Bare ta å riv det ned. Oslo var da mye bedre før.

Ironi og sarkasme er krevende øvelser, ikke minst i skriftlig form. Likevel ønsket jeg å prøve dette. Følgende rant, inspirert av Einar Roses sang fra 1928 “Bare ta å riv det ned” kom på trykk i Vårt Oslo 16. juni og skapte et voldsomt engasjement:

Revykongen Einar Rose, her avbildet på Bygdøy Sjøbad på 1930-tallet. Foto: Sverre Heiberg / Oslo Museum

Nei og nei, harru sett. Nå har’øm satt opp en sånn der grå koloss rett bak vakre Vestbanen. Nasjonalmuseum, sier de? Makkverk, err’e. Å sånt ska’ døm bruke penger på? Riv det ned, sier jeg. La bila parkere der. Alt var mye bedre før!

Akkurat som rett borti høgget for denne blokka: Rådhuset. Noe så grusomt å sette opp der, da? Slik en svær og stygg, firkanta, rød bygning, med de to stygge tårna som rager over hele by’n?! Nei, riv det ned og lag noe anna moro der. Sånn som det var i gamle dager. Da var det tivoli der. Og sirkus. Også alle horehusa, da gitt. Algier og Tunis, kalt dem det der i Pipervika. Det var saker det.

Eller på utsi’a av detta fæle museet. «Aker Brygge», heter det visst der. For noe tull og tøys. Det er bare penga som rår der borte. Fysj. Handelstand og serveringssteder, som tar over og ødelegger hele by’n. Tenk så mye bedre det var før, da det var Akers Mekaniske der. Å, det var tider, det. Da kunne også denna Tjuvholmen være for de den var ment for, tjuva! Nei, nå er det badeplasser og museum der ute. Og så bor det folk der ute!?

Å så er det alle bila, da. Før i tida, da kunne døm kjøre overalt, da. Over hele Rådhusplassen, oppover Karl Johan, bortover Torggata, og så kunne døm parkere over hele Youngstorget. Og på Tullinløkka var det både parkering - og bensinstasjon! Da var’e stemning, da, med alle bila. Å, så fint det var før.

Eller hva med inni Bjørvika? Tenk, der har’øm satt opp sånne stygge bokser av glass og bettong, med rare vinkler og flate vegger. Ikke en rosett eller stukkatur å se på mils avstand?! Også er’e et sånt hvitt bygg som skråner ned i vannet. Inni der synger og danser de hele tida. Folk tråkker på det! Og så har de tatt bort både trafikkmaskiner og Nylands verksted? Hvor skal alle bila kjøre nå da? Hva med havna, der alle skipa lå og ble fiksa på? Skulle man liksom latt folk få gå fritt der, da kanskje, eller bade rett fra brygga? Nei, det hadde tatt seg ut!

Ååå, så trist det har blitt, dere.

Alt var da så mye bedre før.

Jeg tenker på’n Einar Rose. Han sang «Bare ta å riv det ned, bare ta å riv det ned. La oss få et pent og morsomt sted.»

Da kunne Oslo endelig blitt et fint sted å være.

Alt var mye bedre før.

Her kronikken publisert i Vårt Oslo, og her er lenken til Facebook-posten hos Vårt Oslo.

Trygve, du lyver!

Da jeg vokste opp lærte jeg at det ikke var så pent å lyve. Jeg lærte også at det ikke er så pent å tråkke på de som ligger nede.

Dette bildet følger regjeringens pressemelding, etter pressekonferansen 13. desember.

For en uke siden forsto jeg at regjeringen har gjort begge deler. Da kom det et svar fra Trygves kollega i regjeringen, Kommunalministeren, på et skriftlig spørsmål fra Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V). Ola etterlyste pengene som ble lovet før jul. 

Svaret bryter tvert med løftet Trygve ga til næringslivet 13. desember. Det bryter også med hva Stortinget vedtok 24. januar. Svaret vitner også om mangel på respekt og forståelse for noen av Norges viktigste næringer; serveringsstedene, møteplassene, hotellene, de lokale kulturhusene. Fordi svaret var at pengene ikke var nødvendig lenger. Hva behager?

