Oslo by er rik på sanger. «Nilsen» sier det meste.

Engasjementet for Oslosanger er sterkt, og nå har tiden også kommet til å skrive i Dag og Tid. Bakgrunnen er en kommentar fra vår fantastiske dikter og ordkunstner, Jan Erik Vold.

Jan Erik Vold skrev 20. september at Oslo by er fattig på sanger, i sin hyllest til Lillebjørn Nilsen, Ole Paus, Alf Cranner, Kari Svendesen og flere. Jeg er enig i hyllesten. Den er viktig og fortjent. Og «Tanta til Beate» er en flott hyllest til Oslo, kanskje en av de flotteste.

Men Vold tar feil om at Oslo er fattig på sanger. Tvert i mot. Den er ufattelig rik, og rikere enn de fleste er klar over!

I åtte år har jeg samlet på Oslosanger. Det begynte i det små, men har tatt av langt utover mine villeste tanker. I skrivende stund har jeg og noen andre samlet på 1630 sanger om Oslo, på Wikipedia-listen «Liste over Oslosanger».

Det jeg har oppdaget er alle de nyere sangene som hyller byen, som hyller de mange stedene og områdene i denne flotte byen. Alt fra Lysakerelva til Grønlia, fra Maridalen til Hvervenbukta, Groruddalen og Frogner. Det finnes en sang om ethvert sted i byen vi alle er så glade i.

Jeg har slitt med å velge én sang som den beste, som best beskriver den levende og flotte byen vår. Det greier jeg bare ikke.

Noe av det flotteste med å samle på Oslosangene er å oppdage den kjærligheten så mange har, også nyere artister som Kaja Gunnufsen og Jonas Benyoub.

Men siden jeg anser Jan Erik Vold som en fremragende dikter og rapartist har jeg lyst til å løfte frem en sang som hyller både Lillebjørn, Jokke og Rudolf. «Nilsen» er en av de flotteste Oslosangene jeg vet om, av Tommy Tee og Don Martin.

Her er “Nilsen”:

Tunge skyer over sentrum som om Tor styrer
Boka om Oslo er fortellinga om to byer
Som om historia til hovedstaden var Charles Dickens
Hvis du lurer på hvem jeg repper det er klart hvilken
Jeg er fra Oslo Øst det har du kanskje skjønt
Det er mitt univers
Passet er oransje og grønt
Grønlandsleiret er hovedgata i byen min

Jeg er en Groruddøl som nettopp flytta lengre inn
Vi leker ikke Queensbridge eller South Bronx
Men vi har mer enn et par apekatter iblant oss
Selv i en rolig by som Oslo skjer det mye fucka

Grønland blir gentrifisert som Grünerløkka
Og de som bodde der nettopp blir pressa lengre ut
Å bytte Aker ut mot Ahus det var sjukehus
Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen
Rudolf Lillebjørn Joachim velg hvilke
Så kan du høre byen puste inn
Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din
Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard

Gamlebyen Grorud Aker Alna
Og de hører på meg overalt
Holmlia til Haugenstua hele byen kant til kant
Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen
Så la meg sende ut en hilsen

Du finner meg på linje 2 mot Ellingsrud
Går av på Furuset Senter hvor gutta henger ut
Jeg er med folk som alltid gjør noe har noe tull på færde
Møt meg på Tøyenbadet sommernatt med hull i gjerdet

Det er sjelden noe er lengre vekk enn telefon
Det er alltid noen som kjenner noen som kjenner noen
Av alle storbyer i verden er nok Oslo minst
Det er her jeg føler meg hjemme det her er byen min
Gutta mine er fra overalt i hele sjappa
Fra gutt til mann på disse veiene og nå blitt pappa

Oslo er blanda av alle typer folk som lever her
Og nettopp denne blandinga gjør byen min til det den er
Du finner meg i Torggata på nattestid
Jeg loker rundt i Gamlebyen i hatten min
Jeg fant prinsessa mi blant Haugenstuas blokker vil'kke
Flytte herfra selvom dem tilbyr meg halve kongerike

Her er hele lista, “Liste over Oslosanger”
Teksten er publisert her, hos Dag og Tid.

