Slik ødelegger du et kvartal

Oslo er en fantastisk by. Men, eiendomsaktørene og næringslivet må ta et langt større ansvar for nabolagene de er en del av. Det gjelder også Spikersuppa.

Burger King åpnet sin tre-etasjes flaggskip-restaurant i februar, og slik ser det ut fortsatt. Med dette grepet slutter de mest spennende og innovative retailkonseptene å være interessert i lokaler her. Heldigvis fortsetter jazzen å blomstre på Nasjonal Jazzscene.

Denne uken kom Sommerserveringen i Karl Johan opp igjen, et midlertidig bylivsprosjekt som nå åpnet for sjette år på rad. Prosjektet kom til ved at Ola Elvestuen (tidligere miljøbyråd, nå klimaminister for Venstre) og jeg sto ved Spikersuppa og diskuterte ideen: Hva om vi stenger gata for biler og setter opp 400 stoler, 100 bord, 20 parasoller og en god del blomsterkasser der det normalt var parkeringsplasser? Der og da bestemte han seg for at dette skulle vi prøve.

Hvert år siden har det vært jobbet iherdig og intenst for å få dette midlertidige prosjektet til å kunne fortsette. Motstanden fra etatene var betydelig, men takket være politisk støtte fra både det forrige og det sittende Byråd har dette blitt et fast, midlertidig prosjekt. Bilder av Sommerserveringen på Karl Johan har også blitt ivrig benyttet i å promotere Bilfritt Byliv.

Å få til et slikt prosjekt handler om godt samarbeid, grunnleggende problemforståelse og tydelig kommunikasjon. Det handler ikke bare om å sutre over alt som er galt, men om å faktisk komme med gode og troverdige løsninger. Når det går dårlig med næringsgrunnlaget er det faktisk ikke kommunen som lider (annet enn bortfall av skatteinntekter og annet). Det er aktørene selv. Men næringsaktørene og gårdeierne i kvartalet sto samlet, tilbake i 2013. De hadde en løsning, og de fikk gjennomslag for å teste den ut. Og den ble så vellykket at den har blitt et fast, midlertidig prosjekt. Løsningen kunne definitivt latt seg videreutvikle til noe bedre og mer permanent, men da må også kommunen på banen. Det har ikke vært prioritert. På lik linje med å levere permanent sikring i gata, som skulle vært på plass nå i 2019. Blomsterurnene står der fortsatt.

Denne Sommerserveringen er dog ikke den egentlige historien jeg vil frem til. Den egentlige historien handler om kvartalet bak, og samspillet med gaten utenfor. Karl Johan-kvartalet (som det heter i historiebøkene) har sin historie tilbake fra 1840-årene. Altså rett før slottet sto ferdig oppe på Bellevue-høyden. I dette nye kvartalet i Christiania flyttet borgerskapet inn, og på slutten av 1800-tallet kom også de første boutiquene hit. Det var et Paris i miniatyr. Studentene og de fine fruene flanerte der på søndagene, og selvsagt gikk også Henrik Ibsen forbi på sine daglige turer til Grand Café. 

Kvartalet forfalt kraftig gjennom 70-tallet, men fikk et løft med åpningen av Paleet i 1990. Så dukket også Hovedstadsaksjonen opp, der kommunen, staten og flere gårdeiere sammen investerte nesten 500 millioner kroner i å ruste opp Karl Johans gate til Unionsjubileet i 2005. Det ga de brede fortauene på hver side, blant annet. Hovedstadsaksjonen var også forløperen til å etablere Gårdeierforeningen Byfolk. Det er jo interessant å lese kronikken fra initiativtageren bak Hovedstadsaksjonen. Den gir en hyllest til Olav Thon, men ramsalt kritikk til de kommunale etatene. Det har det siste tiåret vært et kvartal preget av et svært “kommersielt” tilbud av spisesteder på dette kvartalet. Med de nye restaurantene på Paleet i 2014 og oppussingen av Grand Café begynte det dog å bli håp om en mulig ny æra, i å fremme et mer mangfoldig og kvalitetsrettet tilbud.

