28. oktober var frist for høringsinnspill til Kommuneplanens samfunnsdel. Jeg leverte et forslag jeg mener kan bidra sterkt til å løse veldig mange av de flokene vi ønsker å løse i fellesskap. Dette skriver jeg om i denne teksten.
Bakgårdsmarked i Tullinkvartalet. Foto: Jonas Jacobsen
Oslo har nylig passert 700 000 innbyggere. I løpet av de neste 25 årene skal byen vokse med ytterligere 100 000. Disse trenger et sted å bo, helst ett de skal trives i, føle seg trygge i, og få tilhørighet til.
Oslo kommune sliter. Skatteinntektene tømmes fra hovedstaden til andre kommuner, leser vi. Kommuneøkonomien blir dårligere i årene som kommer. Vi har også et vanvittig etterslep på manglende regulering, utvikling og bygging av nye områder der folk både skal kunne bo og jobbe.
Dette skjer samtidig som Oslo som by blir stadig mer populær. Går du rundt i Oslo i disse novemberdagene myldrer det av folk. De snakker alle mulige språk.
Oslofolk svarer på undersøkelser at de er stolte av å kunne vise frem byen til turistene. Det store spørsmålet er om de føler den samme stoltheten og tilhørigheten til stedet de bor eller jobber. Føler de at de er en del av Oslo, eller av nabolaget sitt?
I slutten av oktober var det høringsfrist for kommuneplanens samfunnsdel, ett av de viktigste verktøyene kommunen har for sin planlegging. Oslo kommune har identifisert flere konkrete samfunnsfloker. Ungt utenforskap, det delte samfunnet, økende fattigdom, trusler mot trygghet, den demokratiske utfordringen og klimakrisen er blant disse. Oslo kommune erkjenner et sterkt behov for økt samarbeid, for å løse disse flokene. På tross av at kommunen med sine 55 000 ansatte er Norges største arbeidsgiver evner den ikke å løse flokene alene.
En av mine bilder fra KPS-innspillet. Den illustrerer bare noen av områdene i Oslo der gode stedssamarbeid kan fungere.
Ikke sjelden ser vi stortingspolitikere invitere med seg journalister til Grønland. De søker overskrifter, gjerne med kriminalitet og frykt som bakteppe. Den mest fremtredende på dette er Sylvi Listhaug. Hun er dyktig til å peke på problemene, til å skaffe seg oppmerksomhet, og har i flere år advart oss mot vi kan få «svenske tilstander» her hjemme.
I Sverige er et lovforslag ute på høring; «Åtgärder for stärkt trygghet i den byggda miljön». Hensikten med lovforslaget er å stimulere til økt lokalt samarbeid, mellom private og offentlige aktører, for geografisk avgrensede områder, med mål om redusert kriminalitet. Regjeringens filosofi er dersom lokalt næringsliv, frivillighet og kommunale myndigheter etablerer egne stedsorganisasjoner i fellesskap vil det styrke det lokale engasjementet og deretter overskygge de negative elementene. Nøkkelen til lovforslaget er også at dersom minst tre eiendomsaktører går sammen om et slikt initiativ skal det utløse en plikt fra alle de andre om også å delta økonomisk.
I flere land har det de senere årene dukket opp tilsvarende løsninger. «Community Improvement Districts» (CIDs) jobber med lokale forhold, som behovet for økt renhold, sikkerhet, markedsføring eller finansiering av større investeringer i byrom, lokal infrastruktur eller andre fellesløsninger. CIDs er løsrevet fra de kommunale etatene, som egne organisasjoner. Det gjør dem lettere i stand til å skaffe finansiering, også utover fra det offentlige.
Forløperen til CIDs var «Business Improvement Districts» (BID). I USA finnes det nå over 1000 ulike BIDs, der Times Square Alliance kanskje er det mest kjente. Mens et CID jobber aktivt med hele lokalsamfunnet er et BID sterkere knyttet til å organisere og løfte frem lokalt næringsliv.
I Norge var det i 2014 politisk flertall for å innføre lovgivning for BIDs. Initiativet stoppet i Landbruksdepartementet. Sylvi Listhaug var den gang landbruksminister.
Det har vært flere frivillige initiativ i Oslo, for å få til sterkere stedsorganisasjoner. Gårdeiere rundt Tøyen Torg tok i 2017 initiativ til å lage en helt ny modell for å løfte frem torget. Høsten 2018 ble Tøyen Torgforening stiftet. Det skulle være en treårig pilot, der lokale gårdeiere, lokale butikker og kafeer, lokal frivillighet og bydelen var likeverdige partnere i å skape aktivitet. Modellen var unik i norsk sammenheng, og del av en større rapport om sentrumsorganisering i Norge. Våren 2022 ble det også levert en ekstern evalueringsrapport, som anbefalte videreføring av foreningen. Like fullt er det nå besluttet å legge ned foreningen.
Nyvinninger skjer ofte i kriser. Pandemien var fødselshjelper til en annen ny modell for økt samarbeid og samspill i Oslo. Oslo kommune etablerte i 2021 tilskuddsordningen «Restart Oslo», med mål om å stimulere næringslivet i sentrum til økt byliv etter pandemien. Samtidig hadde en gårdeier, serveringsaktør og en lokal kunnskapsformidler på Tullin tatt initiativ til å etablere en bransjeuavhengig organisasjon for å aktivisere området. Restart-midler finansierte en rekke ulike bylivsaktiviteter, som igjen var utløsende for etableringen av foreningen Tullinsamarbeidet. Denne foreningen fungerer i dag som et bransjeuavhengig klyngesamarbeid for alle virksomheter på Tullin og teller nå nærmere 50 medlemmer.
Siden har Lysakersamarbeidet benyttet samme modell, og nylig ble også Grønland-Vaterlandssamarbeidet stiftet på samme grunnlag. Både i Kvadraturen og på Bryn er det ønsker om tilsvarende samarbeid. Målet med disse nye organisasjonene er et forpliktende samarbeid for å løfte områdets omdømme, til å skape flere aktiviteter, og til å knytte mennesker i området sammen om felles mål og visjoner.
Tullinsamarbeidet løste en floke for Ring 1-prosjektet, som verken stat eller kommune evnet å gjøre noe med sammen. Planene for en bylivsødeleggende gang- og sykkelbro over Pilestredet ble i juni omsider skrotet. Bylivet fortsetter derfor å blomstre på Tullin.
Vi har ingen lovregulering i Norge, for verken BIDs eller CIDs. Deltagelse i slike stedsorganisasjoner er frivillig. Oslo kommune har likevel muligheten til å stimulere til økt privat/offentlig samarbeid.
Det blir spennende å se hva som kommer ut av budsjettinnspurten i Oslo.