og ønsker med dette å vise at dette er noe vi står fast ved. Samtidig ønsker vi også at enda flere skal få øynene opp for alt det flotte som gjøres på Tøyen, og delta i innsatsen for å bygge videre på de gode prosjektene. 

Det var fullt på torget da den Tøyenske Julen offisielt ble åpnet 1. desember i fjor. Slike dager ønsker vi oss mange av også i 2019. Foto: Ola Vatn.

Bærekraftig Dag er ett av to arrangementer Entra skal gjennomføre på Tøyen Torg i år, der det blir alt fra rebusløp for barn, til demonstrasjon av renovasjon, quiz og mye annet. Første arrangement er lørdag 2. mars, og her kan du lese mer om programmet.

Det er mange i bydelen som trenger å løftes opp og frem, og det behøves innsats. Derfor håper vi å kunne fortelle om stadig flere bedrifter i tiden som kommer.

God jul, Oslo - og godt, grønt nytt år!

Det har virkelig vært et spennende år, og når det nå nærmer seg juleferie er det på sin plass å reflektere litt. Og glede seg litt til det nye som kommer.

Fra julegrantenningen på Tøyen Torg lørdag 1. desember. Foto: Ola Vatn.

På denne tiden i fjor hadde jeg akkurat startet for meg selv. Jeg hadde brukt veldig mye tid og energi gjennom høsten 2017, for å se om det endelig skulle la seg gjøre å komme i gang med en sentrumsorganisering av Oslo. Det var ikke mulig, dessverre. Samtidig var jeg så heldig å bli kontaktet av gårdeierne på Tøyen Torg, og vi endte med å starte forprosjektet «Torgløftet på Tøyen» sammen. 

For å ta det første først: Å komme i gang med en sentrumsorganisering for Oslo – som siste storby i Nord-Europa – kan fortsatt virke som et langt lerret å bleke. Det er ingen krise i Oslo sentrum, og derfor ingen motivasjon for verken gårdeiere eller kommune å gjøre noe aktivt for å komme i gang. «Bydel Null» fortsetter å være litt i limbo. Selvsagt mener jeg nettopp det er når ting går godt det er nødvendig å ta grep – spesielt også når det er kjent for de fleste at næringslivet står foran enorme utfordringer og endringer i årene som kommer. Men, de kortsiktige hensynene teller fortsatt mest. Gårdeierne i Oslo har lite ledighet, og oppnår høye leiepriser. Sentrumshandelen fungerer helt greit, og når ikke det kommer noen smarte forslag eller ønsker om endringer fra næringslivet skjer det ikke så mye. 

Tilbake til Tøyen: Det har vært et langt mer spennende prosjekt enn jeg først så for meg. Det ble også viktigere: Det er etablert en ideell forening – Tøyen Torgforening – for å organisere god samhandling mellom næringslivet, bydelen og nabolaget. Kommersielle aktører inviteres inn, der de skal kunne være med og bidra til å skape et åpent, levende og inkluderende torg. Dette samarbeidet skal igjen bidra til økte midler til lokalsamfunnet. Og: Modellen er unik i Norge. Ingen andre steder er et torg eller møteplass organisert på tilsvarende måte, med direkte representasjon og påvirkning fra nabolaget i bå der nabolaget kan engasjere seg direkte og der beboerne er representert i styret. 

Offisiell åpning av Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn

Felles stolthet om Tøyen. Foto: Ola Vatn.

Mest av alt har jeg møtt så mange utrolig flotte mennesker på Tøyen, og blitt veldig glad i Tøyenbygda. Jeg har kommet i kontakt med mange fantastiske forretningsideer, initiativ, samarbeid, og en energi og engasjement man skal lete lenge etter. Gjennom dette har jeg også fått mye inspirasjon og nye ideer.

Når vi nå går inn i et nytt år har jeg lyst til å takke! Takk til gårdeierne (Entra, Arctic Securities, Partsbygg og Hagegata 27), for et fantastisk samarbeid gjennom hele året. Takk til Programkontoret for Områdeløft Tøyen (og nå også Grønland) og bydel Gamle Oslo, som raskt ble med på visjonen og ambisjonene om samhandling og samarbeid. Takk til alle de menneskene, initiativene, lokalpartiene og foreningene på Tøyen – for både kritiske, konstruktive og gode innspill underveis.