På søndag er det tre måneder siden regjeringen sto på talerstolen og sa vi måtte stenge ned Norge igjen, for tredje gang siden pandemien brøt ut. Fortsatt er det knapt kommet noen penger ut til næringslivet. Samtidig er alle avgiftsutsettelser avlyst, og Skatteetaten er i full gang med å inndrive utsatte skatter og avgifter. Der er det nulltoleranse for forsinkelser. Renter og gebyrer kommer umiddelbart, og jeg hører triste historier om hvordan bedrifter får konti sperret og trusler om tvangsfullbyrdelse. 

På søndag er det tre måneder siden Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kom med sine første løfter, om kraftfulle tiltak for å hjelpe næringslivet og de som ville bli hardt rammet. Ett av løftene var én milliard kroner i kontantutbetaling til bedrifter rammet av nedstengningen, via kommunene. 

På søndag er det tre måneder siden regjeringen mente de måtte stenge ned den viktigste omsetningsperioden for mange bedrifter, perioden som skulle kunne redusere tidligere underskudd og også sikre et overskudd bedriftene kunne tære på frem til sommersesongen igjen kunne komme i gang. 

På søndag er det tre måneder siden vi igjen opplevde politikere, med mangel på forståelse for hvordan næringslivet fungerer.

«Kraftfulle tiltak» var mantraet vi alle kunne høre og lese i mediene. Det var tydelig at en kommunikasjonsrådgiver hadde vært inne i bildet og sagt litt sånn som «Husk, kjære statsråder. Sier dere alle det samme mange nok ganger vil alle der ute til slutt tro det er sant!»

Vi ser alle nå i ettertid at det var løgn.

På søndag er det tre måneder siden løftene ble gitt om å hjelpe næringslivet, og fortsatt er knapt noe penger fra kompensasjonsordninger eller lønnsstøtte kommet ut til de som ble rammet. Joda, det kom ut litt penger før jul, etter press på Stortinget. 208 millioner ble sendt ut, vedtatt allerede i fjor sommer. Ytterligere 500 millioner ble også sendt ut til kommunene, presset frem av opposisjonen under nysalderingen av fjorårets statsbudsjett.

Så vedtok altså Stortinget 24. januar å utbetale den siste halve milliarden. For en drøy uke siden svarte altså regjeringen at det ikke lenger var nødvendig.

Svaret provoserer. SMB Norge mente at nedstengningen før jul faktisk var lovstridig, og varslet massesøksmål. I ettertid kan det helt klart virke slik. Derfor virker det uforståelig at regjeringen mener det er helt greit å frata en enorm næring store deler av inntektsgrunnlaget, for deretter å hevde næringslivet ikke trenger kompenseres for det. Har vi en regjering som er næringslivsfiendlig?

De næringene jeg ramset opp over er en del av det som ofte kalles Reiselivsnæringen. På landsbasis representerer dette 170 000 årsverk, og en verdiskapning på 130 milliarder kroner. Dette er en næring som representerer over 7% av sysselsettingen. Samtidig er det næringen med de laveste lønningene. 

Det er næringen som er viktigst i å inkludere mennesker i arbeidslivet, i å bygge innenforskap. Det er en næring som er viktig i å gi unge og andre muligheter til jobb. Det er en næring som ønsker og trenger flere til velge den. Det behøves godt vertskap til alle møteplassene. Denne næringen skaper møteplassene, og det behøves godt vertskap. 

Derfor blir jeg provosert av at Trygve og hans regjeringskolleger lyver, bryter avtaler og løfter, og ikke tar det ansvaret de er valgt til å ta. 

Husk, Trygve, at løftebruddene dine går utover de vanlige folka du og de andre i regjeringen gikk til valg på å hjelpe. 

Skam deg, Trygve!

I tillegg til å være en lidenskapelig Osloentusiast er jeg også daglig leder for YTE, og jeg er daglig leder for Tullinsamarbeidet. På Tullin finnes det et uttall små og store møteplasser, hardt rammet av nedstengningene. Foto: Dan Kopf Pedersen

Nye former for samarbeid skal løfte bylivet

I disse dager er Tullinsamarbeidet stiftet, et samarbeid for et område av Oslo sentrum i ferd med å blomstre for fullt. Jeg gleder meg til å lede etableringen.

