Kan sterke identiteter gjøre byrom, bygg og steder levende?

Når Oslos utbyggere utvikler sine nye prosjekter, ser jeg stadig det uutnyttede potensialet i å ta et sterkere grep om byrommet utenfor - og nabolaget de er en del av. Identiteter kan være gode verktøy, og strategien handler om innsatsen som legges ned. Her beskriver jeg litt hvordan jeg jobber:

Plattformen for Tøyen Torg har kun én verdi - Tøyensk - og er et ord alle på Tøyen forholder seg til.

Prosjektet med stedsorganisering for Tøyen Torg er et svært spennende prosjekt. Det har blitt mye viktigere enn hva det først var tenkt å være. Mye av årsaken til dette skyldes prosessen knyttet til forprosjektet, og den innsikten vi fikk her. Samtidig var jeg veldig klar på, helt i oppstarten av forprosjektet, at vi burde utvikle en identitet - en historie som fortalte hva Tøyen Torg skulle være. Til dette fikk jeg uvurderlig hjelp av Vidar Singh, tidligere kreativ leder i Geelmuyden Kiese (og Tøyenboer). Historien vi utviklet var i korte trekk denne:

Vår ambisjon er å bygge Tøyen Torg som “Morgendagens Torg”, og der alle aktiviteter skal ha en dimensjon av kunnskap i seg. Vi søker nå partnere som ønsker å bli med på denne reisen fremover.

Måten vi gikk frem på var heller ikke veldig komplisert. Det handler i stor grad om både god fremdrift og god prosess, der vi jobber med å inkludere godt samtidig som vi tidlig også jobber for å sette en retning for prosjektet. I all enkelhet kan et forprosjekt som på Tøyen inndeles som følger:

1. Innsikt: Det er viktig å starte et slikt prosjekt riktig, med mål om å definere hva det reelle problemet er som skal løses. Det er derfor viktig å bruke god nok tid til å snakke med de ulike aktørene, samle informasjon, jobbe med tall og fakta, og gjennom dette kunne få et godt nok grunnlag for problemdefinisjonen.

2. Idéutvikling: Noen kaller det “utviklings- og realiseringsstrategi”. Min erfaring er at slike store dokumenter lett ikke blir noe annet enn nettopp det, et dokument. Derfor har jeg større tro på en god idé, en tydelig retning for hvor man ønsker å gå med plassen, bygget, stedet. Denne ideen skal i bunn og grunn være løsningen på problemet, og den må samtidig forankres hos aktørene.

3. Organisering: Både ved nye prosjekter og med organisering av plasser og byrom er det krevende å finne en god måte å organisere aktiviseringen på, på hvordan historien eller ideen skal realiseres. Det er dette som skal være det strategiske grunnlaget å levere resultater på.

På Tøyen Torg er det nå full fart i å skape aktiviteter, etter at de siste avtalene nå snart er endelig fremforhandlet og aktørene engasjert. Vi er nå også i full gang med å invitere eksterne samarbeidspartnere, private og offentlige, til å være med på reisen fremover. Bakgrunnen for dette er at hele strategien er tuftet på å realisere på løftet om å bidra positivt i nabolaget, til at torget skal være en åpen, levende og inkluderende møteplass for alle.

Ethvert prosjekt, bygg eller byrom har sine egne utfordringer, og hvordan disse utfordringene løses og prosjektet defineres starter alltid med en samtale og avklaring av ambisjoner, vilje og lyst. La oss starte der, så kan vi avklare videre detaljer deretter. Mye av det jeg skriver om på denne bloggen berører forøvrig prosjekter jeg er engasjert i, på en eller annen måte. Jeg håper noe av det kan være til inspirasjon.

Skal vi avtale en prat?

Design for vekst

2018 har bare såvidt kommet i gang, og de fleste leser vel nå alle mulige spådommer om hva som er de viktigste trendene for å det kommende året. Ikke glem det grunnleggende: Den gode ideen og fortellingen!

Når jeg her deler et bilde av Tony Sylvester har det sammenheng med historien jeg har delt i mange år; om Paleet. Både som destinasjon og som merkevare har Paleet preget de siste 5-6 årene av mitt liv. Historien om Tony handler om posisjonen, den "elegante rebellen". Tony har et lidenskapelig forhold til klær, til stil, til sømmer og tekstiler. Han er en sann "connoisseur" av kvaliteter, samtidig som han hele tiden utfordrer. Han har skrevet om herremote for GQ samtidig som han har vært frontfigur for Turboneger. Og, så er han en fantastisk hyggelig fyr. For en liten periode skrev han også for Paleet.