Men, da Burger King åpnet i lokalene etter TGI Friday’s stoppet all denne positive utviklingen opp - over natten.

I nabobygget til Burger King (hjørnet av Karl Johans gate og Rosenkrantzgate) holder Eiendomsspar å pusse opp. Hva som kommer er foreløpig uklart.

I alle store byer er det egne områder for high-end konsepter og de mer kvalitetsrettede konseptene. Slike konsepter er svært opptatt av nabolaget de er en del av, hvilke konsepter som er i lokalene rett ved. Det har de siste årene vært mange aktører som har kikket på lokalene på hjørnet av Rosenkrantzgate og Karl Johans gate. Men, de mest spennende konseptene, som virkelig kunne bidratt til å løfte innholdet og omdømmet for kvartalet, trakk seg så snart de oppdaget at Burger King hadde åpnet ved siden av. Det er så enkelt: De er opptatt av merkevaren sin, og at merkevaren skal assosieres med høy kvalitet. Innen klesbransjen er f.eks. “slow fashion” et viktig begrep for kvalitetsmerker og bærekraftig handel. Da kan de ikke assosieres med “fast food”.

Mine spørsmål er mange: Hvorfor kunne ikke Thon Eiendom sagt nei til Burger King? Hvorfor kunne ikke en seriøs aktør som Umoe (som eier Burger King) vist at de reelt bryr seg om bærekraftig byutvikling? Hvorfor kunne ikke Umoe sine folk tatt en prat med Fursetgruppen (som driver både restaurantene på Paleet og Grand Café) for å diskutere hvordan de sammen kunne utviklet nabolaget til det bedre?

Hvorfor?

Kronikken ble også publisert av VårtOslo søndag 26. mai 2019. Klikk for å lese den der.

Ikke la Tøyen og Grønland komme i skyggen når Gamle Oslo bygges til Nye Oslo.

Gårdeiere over hele byen bør ta større ansvar for nabolagene de er en del av, sammen med Oslo Kommune. Det er god byutvikling å satse på Tøyen og Grønland, og det er behov for å satse mer på det våre svenske naboer kaller “samverkan”. Samvirke, på godt norsk.

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Illustrasjon: Øystein Grønning, Migrant AS.

Når vi nå nylig har etablert Tøyen Torgforening handler dette om nettopp å få gårdeiere, lokalt kultur- og næringsliv, bydelen og beboerne til å jobbe sammen for å skape et bedre nabolag. Samarbeidsmodellen er unik i norsk sammenheng, og er et testprosjekt som skal vare fra 2019 til 2021. Målet er å bygge morgendagens torg og skape nye, innovative, åpne, levende og inkluderende aktiviteter. Det skal være Tøyens torg, og etableringen av et godt samvirke mellom aktørene er selve kjernen i arbeidet. Samtidig tror vi at ved å bygge videre på den tøyenske stoltheten (og merkevareposisjonen «Tøyen» har fått) skal vi lykkes i å gjøre torget til et attraktivt sted for hele Oslo.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

I november skrev jeg en kronikk i Aftenposten, der jeg viste til mye av det innovative som skjer på Tøyen. Nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited er en aktør som gir flere lokale ideer en god start. Ett nytt eksempel nå er selskapet Ideelt Security. Gründeren, Kissima Basse, jobber til daglig som vekter på Oslo Rådhus, og bor på Tøyen. Hans idé har vært å trene lokale gutter i sikkerhetsarbeid, gi dem oppdrag og roller som trivelsvektere, og dermed gi dem verdifull jobberfaring. De første oppdragene kom lokalt, fra Deichman Tøyen og for Tøyen Torg. Og nå har også Deichman Grünerløkka engasjert trivelsvekterne. Den viser potensialet som ligger i å tenke på sosialt entreprenørskap og gi små ideer en mulighet til å nå ut. 

Grønland er et område med en helt annen karakter, men samtidig med mange av de samme utfordringene. Mens gårdeierne på Tøyen Torg i årevis har jobbet sammen for å løfte torget og gi mye tilbake til lokalsamfunnet, så er det ikke samme situasjon på Grønland. Der er det ikke noe etablert samarbeide. Det bør det bli.

