Tøyen Torgforening blir et nasjonalt case i stedsutvikling

Oslo er ofte fraværende fra de nasjonale fora der sentrumsutvikling og utvikling av bærekraftige byer diskuteres. Kan Tøyen Torg bringe Oslo inn i varmen?

Det nye, oppgraderte Tøyen Torg. Ariktekt: Grindaker Landskapsarkitekter, på oppdrag for Oslo Kommune. Foto: Damian Heinisch

De fleste som har fulgt mitt engasjement for sentrums- og byutvikling vet at jeg alltid har ivret for samarbeid og samhandling. Om flere jobber sammen oppnås bedre resultater. Derfor ledet jeg en strøksforening for kultur- og næringslivet rundt Spikersuppa (Strøksforeningen Studenterlunden) i mange år. Derfor jobbet jeg ivrig og engasjert med både politikere og andre i Oslo Kommunes mange etater, for å få til ulike løsninger for en bedre by. Og derfor var også noe av det første jeg gjorde da jeg startet forprosjektet på Tøyen å snakke med folkene i både områdeløftet og i bydelen.

Det som er hyggelig med etableringen av Tøyen Torgforening, er at stadig flere aktører har fattet interesse for prosjektet og samarbeidsmodellen. I tillegg til at modellen er presentert for både OXLO og LO’s stedsutvalg for sentrumsutvikling er modellen og strategien for Tøyen Torg også et sentralt tema når OsloMet forsker på demokratiske byutviklingsprosjekter i en digital tidsalder (DEMUDIG) i Oslo, Madrid og Melbourne. Da nederlandske STIPO forleden besøkte Oslo var de også imponert over arbeidet, og jeg ble umiddelbart invitert til The City at Eye Level sin Placemaking Week i Valencia nå i juni. Videre er det også kommet inn flere andre forespørsler

Denne uken ble det også klart at det store samarbeidsprosjektet jeg ledet, som endte med etableringen av Tøyen Torgforening, skal være med som et case under høstens Sentrumskonferanse i Bodø (24.-25. september, i regi av Norsk Sentrumsutvikling). Det er NIBR (Norsk Institutt for By- og Regionsforskning) som har fått i oppdrag av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet å samle både store og små cases, og gå inn i og hente læring fra offentlig-privat samarbeid. Jeg har vært åpen på de utfordringene som ligger i et slikt samarbeid. Organiseringen av Tøyen Torg er altså ett av disse casene - og det eneste fra Oslo.

Foreløpig er det ingen andre steder, plasser eller torg i Oslo som har fattet interesse for Tøyen Torg og modellen derfra. En av de største utfordringene for dette er det manglende samspillet mellom bydelene, etatene og næringslivet. Samtidig er det selvsagt andre plasser og byutviklingsprosjekter som har medvirkningsprosesser og involvering av nabolag. Men, den økonomiske, juridiske og organisatoriske modellen for at det offentlige og private aktører skal jobbe sammen er det langt mellom. Og ikke minst også i Oslo sentrum.

Forøvrig gleder jeg meg til å lede en paneldebatt om sentrumsutvikling, på Estate Media sin Retail Property-konferanse tirsdag 11. juni. Her blir offentlig-privat samarbeid også et tema, selvsagt, der jeg håper Oslo skal lære av byer som Fredrikstad, Stavanger og Gøteborg.

Hvorfor kan vi ikke få til et skikkelig bylivssamarbeid om Oslo sentrum?

Er det Oslo Kommune? Er det etatene? Er det gårdeierne? Eller er det de mange ulike foreningene? Hvorfor er Oslo fortsatt den siste byen i Nord-Europa som ikke har satset på et felles organisert og koordinert sentrum?

Det er mange dyktige, engasjerte, offensive og innovative aktører i Oslo sentrum, som vil byen og menneskene vel. Det er også en sterk investeringsvilje i Oslo, og det er lite ledighet på næringslokaler i Oslo sentrum. Heldigvis. Og, det er foreløpig ikke så mange tomme butikklokaler å se i sentrumsgatene i Oslo. Jeg håper vi kan fortsette å skrive «foreløpig» også om ett år, da det er urolige tider der ute. 