Smørblid bylivsentusiast lager fest på Oslodagen

Jeg kan vel ikke legge skjul på at jeg har blitt ekstremt glad i denne byen. Men, å skulle lage festforestilling i Oslo Konserthus på Oslodagen var ikke helt det jeg trodde jeg skulle gjøre. Nå skjer det om to uker.

Smørblid Osloentusiast i fri positur som konferansier under Oslo Synger i fjor. Foto: Torleif Kvinnesland

Onsdag 15. mai presenterer Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor “Oslo Synger”, en festforestilling der Oslo hylles gjennom sine mange fantastiske sanger. Som prosjektleder for konserten føler jeg selvsagt et stort ansvar, for at dette blir en suksess. Tross alt, jeg har fått 60 andre mannssangere, et styre og en dirigent i Guldbergs til å engasjere seg i tidenes største produksjon hittil. i korets 108 år gamle historie. Jeg føler på et ansvar, for at de etterpå skal sitte igjen med en opplevelse av at dette var gøy. Pluss at koret ikke går med et tap!

På Oslodagen 15. mai 2023 testet vi “Oslo Synger” for første gang, gjennom en svært vellykket konsert på Sentralen. Konserten ble utsolgt på fire dager, så da vi oppsummerte sa alle “I jubileumsåret 2024 må vi til Oslo Konserthus”. Som sagt, så gjort. Og om 14 dager skjer det.

Å skulle gjennomføre en festforestilling i Oslos storstue, Oslo Konserthus, forplikter. Så vi gikk i gang med å planlegge, allerede før sommeren i fjor. Vi søkte tilskudd fra Oslo kommune, og fikk gode tilbakemeldinger. Dog; budsjettene for 2024 var ikke klare, så vi måtte vente litt. Vi søkte også Sparebankstiftelsen DNB om støtte, fordi vi ønsket å satse på å lage nye løsninger der unge i de ulike bydelene kunne inkluderes i forestillingen, der vi også virkelige kunne oppfylle drømmen om å vise mangfoldet i Oslos sang- og musikkliv. Drømmen var at “Oslo Synger” skulle være en spore til noe mer. Kanskje vi kunne få til et felles krafttak, der hele Oslo skulle begynne å ta del i drømmen om å synge. Og, selvsagt synge Oslosanger!

Dessverre fikk vi avslag fra Sparebankstiftselen DNB. Slikt er synd, men forståelig i prioriteringene de må gjøre. De gjør en fantastisk jobb for veldig mange! Vi fikk også mindre tilskudd fra Oslo kommune en vi søkte om, men er svært takknemlige for de 150 000 vi fikk. Vi er også veldig takknemlige for støtten fra både GAST og fra OBOS.

Så er det det kunstneriske, da. Med Guldbergs dirigent Sigurd Engesnes helt med, og med styrets fulle backing, gikk vi i gang med å planlegge. Og vi har fått alle fire korene fra Det Norske Jentekor, Linnea Dale, Jonas Alaska, Ehi, Henriette Steenstrup, Vålerenga Mannskor, Oslotalen til Erling Fossen, og et fantastisk band (bestående av Lars Andreas Aspesæter, Jens Fossum, Hermund Nygård og Markus Lillehaug Johnsen) til å backe oss.

Vi har et fantastisk program. Det blir solosang, korsang og allsang. Det blir (selvsagt) hyllest til Lillebjørn. Det blir to akter. Og det blir nachspiel på Grand Café etterpå. Jeg er ikke i tvil om at dette blir en stor kveld. Og forhåpentligvis verdig Oslodagen i jubileumsåret 2024.

Så har Oslo kommune senere kommet til at de selv vil markere Oslodagen skikkelig. Det er flott. Erling Fossen og jeg har lenge etterlyst dette, blant annet i en kronikk i Aftenposten i fjor sommer. Nå skjer det, der det er avsatt tre millioner kroner til en folkefest på Christiania Torv. Det er flott. Likevel håper jeg jo at så mange som mulig kommer til Konserthuset. Det er der Oslotalen holdes. Jeg gleder meg, Erling Fossen!

Etterpå inviterer vi hele Oslo til nachspiel, på Grand Café. Der feirer vi Oslodagen videre, utover Oslokvelden og inn i Oslonatta.