Oslo Kommune skal satse videre på Tøyen og Grønland, og flere utbyggere har også store ambisjoner fremover. Jeg mener flere av disse bør være sitt ansvar bevisst og bli med og investere i et bedre samspill i nabolaget. Årsaken til dette er enkel: Det er lønnsomt! Et område som er bedre for barn, unge, familier og eldre vil øke områdets attraktivitet. Det vil også de etablerte gårdeierne tjene på, da det blir mer attraktivt å fylle tomme næringslokaler. Utfordringen blir å sikre en utvikling som også ivaretar Grønlands karakter og egenart, selve grunnlaget for stedsidentiteten. Dette kan oppnås gjennom sterkere samhandling, samskaping, samspill, samvirke, samarbeid. Vi kan kanskje gå enda lenger: 

Tøyen og Grønland bør etableres som et innovasjonsdistrikt for kreative næringer, bærekraft og sosialt entreprenørskap: «Innovasjonsdistrikt Nye Oslo».

Det ligger en enorm finansiell styrke i Bjørvika, et område som ligger i samme bydel som Tøyen og Grønland. Flere av de store selskapene som har flyttet til området har også uttalt offentlig at de ønsker å bidra til en sterk og bærekraftig utvikling for nabolagene i bydelen. De vet bare ikke helt hvordan. Innovasjonsdistrikt Nye Oslo kan være en slik løsning, der det defineres konkrete innovasjonsprosjekter og utviklingsområder, og der både det offentlige, kulturen, næringslivet, organisasjoner og beboere kan delta sammen i utviklingen. 

De dyktige og fremoverlente gårdeierne og utbyggerne vet at å investere i nabolagene og gi noe tilbake til lokalsamfunnet lønner seg på sikt. Det handler om bærekraft i praksis. Jeg oppfordrer disse til å gå foran, og få med de andre. 

Gjennom et effektiv samvirke kan vi gi trivselsvekterne til Kissima et større marked og flere muligheter til å bygge en bedre fremtid.

Denne kronikken ble også publisert på Estate Nyheter.

Kan sterke identiteter gjøre byrom, bygg og steder levende?

Når Oslos utbyggere utvikler sine nye prosjekter, ser jeg stadig det uutnyttede potensialet i å ta et sterkere grep om byrommet utenfor - og nabolaget de er en del av. Identiteter kan være gode verktøy, og strategien handler om innsatsen som legges ned. Her beskriver jeg litt hvordan jeg jobber:

Plattformen for Tøyen Torg har kun én verdi - Tøyensk - og er et ord alle på Tøyen forholder seg til.

Prosjektet med stedsorganisering for Tøyen Torg er et svært spennende prosjekt. Det har blitt mye viktigere enn hva det først var tenkt å være. Mye av årsaken til dette skyldes prosessen knyttet til forprosjektet, og den innsikten vi fikk her. Samtidig var jeg veldig klar på, helt i oppstarten av forprosjektet, at vi burde utvikle en identitet - en historie som fortalte hva Tøyen Torg skulle være. Til dette fikk jeg uvurderlig hjelp av Vidar Singh, tidligere kreativ leder i Geelmuyden Kiese (og Tøyenboer). Historien vi utviklet var i korte trekk denne:

Vår ambisjon er å bygge Tøyen Torg som “Morgendagens Torg”, og der alle aktiviteter skal ha en dimensjon av kunnskap i seg. Vi søker nå partnere som ønsker å bli med på denne reisen fremover.

Måten vi gikk frem på var heller ikke veldig komplisert. Det handler i stor grad om både god fremdrift og god prosess, der vi jobber med å inkludere godt samtidig som vi tidlig også jobber for å sette en retning for prosjektet. I all enkelhet kan et forprosjekt som på Tøyen inndeles som følger:

1. Innsikt: Det er viktig å starte et slikt prosjekt riktig, med mål om å definere hva det reelle problemet er som skal løses. Det er derfor viktig å bruke god nok tid til å snakke med de ulike aktørene, samle informasjon, jobbe med tall og fakta, og gjennom dette kunne få et godt nok grunnlag for problemdefinisjonen.