Handelen og næringslivet i Norge er midt i en stor endringsprosess, som enkelte hevder er så stor at den kalles «Retail Revolution». Butikker som allerede setter kundens behov først vil greie seg fint gjennom denne fasen, fordi de ser på ny teknologi som nye muligheter. De ser at online og offline integreres sømløst. Ja visst er marginer under press, men de dyktige vet å snu utfordringer til muligheter. Anton Sport er en kjede som har lykkes fantastisk bra med nettopp dette, i en svært krevende bransje. De kommuniserer veldig bra med kundene sine, har sortimentet deres kunder ønsker, og har rett og slett et riktig fokus på service i butikk og leverer der til kundenes forventninger. Og da blir det slag på kassa, og lønnsom drift. Jerniakjeden er også en aktør som jeg tror vi kommer til å se mye spennende fra fremover. Sjefen for Jernia, Espen Karlsen, har gitt befriende uttalelser i det siste om hvordan mange faghandlere har seg selv å skylde på for at ting går trått: De har glemt kundene sine. 

De nye nettsidene til YME Universe. Design: Snøhetta

En annen aktør det blir spennende å følge videre er YME Universe. YME åpnet samtidig med reåpningen av Paleet (3. september 2014) og var noe helt nytt og unikt i Norge da de åpnet. Inspirert av Colette i Paris og Dover Street Market i London åpnet de noe få tidligere hadde opplevd i Norge. De var også tidlig ute med å åpne nettbutikk, der de første kundene kom fra andre siden av kloden. Nå har de nylig lansert helt ny nettbutikk, og omsetningen har økt kraftig. Samtidig er fortsatt den fysiske butikken viktig, og det kan virke som om det er tenkningen og læringen av å tenke online og offline sammen som er årsaken til at Varner nå har gått inn på eiersiden. Og Varner trenger absolutt å lære litt raskt, i det minste å dømme fra artikkelen som sto i DN Magasinet i helgen.

Så hvorfor nevner jeg disse tre, når tema for innlegget handler om manglende bylivssamarbeid i sentrum? Jo, fordi de alle er offensive og innovative representanter for bransjer som vil, bør og skal være i et fremtidig bysentrum. Men, de må også kunne gis rammevilkår for å kunne lykkes.

Når kles- og moteomsetningen i Norge falt med 3% i 2018, så får dette relativt store konsekvenser for Oslo sentrum. Tall fra Institutt for Bransjeanalyse (Osloanalysen, på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening) har i flere år vist at 44% av all klesomsetning i Oslo skjer i sentrum. Og Virke spår at trenden fra 2018 for klesbransjen vil fortsette også i 2019. Samtidig vokser turismen kraftig i Oslo, og flere eiendomsaktører har sett at det er her markedet ligger fremover. Markedet tilpasser seg, og det er slik mekanismene virker i en markedsøkonomi. Men, er det slik vi ønsker at byen skal utvikle seg? Eller ønsker vi ikke at byen først og fremst skal utvikles for byens befolkning?

Det er mange aktører som har henvendt seg til Oslo Kommune med initiativ om bedre felles markedsføring, organisering og koordinering av Oslo sentrum – også for å unngå at «Bilfritt Byliv» kun forblir et kommunalt prosjekt. Flere har ivret for bedre samarbeid, mellom kommune og næringsliv. Selv har jeg i flere år tatt mange initiativ, for bedre samhandling og organisering, for at Oslo Kommune skal forsøke å bryte ned sine egne siloer, og forsøke å invitere gårdeiere og næringslivet til bedre samarbeid. Men, det stopper opp. I Oslo Kommune sier de at næringslivet og dets organisasjoner må bli enige om hva de vil, mens næringslivet og dets organisasjoner sier de ikke blir lyttet til fra kommunens side. De får knapt svar på sine initiativ og henvendelser. Da blir det vanskelig. Som en av talerne under konferansen Oslo Urban Arena så tydelig sa: «Det er en kjent sak at det er et dårlig samarbeidsklima i Oslo. Det er mye lettere i alle andre byer.» Må det virkelig være slik, også i 2019?