16. mai feirer vi Løsarbeidernes Dag. Og så hviler vi ut 17. mai.

Om du ikke allerede har sikret deg billett til Oslo Synger håper jeg virkelig du gjør det. Det blir en strålende forestilling, og hvis du bidrar til å fylle hvert eneste sete med glad Oslostemning kommer det til å bli gull for alle. Tusen takk!

Hilsen en smørblid Osloentusiast.

Betyr det noe at vi har over 1500 sanger om Oslo?

I skrivende stund er det 1522 sanger om Oslo, på Wikipedia-listen “Liste over Oslosanger”. 1522! Sangen som ble nummer 1500 er “Bakerst på bussen” fra 2022, med Tommy Tee, Lars Vaular og Jonas Benyoub. Den, og nesten alle de andre 1521 Oslosangene har sin historie som hyller Oslo.

Tommy Tee. Foto: Skjermdump

Oslo er den nye, unge, lille storbyen hele verden ser til. Ja, faktisk. Turistene strømmer til Oslo. Hele verden ser til Oslo. Denne lille hovedstaden langt nord i Europa har blitt en destinasjon.

Til grunn for dette ligger den forvandlingen Oslo har vært gjennom omtrent siden årtusenskiftet, den gang vi sist feiret Oslos jubileum. I 1999 vedtok vi å legge den nye operaen til Bjørvika, og i 2000 ble Fjordbyvedtaket fattet. Fra å være en by der bilene har fått lov til å diktere oss har vi nå alle fått tilgang til fjorden. Ingen savner lenger trafikkmaskinen i Bjørvika. Nå kommer folk for å gå på taket på den nye operaen, se og prøve badstulivet, eller kanalene i Vannkunsten. Nasjonalmuseet ble nylig utropt til Skandinavias mest besøkte kulturbygg. Oslo har blitt en kulturby med internasjonalt ry.

Kulturen er ikke bare representert gjennom de store institusjonene og i arkitekturen. Omtrent samtidig med de nye store grepene for Oslos fjordby ble også rapmusikken og hiphop-kulturen stueren i Oslo. Tommy Tee var en frontfigur for dette gjennom 90-tallet. For ti år siden ga han også ut “Nilsen”, sammen med Don Martin, og den er kanskje en av de sterkeste hyllestene til Oslo på Wikipedialisten “Liste over Oslosanger”.

Da jeg startet å samle på Oslosanger i februar 2017 var det ikke i min villeste fantasi at listen skulle passere 1500 sanger. Det som er gøy å se er at mange av de siste sangene som har kommet inn på lista er fra de siste årene, fra unge, nye musikere. Det er alt fra Karpe til Bernhoft, Hkeem, Kaja Gunnufsen, Ezzari, Undergrunn, Arif, Cezinando og mange andre.

Det er stas at det er “Bakerst på bussen” som fikk æren av å runde 1500. Tommy Tee er sentral for mye av den nyere musikken, det nye Oslo. Lars Vaular, fordi hele Norge elsker Oslo - også Bergensere! Og Jonas Benyoub representerer det unge, nye Oslo. Oslo må se fremover. Oslo er den mangfoldige, spennende, annerledes, unike, pulserende, unge, nye byen. Slik musikken er.

Oslo utvikler seg videre. Fjorbyen skal fortsette. Som for eksempel på Filipstad. Det synger faktisk Lars Vaular om i “Bakerst på bussen”:

Color Line legger fra Filipstad, det er flere fisk i havet, ta og kjøp et garn.

Om én måned i dag er det Oslodagen. 15. mai inviterer mitt kor, Guldbergs Akademiske Kor, til festforestilling i Oslo Konserthus. “Oslo Synger” blir en festforestilling, en hyllest til Oslo. Det Norske Jentekor, Ehi, Vålerenga Mannskor, Linnea Dale, Jonas Alaska og Henriette Steenstrup kommer. Og det blir Oslotale av Erling Fossen. Dette blir også en hyllest til det nye Oslo, og jeg håper å se mange der. Det er allerede solgt nesten 1000 billetter, men plass til nesten like mange som vi har Oslosanger.

Vi sees på Oslodagen, men som Jens Book-Jensen synger: “Hver eneste dag er en Oslodag!”