Tigerbussen var blant de mange som besøkte Tullindagene i oktober. Støtten fra Oslo Kommune bidro kraftig til å kick-starte hele satsingen. Foto: Torleif Kvinnesland

Det finnes en rekke ulike foreninger og organisasjoner i Oslo. Alt for mange, vil mange si. Nå kommer akkurat en til. Tullinsamarbeidet representerer alle med engasjement, vilje og lyst til å jobbe sammen for å løfte Tullin frem. Og de er mange.

I fjor vår ble jeg engasjert av flere på Tullin til å se om det kunne utvikles et samarbeid mellom flere, for å løfte hele Tullin. Entra var på det tidspunktet godt i gang med hele transformasjonen av Tullinkvartalet, Rebel skulle snart åpnes og Trekanten var under full ombygging. De dyktigste aktørene innen møteplasser og servering var der (eller skulle dit), og energien var til å ta og føle på.

Vi utviklet tidlig visjonen om at Tullin skulle bli Oslos sentrum for skapekraft, og gjennomførte en rekke møter med aktører for å få tilbakemeldinger. Responsen var overveldende. Det alle spesielt så frem til var å kunne få til å bygge samarbeid, nettverk og jobbe på tvers, for hverandre.

Så gikk vi ett skritt videre, i stor grad takket være at Oslo Kommune gjennom sitt Restart Oslo 2021 så verdien av og støttet initiativet. Vi kunne invitere til flere arrangementer, utvikle identiteten, og fortsette å samle interesse og støtte for å formalisere initiativet.

Tullinsamarbeidet er et klyngesamarbeid. Her samles gårdeiere, servering, kontorhoteller, butikker, bedrifter, kulturaktører, gründere, akademia, organisasjoner, osv. Alle vi møter blir med, fordi vi har utviklet en modell der vi er tydelige på at alle skal få en verdi tilbake fra samarbeidet.

Verdien ligger i samarbeidet.

Vi er mange som tror at nettopp det å samle aktører på tvers av bransje er nøkkelen. Vi tror også på det å samle aktørene om en retning, en visjon mennesker kan tror på. Det er jo det kommunikasjon og identitet handler om, ikke sant? Dette tenker jeg også har et enormt potensiale for flere områder i Oslo sentrum. Kanskje Tullinsamarbeidet kan være til inspirasjon for flere?

Jeg gleder meg til å være Tullinsamarbeidets første leder. En rekke arbeidsgrupper er under etablering, identiteten skal videreutvikles, og aktiviseringen er fullt i gang. Blant annet er Tullinsamarbeidet vertskap for årets Oslo Urban Week, fra 13. til 15. september. Det kommer til å bli fantastisk.

En viktig detalj: Mitt engasjement for YTE er uforandret. Det å jobbe for at eiendomsaktører skal bli dyktigere på å ta reelt sosialt ansvar fortsetter, gjennom hvordan gi jobbmuligheter til mennesker i utenforskap. Innenforskap kan faktisk bestilles.

Hvorfor er Oslo den eneste hovedstaden i Europa uten et samarbeid om sentrum?

Førjulstida er viktig for en hver by, og alle storbyer i Norge har et organisert samarbeid om sentrum der julen er viktig tema. Bare ikke i Oslo. På tide at det kommer på banen igjen, kanskje?

Folk sto tettpakket ved isen i Spikersuppa i november 2015, få minutter før åpningsshowet som også markerte at nå var julen skikkelig i gang i Oslo sentrum. Jeg ledet Strøksforeningen Studenterlunden, senterleder på Paleet, var konferansier for showet, og samarbeidet tett med Jul i Vinterland og Oslo Kommune.

Det burde være kjent for de fleste at Oslo sentrum er området i Norge som har lidd mest gjennom pandemien. Det er ikke så mange som bor der, men rundt 100 000 har hatt sentrum som sin kontorplass. De senere årene har også turismen virkelig gjort sitt inntog i Oslo, og i sentrum. Inntil pandemien kom. Brått forsvant kundegrunnlaget. Fra 2019 til 2020 sank Oslo sentrums andel av all handel og servering i Oslo fra 16,9% til 12,4%, ifølge Osloanalysen (i regi av Oslo Handelsstands Forening).