Og i mellomtiden fortsetter utviklingen i markedet. Markedskreftene venter ikke på verken kommunen eller andre. Oslos befolkning fortsetter å endre sitt handlemønster, og turistene strømmer til byen og redder totaltallene. Politikerne kan derfor slippe å forhold seg til hvordan de gjennomfører sine politiske prestisjeiplaner i praksis, og etatslederne kan slippe å gjøre så store endringer med sine organisasjoner. Og så er det jo valgkamp snart, og da stopper jo alt opp.

Jeg ble fortalt noe klokt i dag, som jeg også synes er et klokt råd: “Oslo Kommune må begynne å se på seg selv som en kunde, og på eiendomsaktørene som leverandører. Først da kan vi få til et bra klima for samarbeid.”

Det er både et politisk spørsmål, og det er et ledelsesspørsmål. Hvem vil ta lederansvaret?

It's a retail transformation, Oslo. Keep up!

En liten gåtur oppover Karl Johan og sidegatene i sentrum gir beviset for alt som fortelles på konferanser og seminarer: Den fysiske butikken er ikke død. Den er bare i kraftig endring og tilpasser seg endringene i forbrukeratferd.

Denne uken presenteres Polestar 2 for første gang, på bilmessen i Geneve. Samtidig forteller de at den første Polestar-butikken i verden skal åpne midt i Oslo sentrum, i Øvre Slottsgate. Foto: Skjermdump.

Når jeg snakker med norske butikker, for eksempel i mitt foredrag “Ti råd for god butikk”, så er det første av mine ti råd “Vær på nett!”. Mitt poeng er at nettet ikke er en trussel, men et avgjørende verktøy for å lykkes med retail i 2019. Butikker må slutte å skille mellom online og offline, men heller se på nettet som en integrert del av kundereisen. Fordi undersøkelser viser at det er slik forbrukerne handler:

70-90% av alle kundereiser starter på nett, men fortsatt skjer over 85% av all handel i fysiske butikker.

Så skrev jeg forrige uke om at omsetningsveksten for butikkene i Oslo sentrum kommer fra turistene, ikke fra Oslofolk. Denne endringen kan med selvsyn oppleves bare ved å tråkke opp Karl Johans gate, Norges lengste turistgate: Burger King har lagt ned nederst i Karl Johan og åpnet i Spikersuppa, ved siden av Paleet. I de gamle lokalene kommer det et nytt konsept mot turister, og både oppover og nedover Karl Johans gate er det butikker rettet mot turistene i annenhvert lokale - enten det er eksklusive merkebutikker eller rene souvenirbutikker. Og det er foruroligende mange tomme butikklokaler, både her og i sidegatene. Er det bare et tegn på forandring?

I lokalene etter Burger King (hjørnet Dronningensgate/Karl Johans gate) kommer det et opplevelseskonsept for turister. Ved siden av opptar Norway House store deler av kvartalet.

Etter at H&M flyttet litt lenger ned og 29. november åpnet en av verdens største H&M-butikker i de gamle lokalene etter TV2 (Karl Johans gate 14) ser det nå slik ut i de gamle lokalene.

På hjørnet av Prinsensgate og Øvre Slottsgate har vinduene blitt slik denne uken. Her blir det Polestar Space, som første i verden.

Fysisk retail er ikke dødt. Retail lever i beste velgående, men endrer seg. Radikalt. Eksempelet med Polestar er interessant. Volvo viser hårete ambisjoner i sin forretningsstrategi, der de sier at etter 2021 skal de ikke produsere en eneste bil som utelukkende går på fossilt drivstoff. Bilprodusenter verden rundt er nå midt i total transformasjon av egen forretningsvirksomhet. Polestar Space blir den første i sitt slag, midt i Kvadraturen i Oslo sentrum.