2. Idéutvikling: Noen kaller det “utviklings- og realiseringsstrategi”. Min erfaring er at slike store dokumenter lett ikke blir noe annet enn nettopp det, et dokument. Derfor har jeg større tro på en god idé, en tydelig retning for hvor man ønsker å gå med plassen, bygget, stedet. Denne ideen skal i bunn og grunn være løsningen på problemet, og den må samtidig forankres hos aktørene.

3. Organisering: Både ved nye prosjekter og med organisering av plasser og byrom er det krevende å finne en god måte å organisere aktiviseringen på, på hvordan historien eller ideen skal realiseres. Det er dette som skal være det strategiske grunnlaget å levere resultater på.

På Tøyen Torg er det nå full fart i å skape aktiviteter, etter at de siste avtalene nå snart er endelig fremforhandlet og aktørene engasjert. Vi er nå også i full gang med å invitere eksterne samarbeidspartnere, private og offentlige, til å være med på reisen fremover. Bakgrunnen for dette er at hele strategien er tuftet på å realisere på løftet om å bidra positivt i nabolaget, til at torget skal være en åpen, levende og inkluderende møteplass for alle.

Ethvert prosjekt, bygg eller byrom har sine egne utfordringer, og hvordan disse utfordringene løses og prosjektet defineres starter alltid med en samtale og avklaring av ambisjoner, vilje og lyst. La oss starte der, så kan vi avklare videre detaljer deretter. Mye av det jeg skriver om på denne bloggen berører forøvrig prosjekter jeg er engasjert i, på en eller annen måte. Jeg håper noe av det kan være til inspirasjon.

Skal vi avtale en prat?

Innovasjon i det offentlige, sa du?

I går var jeg på min tredje «Innovasjonstale», og det var veldig interessant. I går handlet det om merkevaren Norge, mens det i fjor handlet om effektivisering av offentlig sektor. Men, er det en sammenheng?

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, var en av innlederne.

«Hva i all verden gjør Øystein der, da?» er det kanskje noen som lurer på. Vel, av ingen annen grunn enn at jeg er interessert i innovasjon og engasjert i å tenke nytt i det jeg driver med til vanlig – som i stor grad handler det om steds- og byutvikling. Det jeg holder på med akkurat nå, på Tøyen Torg, er definitivt innovativt. Men, det kan jeg skrive mer om en annen gang.

Tema i går var som sagt om Norge som merkevare, med fokus på både bærekraftsmålene og klimamålene vedtatt i 2015. Og det var jammen et topptungt team som stilte opp i går. Gro Harlem Brundtland holdt en sterk innledning, der hun fortalte om hvordan hun startet arbeidet med å kunne få til internasjonale avtaler om bærekraft allerede for 28 år siden.  Hun var også veldig klar og tydelig på at vi har enorme utfordringer fremover, som kun kan løses gjennom politisk innovasjon. Det var et tydelig spark til dagens politikere.

“For å løse fremtidens mål kreves politisk innovasjon”

— Gro Harlem Bruntland

Det var appeller og innledninger fra en rekke ledende politikere, fra både statsminister Erna Solberg og klimaminister Ola Elvestuen. Ordfører Marianne Borgen ønsket velkommen, og i salen satt kronprins Haakon. Det var også en fantastisk produksjon av hele arrangementet, i et stappfullt Rådhus. Mye av det hele var en lansering av The Explorer, en ny nettjeneste som skal bidra til å gjøre norsk næringsliv til pionerer internasjonalt innen bærekraftig utvikling. Det blir litt som Tinder for næringslivet, sa Solberg.

Altså, hvis jeg har forstått det riktig: Analyser av hvordan Norge oppfattes internasjonalt tilsier at Norge kan og bør ta en pionerrolle. Vi er en ung nasjon, ansvarlig nasjon, en nasjon som også har hatt pionerer og oppdagere i en årrekke. Når vi nå skal snu retningen over fra olje og gass til nye inntektskilder, så er det bærekraft og klimahensyn som kan og bør være vårt satsingsområde.

“Norge kan bli pioner på bærekraftige løsninger. Slik kan merkevaren Norge bygges.”