I Oslo sentrum er det rundt 1000 butikker og serveringssteder, regnet for det geografiske området som heter Bydel sentrum. “Bydel Null” har jeg skrevet om før, da det er den eneste bydelen uten bydelsadministrasjon. Oslo er Norges største by, og Norges hovedstad. Like fullt er det den eneste der sentrum ikke er organisert, i et samarbeid mellom kommune, næringsliv og befolkningen. Ser vi til andre byer i Europa er City Management-funksjonen utbredt, fordi det handler om å skape bedre samspill mellom offentlige og private funksjoner i en by.

Men, ikke i Oslo.

Alle vet at i Oslo er det et elendig samarbeid mellom kommunen og næringslivet.

Dette ble sagt på scenen under en byutviklingskonferanse i Oslo for noen år siden. Det var representanter fra Stavanger som uttalte det, da de presenterte hvordan de jobbet med City Impact Districts. I Stavanger har de også brutt ned sitt sentrum i mindre deler, som har sine egne planer og ambisjoner og der kommunale etater jobber sammen med næringslivet om utviklingen.

Men, ikke i Oslo.

I Stavanger har de etablert Stavanger Sentrum AS, et sentrumsselskap som er eiet av næringslivet og det offenlige sammen. Stavanger Sentrum AS jobber med markedsføring av sentrum, med ansvar for en rekke festivaler, julebyen, og annet. I Bergen har de Bergen Sentrum AS, som også er eiet 49% av kommunen, 17% av næringsrådet, 17% av Visit Bergen og 17% av en egen sentrumsforening. I Trondheim har de Midtbyen Management, med 8 ansatte som jobber med å markedsføre og koordinere byens sentrum. Midtbyen Management er eiet 33% av kommunen, 33% av gårdeierne og 33% av næringslivet i sentrum.

Men, ikke i Oslo.

I Oslo kan det virke som om det er rake motsetningen, der nettopp fravær av et felles samarbeid om viktige aktiviteter og virkemidler for økt byliv i Oslo sentrum fører til konflikter og bruk av advokater. Det er trist for alle parter, og er noe ingen er tjent med. Alt lar seg gjøre å løse, gjennom dialog og god planlegging.

Det mangler ikke på initiativ på å forsøke dette. Jeg har selv vært med på flere av dem. Som senterleder på Paleet var jeg involvert i å samle inn totalt 5,4 millioner kroner fra kjøpesentrene i Oslo sentrum for rundt ti år siden. Vi ønsket å legge det på bordet overfor Oslo kommune, som et bidrag til felles satsing. “Mer i Oslo Sentrum”, kalte vi det, som senere ble til “Oslo Sentrumssamarbeidet”. Gateplansinitiatvet for Oslo sentrum i 2017 kom også et stykke, tenkt som et forprosjekt for samskaping og uttesting av hvordan Kvadraturen kunne organiseres bedre.

Er det på tide å plukke opp ballen igjen? Er det mulig for alle de ulike interesseforeningene å samles? Kunne det tenkes at også den politiske ledelsen i Oslo ønsker et tettere og bedre samarbeid?

I 2024 er det 400 år siden gamle Oslo brant helt til grunnen. Det skjedde i august 1624. I september samme år bestemte danske kong Christian IV at byen skulle gjenoppbygges, men da bak Akershus Festning. Samtidig fikk byen navnet Christiania. I 1924 hadde Norge hatt sin selvstendighet i mange år, men krefter mente at nå var det på tide at Norges hovedstad også fikk tilbake sitt historiske navn. I juli vedtok derfor Stortinget at Kristiania skulle skifte navn til Oslo. Dette var en satsing for fremtiden, for fremtidig identitet og stolthet for en hel nasjon.