Jeg er en liberalist. Det betyr at jeg har en tro på desentralisering av makt. Det betyr også at jeg har tro på markedskreftene, men at markedet alene ikke bør styre utviklingen. Det er samspillet mellom markedskreftene og hva vi som fellesskap ønsker for et fremtidig samfunn som gir oss riktig kurs. Innen bylivsutviklingen bør kommunen fokusere på å legge til rette for byliv - i tett samarbeid med gårdeierne - og så er det opp til nærings- og kulturlivet selv å skape bylivet. Og siden det ikke bor så fryktelig mange mennesker i Oslo sentrum er det kritisk å utfordre, engasjere og involvere de som driver på gateplanet. Hvis målet er å skape økt byliv, vel å merke, som gir grobunn for god næringsutvikling.

For det er vel økt, bærekraftig byliv alle ønsker?

Et sentrum på godt, og litt vondt

Oslo er den siste byen i Norge uten en sentrumsorganisering, og den eneste av de nordiske storbyene. Samtidig er det den mest energiske, spennende, levende og offensive byen i hele Nord-Europa. Betyr det at vi ikke trenger et sterkt, organisert og koordinert sentrum? Går det for bra i Oslo, kanskje?

Gjelder denne også for Oslo? Kilde: Itchy Feet. The Travel and Language Comic

Ved å lese flere av nettavisene den senere tid skulle man ikke tro det gikk så bra i Oslo for tiden. Det er ikke helt riktig, men samtidig riktig at det snakkes om. Det skrives om nedgang i butikkomsetning, og økning i konkurser. Og så skyldes det på politikerne som ikke lytter og kommunen som ikke involverer. Det er gårdeiere som roper høyt at barnefamiliene har sviktet sentrum med det sittende byrådet, mens sykkelfantastene (ja, det er en del av dem - og de roper høyt) mener de som er i mot Bilfritt Byliv-programmet er noen sutrekopper som ikke kan business. 

Vel, det er nå engang slik at disse sutrekoppene som ikke kan business lurer på hvordan bortfallet av omsetningen fra de bilende skal kompenseres, fra hvem. Det er rundt regnet 7% av de tilreisende til sentrum som kommer med bil. Det er ikke så mange. Men, de representerer ganske store «handleposer». Det finnes litt ulike beregninger av dette, men det antas at halvannen til to milliarder kroner (av de totalt 13 milliardene som årlig omsettes i varehandel og servering i Oslo sentrum) kommer fra de bilende. Et potensielt bortfall av to milliarder kroner i omsetning betyr ganske mye. Det betyr for øvrig også ganske mye for bortfall av skatteinntekter til Oslo kommune også. Derfor er businessfolka litt opptatt av dette. 

Så er det nå også slik at det ikke er så ensidig negativt i sentrum heller. Det er pluss minus ti kjøpesentre, varemagasiner og handelshus i Oslo sentrum, der lederne har møttes titt og ofte i mange år. Magasingruppen, kaller de seg. Sist uke kunne vi høre på et frokostmøte hos Oslo Handelsstands Forening at disse ti lederne opplevde en samlet omsetningsøkning på 3,1% for sine steder ved utgangen av august. Hvorfor det, tenker du? Jo, fordi de er organisert, tenker jeg. De skaper aktiviteter og markedsfører sine steder, og har det som sin primære stillingsinstruks. De er ansatt av sine respektive gårdeiere, som har investert milliarder i dem de senere årene. Aker Brygge, Paleet, Steen & Strøm, Eger, Glasmagasinet, Oslo City, osv. Gårdeierne har satset, og ser resultater av sine investeringer.