Det var dette Paleet også være, og på mange måter oppnådde å bli i de første årene etter at Paleet reåpnet i september 2014: En spennende og hyggelig opplevelse, en destinasjon og inspirasjonskilde enten det var fysisk eller via nettsidene.

Dette er hva jeg også mener er læring mange kan og bør hente fra designfilosofien. Innen designledelse kan du hente mye inspirasjon og læring, i hvordan visuelle symboler, historiefortelling og systematikk kan bygges i å knytte menneskers assosiasjonsnettverk opp mot merkevarers ønskede signaler. 

Folk elsker gode historier. Slike historier kan gjerne fortelles som tekst, men blir enda sterkere om de fortelles gjennom bilder. Eller, for møteplasser handler det om at historiene fortelles gjennom hvordan mennesker opplever møteplassene. Dette kan skape historier som igjen gjenfortelles til andre, som gir kraft og ønske om å besøke igjen. Og igjen, og igjen, og igjen. 

Tidligere i høst skrev jeg et blogginnlegg jeg kalte "10 tips for god butikk i sentrum". Denne gang kommer jeg ikke til å dele mine råd på samme måte, da jeg heller vil dele innlegget fra PSFK: "Design is the new IP". Dette innlegget beskriver på mange måter mye av det jeg har holdt høyt, rent faglig, i mange år. 

Min påstand er - som tidligere år - at vi i 2018 er nødt til å ikke la oss rive fullstendig med av alle mulige teknologiske "fads" og "hypes", men holde fast ved grunntankene og grunnhistorien merkevaren er tiltenkt å fortelle. Bruk ny teknologi til å treffe kundene bedre, og gi dem bedre tjenester. Men, til syvende og sist handler det - som det har gjort i alle år tidligere også - om å skape gode og varige relasjoner og bånd til kundene dine. Fortell den gode historien. Engasjer!

Design handler om å utfordre problemene merkevaren møter, om å bruke visuelle virkemidler i å fortelle historier bedre - og skape gode og varige løsninger. Som den eminente ringreven Fred Jenssen så elegant beskrev det til meg en gang: "Tenk deg et spørsmålstegn. Snu det opp ned. Da får du en krok. Det handler om å stille de riktige spørsmålene for å få de gode svarene." 

Jeg håper å stille mange gode, viktige og riktige spørsmål nå i 2018. Det håper jeg også du vil gjøre. På den måten kan vi skape gode og varige løsninger. Det er design. Og på den måten kan design skape vekst. 

Godt nytt år!

Det er moro å skape noe eget!

2017 startet opp som et "annus horribilis", men på tampen av året er jeg igjen optimist! Paleet-prosjektet ble avsluttet for mitt vedkommende, men jeg er i full gang med egne prosjekter. 

Artikkelen i Aftenposten denne uken sier vel det meste om behovet for bedre samarbeid i Oslo. At bildet også er tatt foran Paleet er jo fint. Det er der jeg hadde min base frem til i sommer.

Året begynte bratt, må jeg innrømme. 

I januar fikk kona beskjed om hun hadde en stor hjernesvulst, rett ved lillehjernen. Så langt som mulig ønsket jeg likevel å fortsette å gjøre jobben min og fortsette mitt engasjement for Oslo sentrum. Jeg nektet å tenke noe annet enn at det skulle gå bra med henne. Det har det også gjort. Jeg deltok på debatter om Black Friday og arrangerte selv også debattmøte om Bilfritt Byliv. Ikke alle var enig i mitt engasjement, og det hele endte med at mine 5,5 år som senterleder for Paleet ble avsluttet. Min tid som leder av Strøksforeningen Studenterlunden og styremedlem i VisitOSLO ble også avsluttet. Fra 1. september i år har jeg altså stått på egne ben. "In Between" ble raskt til "On My Own", og Aurlien Consulting ble en realitet. Og så langt har dette vært svært givende og spennende.

Som sparringspartner for Ina von Turow og hennes FNDR har jeg forsøkt å åpne litt dører og bidra til å realisere en veldig god idé og initiativ. Dette er jeg fortsatt engasjert i, og krysser fingrene for at hennes idé virkelig får et løft. Det krever ytterligere kraft og finansiering. Hvis du leser dette og kunne tenke deg å vite mer om prosjektet formidler jeg gjerne kontakt! 