Osloaksjonen 2024 er et nytt initiativ, fra OMA og YTE, der ambisjonen er å bruke årene frem til 2024 til å skape bedre forbindelser og bedre møteplasser i Oslo sentrum. Vi ønsker å bruke 2024 som et momentum for å gi en felles retning for sentrum, og at Oslo i jubileumsåret skal fremstå som et forbilde for sosial byutvikling. I dette ligger det at flere må jobbe bedre sammen.

Kanskje Osloaksjonen 2024 også kan føre til et bedre samspill om Oslo sentrum, for alle parter?

I dag gleder jeg meg til å introdusere ordfører Marianne Borgen under åpningen av Norges mest populære skøytebane og tenningen av julelysene rundt Spikersuppa. Og selvsagt er det en Oslosang som skal innlede det hele: Tiril Heide-Steen skal synge Nora Brockstedts klassiker, “Når lysene tennes på Karl Johan”

Når handelen opptrer som saueflokk. Sauer er ikke de smarteste dyra.

I dag er det Thanks Giving i USA. Den feires ikke så mye i Norge. Dagen etter Thanks Giving startet amerikanere med Black Friday. Den feires plutselig enormt i Norge. Det er noe av det dummeste butikkene driver med.

Foto: Judith Prins / Unsplash

Når vi i disse dager kan lese om hvordan næringslivet bruker “bærekraft” i annenhver setning er det for meg underlig å oppleve hvordan varehandelen fortsatt bruker så mye energi på konseptet Black Friday. Det er det minst bærekraftige av alt, der målet er utelukkende å selge mest mulig volum til lavest mulig pris. Ikke bare handler det om Black Friday, men det har utvidet seg til Black Weekend og Black Week. Ikke nok med det, men det dummeste var når jeg så noen skulle kontre at en konkurrent lanserte at de skulle ha Black Month med å selv gå for Black Weeks. Er det mulig?

Flere retailere virker til å ha en svært kort hukommelse. Har de allerede glemt at konkursen i Macys i USA tillegges deres feilsatsing på Black Friday?

Det er en rekke eksempler på aktører som har gått mot strømmen, og de må fortsatt hylles. For et par år siden arrangerte Holzweiler Orange Friday, der overskuddet i sin helhet gikk til Kirkens Bymisjon. Bergans er en annen aktør, som fortsetter å hele veien tenke nytt. I 2017 hadde de blant annet Green Friday, og hvert eneste år siden har de gjort noe nytt. Jeg tenker det også er verd å løfte frem Nothern Playground, som sier “Buy less. Play more.” og som denne uken også har sendt et brev til regjeringen for å be om å bli beskattet for belastningen de har på miljøet.

Litt enkelt forklart: Black Friday og alle dets avarter er et konsept som stimulerer til å styrke kjedemakt og netthandel. Grunnen til dette er at de store kjedene kan bestille store volum tidlig, og er i stand til å presse priser mer enn mindre og enkeltstående butikker. De store bestiller ofte fra lavkostland, gjerne i Asia, og det er en lang verdikjede med både transport og arbeidsforhold vi kanskje ikke liker å vite så mye om som forbrukere. Men, naive forbrukere lar seg rive med i iveren etter å gjøre et godt kjøp. Vi bryr oss ikke.

Nå kan vi heldigvis lese i amerikanske medier at fokuset rundt Black Week er i tilbakegang. Årsaken til dette er at stadig flere ser at de faktisk taper penger på det. Det er ikke bærekraftig. Jeg er også veldig glad for å lese at slike som Thomas Heyerdahl også går kraftig ut mot Black Friday.

Jeg tør også minne om at IKEA tillegger mye av sin økonomiske snuoperasjon i Norge, fra røde til svarte tall, på at de gikk bort fra Black Friday og satset på Den Store Strammedagen. De har en gjennomgående forretningsstrategi der de ønsker å vise reell bærekraft gjennom hele verdikjeden. Det er fullt mulig å gjøre dette. De satser ikke på lave priser fordi de skal lokke folk, men fordi de ønsker å forenkle for folk.

Mitt siste hjertesukk akkurat nå er at jeg håper det blir mer fokus på alle de selskapene som grønnvasker seg på bærekraft, samtidig som de satser så tungt på Black Friday.

Don’t do that!