Så dersom disse ti gjør det bra, så må vel det bety at det går desto dårligere for de som ikke er med? Kanskje, kanskje ikke. Det vet vi ikke. Ennå. Men, det er vel et tegn på at det kan være smart å organisere og koordinere bylivet? Kanskje det er på tide å komme i gang snart, og at noen må gå foran? Så mener jeg det er fullstendig feil å tro at det er en kommunal oppgave å koordinere bylivet. Den offentlige oppgaven er å legge til rette for bylivet, så er det næringslivet selv som kan og må skape det. For å få til en god koordinering og organisering må det være et samspill. Denne forståelsen er ikke helt på plass i Oslo, kan det virke som. Samtidig blir det naivt å tro det er nok med en bylivskoordinator eller sentrumsleder for Oslo sentrum. Vi må se på tall og fakta for å forstå hvorfor, og da foreslår jeg å vise til Norges største kjøpesenter: Sandvika Storsenter.

Sandvika Storsenter omsetter for drøyt tre milliarder kroner årlig. Det utgjør en fjerdedel av den samlede butikk og serveringsomsetningen i Oslo sentrum, til sammenligning. Olav Thon har rundt ti ansatte til å lede storsenteret, i tillegg til de som jobber sentralt med forvaltning og utleie. I Oslo sentrum er det ingen som leder sentrum. De rundt 200 leietakerne på Sandvika er alle forpliktet gjennom sine leiekontrakter til å betale for felles markedsføring, mens de rundt regnet 1000 butikkene og serveringsstedene i Oslo sentrum ikke betaler noe sted (annet enn kanskje en kontingent i en eller annen forening her og der). Uten at jeg kjenner detaljene vil jeg tippe at Sandvika Storsenter har drøyt 30 millioner kroner i årlig markedsføringsbudsjett, mens det knapt er noe for Oslo sentrum. På Sandvika forvalter Olav Thon selv de 2400 parkeringsplassene, og syns det har vært smart å tilby alle besøkende tre timer gratis parkering. De drøyt 9 000 parkeringsplassene i sentrum, fordelt på rundt regnet 15 P-hus, driftes av noen få parkeringsselskaper. Der er det lite gratisparkering. 

Men, Oslo sentrum har et mangfold som er unikt og spennende, med et kulturliv som savner sidestykke i hele Europa. Innovasjonslysten, kreativiteten og skaperkraften er enorm. Det dukker stadig opp nye konsepter, og det er ikke fritt for at det tenkes nytt innen veldig mange sektorer. Det er slik et sunt og godt marked skal fungere. Og så er det like greit å også være ærlige på at et godt marked er avhengig av at det ligger litt penger i det. Det er ikke dumt å snakke om penger, fordi penger kan brukes til å skape vekst og utvikling. Investeringer, kalles det.

Og gårdeierne har allerede investert enormt - og fortsetter å investere enormt – i Oslo sentrum. Også innen handel. Gårdeierne har tro på handel i Oslo sentrum, som er årsaken til at de har investert. Og selv om de fleste forretningsmodeller gjennomgår store endringer, er det få tegn på redusert investeringslyst i sentrum. Så er det også slik at Oslo kommune fra 2018 henter inn drøyt én milliard kroner i eiendomsskatt på næring. Og, Oslo kommune gikk med drøyt 1,4 milliarder i overskudd i 2017. Så det finnes jo litt penger i systemet, enten det er fra gårdeierne eller fra det offentlige. Hvorfor kan da ikke gårdeierne og kommunen sette seg sammen og se hvordan de kan greie å skape en bedre og mer samordnet koordinering av Oslo sentrum? Hva med å starte med å øremerke de drøyt 6 millionene Oslo kommune har i inntekter for utleie av gategrunn i Oslo sentrum til et slikt prosjekt? 

Ikke vet jeg. Men, jeg vet at det fungerer bra å organisere seg. Fredrikstad og Stavanger er byer der gårdeierne har organisert seg og tatt initiativ, og de har lykkes. Også i Oslo finnes det eksempler. I Bogstadveien og Hegdehaugsveien har de holdt på i veldig mange år, der rundt 300 butikker og serveringssteder er organisert, koordinert og skaper en rekke ulike aktiviteter. Selv har jeg akkurat vært med på å etablere en helt ny foreningsmodell, for Tøyen Torg, der både gårdeierne, kulturlivet, butikkene, serveringsstedene, bydelen og beboerne er medlemmer. Der var det gårdeierne som gikk foran. 

