Kan Teaterplassen samle Grønland?

Går du Mandalls gate opp fra Schweigaards gate eller ned fra Grønlandsleiret kommer du til en liten perle av en plass; Teaterplassen. Kan aktivisering av denne plassen være startskuddet på en ny måte for kommunen og næringslivet å jobbe sammen på?

Teaterplassen sto ferdig i 2006. Nå er planen å gi det ytterligere liv.

Teaterplassen sto ferdig i 2006. Nå er planen å gi det ytterligere liv.

Det burde vel ikke komme som en overraskelse for de som leser mine artikler her at jeg har et sterkt engasjement for torg og gode møteplasser. Nå har turen kommet til Teaterplassen. Det er en forholdsvis ny og flott plass, ferdigstilt tilbake i 2006, og med en rekke spennende serveringskonsepter, næringsliv, kulturaktører, boliger, osv. rundt plassen. Alt i alt har plassen det meste som skal til for å skape et levende og spennende sted.

Men, det er en utfordring å få samspillet mellom kommunen, gårdeierne og aktørene rundt torget til å flyte som det bør. Det handler ofte om et manglende samspill for å få til gode aktiviteter, om vedlikehold og renhold, og hvordan løse en rekke utfordringer som ofte vil oppstå rundt torg og møteplasser. Fra et faglig ståsted handler dette om uklar organisering, uklart eierskap, ulike forventninger og kapasitet, press på budsjetter, ulike prioriteringer, osv. Derfor er vi nå i gang med en pilot for å se om vi kan løse opp i dette.

IMG_3114.jpg
IMG_3122.jpg
IMG_3117.jpg

Oppstart av denne piloten ble drøftet i Lokalstyret for Tøyen og Grønland 12. juni. I innstillingen til møtet og vedtak ble følgende beskrevet: “Ifølge stedsanalysen har byrommene på Grønland mange store utfordringer, samtidig som det finnes gater og plasser som har et stort uforløst potensiale. Teaterplassen er en av disse. I aktøranalysen er plassen klassifisert som en «midtbanespiller» som har en høy grad av ressurser og innflytelse, men liten grad av interesse for å være en aktiv aktør i utviklingen av nærmiljøet. Mange aktører påvirker kvaliteten av dette offentlige uterommet og i hvilken grad det blir et grønnere, tryggere, lysere og mer velholdt byrom, som er en av områdeløftets mål. Sammensetningen av aktørene omkring Teaterplassen kan betraktes som midtbanespillere som trenger informasjon og et støttesystem rundt sitt gryende lokale engasjement for å skape aktivitet på plassen eller torget til beste for nabolaget, næringslivet og bydelen.”

Nå er det også slik at Oslo Kommune har et sterkt engasjement for å utvikle Grønland. Det er store planer for Olafiagangen og Grønlandsleiret, som også skal i gang om kort tid. Samtidig er det store investeringer som planlegges fra en rekke eiendomsaktører. Aspelin Ramm, Vedal og Landbrukssamvirket har håp om å komme videre med Landbrukskvartalet. Oslo Areal og Linstow har store ambisjoner med Galleri Oslo. Plaza skal bygges ut og Norges Varemesse skal satse på Spektrum. I tillegg har Entra investert solid i bydelen, og har ambisjoner om å bidra ytterligere. Samtidig er det et paradoks at den bydelen med størst vekst i arbeidsplasser i Oslo også er bydelen med de største sosiale utfordringene.

Akkurat i skrivende stund er det uklart i hvilken retning piloten på Teaterplassen vil ta, annet enn at vi alle er opptatt av å få til et bedre samspill mellom det offentlige og næringslivet på Grønland. Vi går i gang nå, med litt kartlegginger, og så vil høsten vise om vi kan gjøre dette til et ennå større prosjekt - som bidrar til å bygge stolthet og skape en identitet og kraft som kan løfte alle på Grønland - ikke bare de rundt Teaterplassen. Grønlands styrke er definitivt mangfoldet. Fargerike Grønland!

Siden Teaterplassen er en midtbanespiller er det ikke dumt å gi den litt ekstra selvtillit og støtte, slik at den også kan bidra til å gjøre de andre på laget bedre. Grønlandslaget!

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bydel Gamle Oslo (ved Programkontoret for Områdeløft Tøyen og Grønland) og de tre gårdeierne rundt plassen - Dramatikkens Hus, Entra og Oslo Pensjonsforsikring (forvaltet av Malling & Co).

Ikke la Tøyen og Grønland komme i skyggen når Gamle Oslo bygges til Nye Oslo.

Gårdeiere over hele byen bør ta større ansvar for nabolagene de er en del av, sammen med Oslo Kommune. Det er god byutvikling å satse på Tøyen og Grønland, og det er behov for å satse mer på det våre svenske naboer kaller “samverkan”. Samvirke, på godt norsk.