— Cathrine Pia Lund, Innovasjon Norge

Hvordan henger så det på greip med fjorårets tale, om potensialet i innovasjon innen offentlig sektor? Er det slik at vi skal glemme det som ble sagt i fjor, og gjøre noe annet i år? Sikkert ikke, men der er jeg nok en novise i å forstå hva Innovasjonstalen skal gjøre. Men: Hvordan henger det på greip med mitt engasjement for steds- og byutvikling?  

Direktør for Merkevaren Norge i Innovasjon Norge, Cathrine Pia Lund, presenterte blant annet resultatene av en del av analysene som er gjort av Norge internasjonalt. Ordskyen her er ingen overraskelse, men det er avdekket store muligheter i assosiasjoner knyttet til utfordreren, utforskeren, oppdageren og pioneren. Der har Norge som nasjon en posisjon allerede, og en mulighet til å ta en ennå sterkere posisjon i fremtiden.

Det slår meg at sammenhengen ser jeg innenfor f.eks. prosjekter som utbyggingen av regjeringskvartalet i Oslo. Det hadde vært en enorm mulighet til å tenke innovasjon og bærekraft. I stedet for enorme bygninger i betong og glass, hvorfor ikke tenke i tre? Utenfor Brummunddal vil verdens høyeste trehus senere i år, midt i et veikryss. Norge er storprodusent av trær, som er en fornybar ressurs! I stedet for å samle departementene i ett gigantisk anlegg, hvorfor ikke spre dem utover og la dem være en del av byen? Dette gikk også en rekke av Oslos partier samlet ut med og krevde i går. De bryr seg med byen sin og krever nytenkning. Her finner jeg altså en sammenheng, fordi det offentlige er en enorm innkjøper og investor og det offentlige bør absolutt gå foran.

Anita Krohn Traaseth, sjefen for Innovasjon Norge, avsluttet med sin Innovasjonstale. 

Min hypotese er samtidig at innen det offentlige og i byråkratiet er frykten ofte en sterkere drivkraft enn motet. Frykten for å gjøre feil overskygger motet til å tenke nytt og innovativt. Det er nærmest regulert slik i lovverket, fordi lovverket handler om å beskytte og sikre. «Sikkerhetstrussel», sies også, som for eksempel om Oslo sentrum. Og da er det ingen i det offentlige som tør gjøre noe annet enn å maksimalt sikre seg fra å ikke bli anklaget for å gjøre feil. 

Så, derfor henger fjorårets innovasjonstale på greip med årets. I 2017 ble utfordringene påpekt, og i år med mulighetene skissert. Om The Explorer er det rette å satse på eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Posisjoneringen av Norge som pioner er jeg derimot svært begeistret for. Hvis vi kan samle alle om at det er en riktig vei, en riktig posisjon, så kan vi også kanskje få til at vi kommer opp og frem på innovasjon i Norge. Det trenger vi i årene som kommer! 

Årets innovasjonstale staket en ny retning for Norge, med muligheter vi må og bør satse på. Innovasjonstalen 2019 håper jeg kan omhandle økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det jobber jeg litt med, dog på et mikronivå. 

Slik skapes torg for fremtiden

I byutviklingsdiskusjoner blir ofte private utbyggere og gårdeiere omtalt som "profitører", kun opptatt av høy husleie og kortsiktig avkastning. Det er på tide å avlive denne myten. Det skjer på Tøyen Torg.

I en artikkel i Aftenposten 12. august 2017 vises det hvordan nabolaget påvirker barns fremtidsmuligheter. På Tøyen skole har det de siste årene blitt tatt solide grep, og stadig flere ønsker å engasjere seg i å gjøre Tøyen til et virkelig godt nabolag. 

"Det er en økende forståelse for betydningen av det offentlige rom som sosial møteplass. Større kulturelt og etnisk mangfold tilsier behov for møteplasser der ulikhetene gis rom til å være tilstede." Dette står å lese i forordet til Kommunedelplan for Torg og Møteplasser, fra 2009. I samme plan står det at den skal utvikle verktøykasse som gir ideer til metoder, prosesser og løsninger for utvikling av torg og møteplasser. Det er mye bra i denne planen, men det er lite som forplikter. Her har vi her lyst til å introdusere en ny idé til verktøykassa: Med Torgløftet på Tøyen introduserer vi en helt ny metode å organisere offentlig og privat samarbeide på.