I Oslo sentrum ser det ut til å være et litt lenger lerret å bleke. Må det først en kraftig krise til, for at det skal skje noe? Den ser ikke ut til å ha kommet ennå. Jeg håper bare at den ikke kommer så hardt, raskt og brutalt at det tar for lang tid å snu seg. For i mellomtiden går resten av verden videre, varehandelen går gjennom enorme transformasjoner, og eierne av de store handelsparkene og storsentrene utenfor sentrum fortsetter å tilpasse sine strategier til en ny fremtid. Alle vil sikre at deres steder blir foretrukkede destinasjoner og handlesteder også i årene som kommer. 

Bortsett fra i Oslo sentrum?

Ryktene om spøkelsesbyen Oslo er betydelig overdrevet

Fysiske butikker står foran enorme utfordringer. Det samme gjør fremtidens kontorer. Næringslivet generelt sett opplever omveltninger. Da er det spesielt viktig at vi ikke blander sammen årsak og virkning, og at vi greier å skille ut de som spiller på dette mest for å fremme egen sak.

Bydelskartet for Oslo viser med all tydelighet “Bydel Null”, det eneste området i Oslo som ikke har en egen administrasjon. Det er også Norges eneste sentrumsområde uten egen organisering.

De siste ukene og månedene er det ikke fritt for de som skriver om hvor ille det er i den eller den gaten, med butikker som går konkurs her og legges ned der. Folk raser i fortvilelse over de grådige gårdeierne, som kun er opptatt av profitt og ikke bryr seg om nabolaget sitt. Folk skriver opp og ned på Facebook og andre sosiale medier om hvor mye bedre alt var før, og at det er på tide at vi redder kiosken på hjørnet eller den lille butikken som ikke greier å drive videre lenger.

Trøbbelet med veldig mye av det vi leser er dessverre i for stor grad basert på følelser og alt for lite på fakta. Det er også svært mange kommersielle aktører som forsøker å spille på denne frykten og går litt for langt. Marthe Lundes innlegg om Hegdehaugsveien i VårtOslo forrige uke kan ikke leses som noe annet enn et skjult forsøk på å få oppmerksomhet om en ny tjeneste. Det burde skribenten vært tydeligere på. Eventuelt latt gründeren selv være avsender.

Saken er nemlig denne: Butikkene og restaurantene i Bogstadveien og Hegdehaugsveien er kanskje de som er best organisert i hele Oslo. De teller rundt regnet 300 (inkludert Marthes Lekestue), og det går veldig godt i den gaten. Lederen av Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening, Andreas Melander, kan fortelle at leietakere står i kø for å finne lokaler der. Besøk er også stabilt (de har tellere i gaten og kan måle hvor mange som går), og det er stadig nye prosjekter som gjør at det oppleves som et litt annet virkelighetsbilde enn det som ble forsøkt fremstilt av Marthe Lunde. Gårdeierne der er også samlet, og samarbeider om både julebelysning og annet. Selvsagt kunne dette sikkert vært enda bedre, men det går altså bra der.

Slik ser det ut i Bogstadveien, på en typisk markedsdag. I år var besøket noe lavere, men omsetningen høyere. Bevisst og planlagt, sier Andreas Melander. Foto: Bogstadveien

Som i alle handlegater, byer og strøk er det noen butikker som gjør det bra, og andre som ikke går så bra. Spesielt i en tid som vår, der varehandelen er i enorm omveltning, vil det være mange som ikke greier å fornye seg raskt nok og som vil slite. Det skjer også i Bogstadveien og Hegdehaugsveien, men skjer også i Torggata og i Prinsens gate. Og på Karl Johan, Aker Brygge og mange andre gater i sentrum. Men, så er det også alle de som gjør det veldig bra. I de samme gatene. Min erfaring er at butikker som evner å fornye seg, fokusere på innovasjon, bruker teknologi som et verktøy (og ikke ser på det som en trussel), og ikke minst har et enormt fokus på å skape gode kundeopplevelser vil vinne også i fremtiden. Slik har for eksempel Fred Perry i Prinsens gate uttalt at de jobber, og kan melde om et forventet rekordår i 2018.