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Il…

Det er mange store planer på Grønland, med fokus rundt Akerselva, Galleri Oslo, Landbrukskvartalet, Botsen, og mer. Og rundt på Grønland finnes en rekke gårdeiere som bør ta et større ansvar for området sitt, slik gårdeierne på Tøyen Torg gjorde. Illustrasjon: Øystein Grønning, Migrant AS.

Når vi nå nylig har etablert Tøyen Torgforening handler dette om nettopp å få gårdeiere, lokalt kultur- og næringsliv, bydelen og beboerne til å jobbe sammen for å skape et bedre nabolag. Samarbeidsmodellen er unik i norsk sammenheng, og er et testprosjekt som skal vare fra 2019 til 2021. Målet er å bygge morgendagens torg og skape nye, innovative, åpne, levende og inkluderende aktiviteter. Det skal være Tøyens torg, og etableringen av et godt samvirke mellom aktørene er selve kjernen i arbeidet. Samtidig tror vi at ved å bygge videre på den tøyenske stoltheten (og merkevareposisjonen «Tøyen» har fått) skal vi lykkes i å gjøre torget til et attraktivt sted for hele Oslo.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

Kissima Basse (t.v.), den lokale sosiale entreprenøren som har stiftet Ideelt Security, her fra et arrangement på Tøyen Torg i februar. Foto: Ola Vatn.

I november skrev jeg en kronikk i Aftenposten, der jeg viste til mye av det innovative som skjer på Tøyen. Nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited er en aktør som gir flere lokale ideer en god start. Ett nytt eksempel nå er selskapet Ideelt Security. Gründeren, Kissima Basse, jobber til daglig som vekter på Oslo Rådhus, og bor på Tøyen. Hans idé har vært å trene lokale gutter i sikkerhetsarbeid, gi dem oppdrag og roller som trivelsvektere, og dermed gi dem verdifull jobberfaring. De første oppdragene kom lokalt, fra Deichman Tøyen og for Tøyen Torg. Og nå har også Deichman Grünerløkka engasjert trivelsvekterne. Den viser potensialet som ligger i å tenke på sosialt entreprenørskap og gi små ideer en mulighet til å nå ut. 

Grønland er et område med en helt annen karakter, men samtidig med mange av de samme utfordringene. Mens gårdeierne på Tøyen Torg i årevis har jobbet sammen for å løfte torget og gi mye tilbake til lokalsamfunnet, så er det ikke samme situasjon på Grønland. Der er det ikke noe etablert samarbeide. Det bør det bli.

Oslo Kommune skal satse videre på Tøyen og Grønland, og flere utbyggere har også store ambisjoner fremover. Jeg mener flere av disse bør være sitt ansvar bevisst og bli med og investere i et bedre samspill i nabolaget. Årsaken til dette er enkel: Det er lønnsomt! Et område som er bedre for barn, unge, familier og eldre vil øke områdets attraktivitet. Det vil også de etablerte gårdeierne tjene på, da det blir mer attraktivt å fylle tomme næringslokaler. Utfordringen blir å sikre en utvikling som også ivaretar Grønlands karakter og egenart, selve grunnlaget for stedsidentiteten. Dette kan oppnås gjennom sterkere samhandling, samskaping, samspill, samvirke, samarbeid. Vi kan kanskje gå enda lenger: 

Tøyen og Grønland bør etableres som et innovasjonsdistrikt for kreative næringer, bærekraft og sosialt entreprenørskap: «Innovasjonsdistrikt Nye Oslo».

Det ligger en enorm finansiell styrke i Bjørvika, et område som ligger i samme bydel som Tøyen og Grønland. Flere av de store selskapene som har flyttet til området har også uttalt offentlig at de ønsker å bidra til en sterk og bærekraftig utvikling for nabolagene i bydelen. De vet bare ikke helt hvordan. Innovasjonsdistrikt Nye Oslo kan være en slik løsning, der det defineres konkrete innovasjonsprosjekter og utviklingsområder, og der både det offentlige, kulturen, næringslivet, organisasjoner og beboere kan delta sammen i utviklingen. 

De dyktige og fremoverlente gårdeierne og utbyggerne vet at å investere i nabolagene og gi noe tilbake til lokalsamfunnet lønner seg på sikt. Det handler om bærekraft i praksis. Jeg oppfordrer disse til å gå foran, og få med de andre. 

Gjennom et effektiv samvirke kan vi gi trivselsvekterne til Kissima et større marked og flere muligheter til å bygge en bedre fremtid.

Denne kronikken ble også publisert på Estate Nyheter.