For noen uker siden skrev jeg litt om hva Torgløftet på Tøyen handler om, om et mål om å få organisert opp hvordan aktiviteter kan skapes på torget - til beste for alle i nabolaget. Og det er nettopp for nabolaget en ny organiseringsmodell kan utvikles, som kan og skal forsterke morgendagens torg. Tøyentorget er et usedvanlig levende torg allerede, og det vi nå ønsker er å organisere torget slik at det også bidrar til å løfte frem de som skal vokse opp på Tøyen. På den måten vil vi virkelig skape morgendagens torg, på Tøyen.

Innen sosialt entreprenørskap organiseres ofte selskaper som ideelle aksjeselskap, der overskudd tilbakeføres et samfunnsnyttig formål. Dette er en modell vi nå jobber for å benytte på Tøyen: Alle leietakerne på torget tenkes å bli aksjonærer i selskapet, og gjennom klare og tydelige vedtekter sikres både gårdeiere og det offentlige at deres interesser ivaretas. Det skal kunne tilføres både private og offentlige midler til å skape aktiviteter, og det er så et mål om å skape et overskudd i selskapet som igjen skal tilbakeføres nabolaget. Så blir det opp til dette samarbeidet å bestemme hvilket formål som skal tilgodeses fra år til år.

På Tøyen er vi i en tidlig fase av dette arbeidet, men med en respons som er ubetinget positiv. Representanter for både bydelen, nabolagsinitiativ, byutviklere og andre tenker at dette kan danne grunnlag for en ny måte å organisere privat og offentlig samarbeid på - til beste for alle i nabolaget. Og det som er viktig å få frem er at dette er et initiativ som kommer fra gårdeierne. På Tøyen er ikke gårdeierne bare opptatt av "profitt", men av å bidra til å bygge et godt nabolag. Et godt nabolag der torget oppleves å være inkluderende, åpent, velkomment og aktivt er i alles interesse. Gårdeierne står samlet bak initiativet, og har vært svært opptatt av å utvikle en modell som er tilpasset det som er unikt for området og viktig for nabolaget.

Fremtidens eiendomsaktører er opptatt av nabolagene de er en del av. På Tøyen har de i mange år kjempet hardt, lenge og investert betydelig i å gjøre torget tryggere og mer attraktivt. Da Tøyenavtalen ble signert i 2013 ble dette arbeidet intensivert, og i mai 2018 vil ferdigstillingen av denne avtalen endelig se dagens lys. Da står det nye torget på Tøyen ferdig oppusset og en ny torgmodell er på plass. Hvis alt går som vi håper.

Vi har store ambisjoner med dette prosjektet, og håper at denne modellen kan overføres til andre stedsutviklingsprosjekter - både i Oslo og andre byer. Det er ofte alt for stor avstand mellom det offentlige og private, mens vi tror på en fremtid der det offentlige og private jobber mye tettere sammen. Aldri har det vært viktigere enn nå, å kunne bygge opp et gjensidig og godt klima for hvordan det offentlige og private aktører sammen kan skape gode nabolag og sterke møteplasser. Så lenge målene er de samme. Og det første målet det er lett å enes om er å gjøre nabolaget best mulig for de som bor, jobber og oppholder seg der.

Som det også står i Kommunedelplanen fra 2009: "Både det offentlige og private utbyggere er tjent med utvikling av attraktive og gode offentlige uteområder." Da er det hyggelig å kunne introdusere en organisasjonsmodell som kan sikre begge parters interesser. Og så er det også hyggelig at det vi holder på med tilfredsstiller de fleste rådene som blant annet Project for Public Spaces foreslår. 

Og så skal vi for Tøyentorgets del tilføre det kvaliteter og verdier som er Tøyen verdig, og som skaper den lokale stoltheten og tilhørigheten for de som bor der. Det vil nok føre til en egen post her litt senere...

Jeg digger Tøyen!