Så til litt ytterligere tall og fakta: Butikkhandelen i Oslo økte med ca 4,2% i 2017. Bare Oslo sentrum økte den med 3,7%. (Dette er fra Osloanalysen, utført på vegne av Oslo Handelsstands Forening, presentert i mai i år hos OHF). Mye av sentrumsveksten tror jeg skyldes den kraftige veksten i turisme, men like fullt går det greit. Ingen spør derimot om hvorfor ikke Oslo sentrum vokser mer, gitt at økonomien og veksten i Oslo for øvrig går så det suser? Ryktene om butikkenes død i Oslo sentrum er uansett betydelig overdrevet.

Vi kunne også lese at Gårdeierforeningen Byfolk gikk ut i Estate Nyheter med tall om nedgang på 7,7% i besøk rundt Egertorget 1. halvår i år. Dette er besøkstall for et begrenset område i sentrum, og er selvsagt tall som må tas på alvor. Men, det tas ikke høyde for at våren var kald og lang, og gikk på få dager over til en ekstremvarme vi ikke har sett maken til. Det er også mange eksempler på butikker i for eksempel Prinsens gate og i Torggata som melder om gode tall. Jeg kjenner også til varehus på Karl Johan som melder om både gode besøks- og omsetningstall. Byfolk etterlyser et Byregnskap for Oslo sentrum. Det kommer. Byfolks leder sitter selv i referansegruppen som jobber med utviklingen av dette byregnskapet.

Poenget er at tall er sammensatt. Vi kunne denne uken lese i Aftenposten om økningen i konkurser, som selvsagt er bekymringsfullt. Mange forsøker å gi økte bompenger og «Bilfritt Byliv» skylden. Vi kan nok sikkert diskutere hvorvidt bompengene og fjerningen av gateparkering i sentrum forsterker trendene eller ikke, men det er en annen diskusjon. Dessverre er det en rekke butikker som sliter med overgangen til ny teknologi, ved at omsetningsgrunnlaget blir borte. Hvis jeg drev en spillkiosk, for eksempel, ville jeg vel forsøkt å snarlig finne på noe nytt. Og så kan ikke lenger kjeder bygge seg opp med utelukkende vekststrategier. Den tid er forbi, og i lang tid har vi kunnet lese om ekspertenes spådommer om kjededød. Som blant annet her, i Dagens Næringsliv for omtrent ett år siden.

Så er også jeg den første til å etterlyse bedre koordinering og organisering av Oslo sentrum. Oslo sentrum er det eneste bysentrum i Norge – og ett av veldig få i Norden – som ikke har sin egen sentrumsorganisering. Det er liten samhandling og samarbeid i sentrum, for å koordinere og skape gode historier om byliv og aktiviteter. Dessverre blir da fokuset på alt det negative, som heller ikke bidrar spesielt godt til å løfte sentrum. 

«Nød lærer naken kvinne å spinne», er det noe som heter. Ofte må det kriser til for å oppnå radikal forandring. Oslo opplever ingen slik krise. Verken gårdeiere, næringsforeninger eller Oslo kommune har derfor sterk nok motivasjon til å forsøke å få på plass en organisering av «Bydel Null». Jeg vet, fordi jeg har forsøkt et par ganger. Jeg skulle ønske at Oslo kunne greie å organisere sentrum basert på en visjon, heller enn en krise. Det er en fantastisk by, med en rekke offensive og innovative krefter. Også i sentrum. Europas Miljøhovedstad 2019 kunne vært en mulig visjon å samles rundt, men der løper vel tiden også fra oss.

Kanskje blir Oslo sentrum organisert en dag.

Denne kronikken sto også i lokalavisen for Oslo - Vårt Oslo - 18. september.