For gründerne i The Green Holding Company har jeg jobbet med utvikling av både ny merkevare, nytt navn og visuell identitet. Til dette prosjektet tok jeg med meg de unge designerne i Blonde Creators. Den nye merkevaren blir lansert rett på nyåret, og vil forhåpentligvis gi kraft og energi til å lykkes med etablering av både arkitektkontor, fabrikker, salgsorganisasjon og distribusjonsløsninger. 

Samtidig ønsket jeg å bruke noe tid og energi på å se om jeg kunne fullføre noen av mine tidligere kongstanker - om å få til et sterkere samarbeid og en bedre, mer offensiv og bærekraftig organisering av Oslo sentrum. Dette er et tema som har engasjert meg i mange år. Oslo sentrum er for lite til at alle skal konkurrere med hverandre. Kundene velger ikke enten Paleet eller ett av de andre stedene, men hvorvidt de skal besøke sentrum eller ett av kjøpesentrene på utsiden av Ring 3. Derfor må det jobbes sammen for sentrum, organisert. Ikke ved at det kun er ildsjeler som gjør tiltak "litt på si". Av de fem initiativene for å organisere Oslo sentrum de siste 25 årene har jeg vært involvert i de to siste. Jeg skrev litt om dette for et par uker siden, under tema "Bydel Null".  

I høst har jeg jobbet med det femte initiativet. Jeg har snakket, mailet og møtt med en rekke organisasjoner, enkeltpersoner, næringsdrivende, kommunale ledere, politikere, osv. for å se om det endelig var mulig å endelig bane vei for et organisert Oslo sentrum. Nærmere 200 timer har blitt investert i "Gateplansinitivet for Oslo sentrum" - på å tenke, lobbe, skrive og tenke ut en løsning alle i prinsippet kan stille seg bak. Nå foreligger en skisseløsning som faktisk kan være i ferd med å bli en realitet. Den politiske ledelse i Oslo er positivt innstilt til initiativet, så lenge de sentrale organisasjonene for Oslo sentrum kan samle seg. NHO stiller seg 100% bak initiativet, og Oslo Handelsstands Forening har uttalt at de vil støtte dette om det blir en realitet. Både Strøksforeningen Studenterlunden og Kvadraturforeningen ønsker seg også en sterkere sentrumsorganisering og stiller seg bak initiativet. Det samme gjør en rekke andre. Det viktige er at for mange initiativ tidligere har blitt stoppet av detaljer og enkelthensyn. Nå må Oslo først samles om en vilje og et ønske om å organisere sentrum, så får tiden vise hvordan dette best løses. Det er på tide å løfte blikket og se at vi bør være klare i 2019, når sentrum både er bilfritt og hele verden inviteres til å besøke Europas Miljøhovedstad. 

En veldig hyggelig nyhet er at jeg - sammen med et par andre - umiddelbart over jul skal i gang med å organisere opp et sentrumsnært område i Oslo. Fordelen der er at gårdeierne står bak initiativet. Dette vil være viktig læring også for Gateplansinitiativet, og for Oslo som helhet. Jeg kommer tilbake med mer om dette på nyåret. Jeg digger Oslo!

Så til artikkelen i Aftenposten, som bildet er fra. Saken kan kanskje virke som det handler om småpenger, men er på mange måter en god beskrivelse av virkeligheten i Oslo. Det er for dårlig samarbeid og dialog mellom det offentlige og det private, om gode, offensive og kreative løsninger som faktisk er på bylivets premisser. Et lite grep som å forsøke å forskjønne kumrørene på Karl Johan for småpenger ender med å bli kasteball i mediene. Min versjon av saken skrev jeg noen dager før saken kom i Aftenposten. Takk forøvrig til Hafslund! De ringte meg på mandag og sa de hadde gladelig betalt de 30'. Ergo: Kanskje vi skal åpne litt opp for nytenkning og økt samarbeid i 2018?

På tampen av 2017 ønsker jeg å rette en takk til alle dere om 1) har lest helt hit, 2) har giddet å lese mine innlegg og lytte til meg, og 3) har støttet meg i mine henvendelser og initiativ. Det har betydd mye. Selv om jeg har vært "On My Own" har jeg på denne måten ikke stått helt alene. 

En riktig god jul og godt nytt år ønskes deg. Ta vare på deg selv og dine nærmeste!