Jeg håper Tøyenprosjektet kan bli til noe mer, til noe større enn bare for Tøyen. Det skal jeg kjempe videre for. Det kan være at jeg jobber videre for «Innovasjon Tøyen», eller modeller for bedre samhandling og samskaping for andre steder. Først og fremst vil jeg kjempe videre for å virkelig få realisert ideen om morgendagens torg, og for at samhandlingsmodellen i Tøyen Torgforening virkelig skal få et løft. Fordi jeg mener det er viktig. Fordi det løser problemer på sikt. Det er for meg «bærekraft». Det er for meg slik vi også kan feire at Oslo blir Europas Miljøhovedstad i 2019.

Årets julegave velger jeg å gi til Kirkens Bymisjon, for det fantastiske arbeidet de hele tiden gjør for inkludering og nestekjærlighet. Det er dette som er julens budskap.

God jul, og et riktig godt nytt år!

Bokhandleren mot strømmen

Midt på Tøyen Torg finnes det en butikk som det ikke finnes maken til andre steder i Oslo. Eller i Norge, for den saks skyld. Her finner man i realiteten alt, som en tradisjonell kjededirektør ville sagt “Fy, fy” til. Men, så er ikke dette noen vanlig kjedebutikk. Og Odd Kurt har ingen ambisjoner om å gi seg.

Det er nå 15 år siden Odd Kurt Hagedorn overtok bokhandelen på torget, etter at han tidligere har drevet bokhandel på både Bøler og Oppsal. Etter noen slitsomme år på torget ser han virkelig lys i tunnelen, og har stor tro på fremtiden til Tøyen og det å drive butikk på torget.

- Sist lørdag var den beste lørdagen vi har hatt, forteller han. Og han fortsetter med å fortelle at han nå også øker åpningstidene til klokka 16 på lørdager. - Jeg får daglig besøk fra folk fra Tøyen, som ikke vet om hva vi har. Samtidig blir alle veldig begeistret over alt de finner. Det er veldig hyggelig. Jeg trives veldig godt her på Tøyen, og håper at enda fler kommer og bruker butikken.

Og Odd Kurt har nå gjort klart butikken til førjulshandelen, og fått litt hjelp av Byverkstedet til å pynte opp i vinduet.

Spørsmålet er så: Er det liv laga for denne type butikker, i 2018? Mitt svar er "Ja!” Men, denne type butikker trenger også å tenke nytt, innovativt og kreativt for å lykkes i fremtiden. Bokhandelen har et stort areal, og et sortiment som savner sidestykke. Sannsynligheten er stor for at Odd Kurt har akkurat det du spør om, enten det er klesklyper, bøker, pinsett eller papir. Eller noe enkelt maleustyr til både vegg og staffeli. Men, da kreves også enda flere kunder, lojale kunder, og at butikken virkelig blir en destinasjon for nabolaget. Her tenker jeg at hele Tøyen kan og bør kunne bidra, og her må vi sammen kunne jobbe litt kreativt - med Tøyen Torgforening som utgangspunkt - for å skape smarte og gode løsninger som sikrer lønnsom drift.

På lørdag startet Tøyen Torgforening med sin julekalender, utviklet av Byverkstedet i samarbeid med fotografen Arild Danielsen. I morgendagens luke, for 5. desember, er det nettopp Odd Kurt som deltar. Besøk @toyentorget på Instagram og fortell hvem du vil glede med et gavekort på 500,-. Trekningen skjer dagen etter.

Foto: Arild Danielsen

- Jeg har hatt butikken siden 2003, og de siste fem-seks årene har jeg jobbet her daglig. Før ble butikkene på Tøyen lagt ned og beboerne synes det var guffent å gå her om kvelden. Nå har det blitt helt annerledes med mange spisesteder og åpne butikker. Mitt inntrykk er at folk trives veldig godt på Tøyen og det gjør jeg også. Jeg har alltid likt å prate med folk, og det behovet får jeg i hvert fall dekket her! Mitt ønske er at Tøyen ikke skal bli gentrifisert og at mangfoldet skal få bestå. Til slutt ønsker jeg at folk på Tøyen tar vare på nærbutikken.

Det ønsker vi også!

Velkommen til Tøyen Torg. Fordi ingen torg er som Tøyen Torg!