Fysiske butikker står foran enorme utfordringer. Det samme gjør fremtidens kontorer. Næringslivet generelt sett opplever omveltninger. Da er det spesielt viktig at vi ikke blander sammen årsak og virkning, og at vi greier å skille ut de som spiller på dette mest for å fremme egen sak.
Bydelskartet for Oslo viser med all tydelighet “Bydel Null”, det eneste området i Oslo som ikke har en egen administrasjon. Det er også Norges eneste sentrumsområde uten egen organisering.
De siste ukene og månedene er det ikke fritt for de som skriver om hvor ille det er i den eller den gaten, med butikker som går konkurs her og legges ned der. Folk raser i fortvilelse over de grådige gårdeierne, som kun er opptatt av profitt og ikke bryr seg om nabolaget sitt. Folk skriver opp og ned på Facebook og andre sosiale medier om hvor mye bedre alt var før, og at det er på tide at vi redder kiosken på hjørnet eller den lille butikken som ikke greier å drive videre lenger.
Trøbbelet med veldig mye av det vi leser er dessverre i for stor grad basert på følelser og alt for lite på fakta. Det er også svært mange kommersielle aktører som forsøker å spille på denne frykten og går litt for langt. Marthe Lundes innlegg om Hegdehaugsveien i VårtOslo forrige uke kan ikke leses som noe annet enn et skjult forsøk på å få oppmerksomhet om en ny tjeneste. Det burde skribenten vært tydeligere på. Eventuelt latt gründeren selv være avsender.
Saken er nemlig denne: Butikkene og restaurantene i Bogstadveien og Hegdehaugsveien er kanskje de som er best organisert i hele Oslo. De teller rundt regnet 300 (inkludert Marthes Lekestue), og det går veldig godt i den gaten. Lederen av Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening, Andreas Melander, kan fortelle at leietakere står i kø for å finne lokaler der. Besøk er også stabilt (de har tellere i gaten og kan måle hvor mange som går), og det er stadig nye prosjekter som gjør at det oppleves som et litt annet virkelighetsbilde enn det som ble forsøkt fremstilt av Marthe Lunde. Gårdeierne der er også samlet, og samarbeider om både julebelysning og annet. Selvsagt kunne dette sikkert vært enda bedre, men det går altså bra der.
Slik ser det ut i Bogstadveien, på en typisk markedsdag. I år var besøket noe lavere, men omsetningen høyere. Bevisst og planlagt, sier Andreas Melander. Foto: Bogstadveien
Som i alle handlegater, byer og strøk er det noen butikker som gjør det bra, og andre som ikke går så bra. Spesielt i en tid som vår, der varehandelen er i enorm omveltning, vil det være mange som ikke greier å fornye seg raskt nok og som vil slite. Det skjer også i Bogstadveien og Hegdehaugsveien, men skjer også i Torggata og i Prinsens gate. Og på Karl Johan, Aker Brygge og mange andre gater i sentrum. Men, så er det også alle de som gjør det veldig bra. I de samme gatene. Min erfaring er at butikker som evner å fornye seg, fokusere på innovasjon, bruker teknologi som et verktøy (og ikke ser på det som en trussel), og ikke minst har et enormt fokus på å skape gode kundeopplevelser vil vinne også i fremtiden. Slik har for eksempel Fred Perry i Prinsens gate uttalt at de jobber, og kan melde om et forventet rekordår i 2018.
Så til litt ytterligere tall og fakta: Butikkhandelen i Oslo økte med ca 4,2% i 2017. Bare Oslo sentrum økte den med 3,7%. (Dette er fra Osloanalysen, utført på vegne av Oslo Handelsstands Forening, presentert i mai i år hos OHF). Mye av sentrumsveksten tror jeg skyldes den kraftige veksten i turisme, men like fullt går det greit. Ingen spør derimot om hvorfor ikke Oslo sentrum vokser mer, gitt at økonomien og veksten i Oslo for øvrig går så det suser? Ryktene om butikkenes død i Oslo sentrum er uansett betydelig overdrevet.
Vi kunne også lese at Gårdeierforeningen Byfolk gikk ut i Estate Nyheter med tall om nedgang på 7,7% i besøk rundt Egertorget 1. halvår i år. Dette er besøkstall for et begrenset område i sentrum, og er selvsagt tall som må tas på alvor. Men, det tas ikke høyde for at våren var kald og lang, og gikk på få dager over til en ekstremvarme vi ikke har sett maken til. Det er også mange eksempler på butikker i for eksempel Prinsens gate og i Torggata som melder om gode tall. Jeg kjenner også til varehus på Karl Johan som melder om både gode besøks- og omsetningstall. Byfolk etterlyser et Byregnskap for Oslo sentrum. Det kommer. Byfolks leder sitter selv i referansegruppen som jobber med utviklingen av dette byregnskapet.
Poenget er at tall er sammensatt. Vi kunne denne uken lese i Aftenposten om økningen i konkurser, som selvsagt er bekymringsfullt. Mange forsøker å gi økte bompenger og «Bilfritt Byliv» skylden. Vi kan nok sikkert diskutere hvorvidt bompengene og fjerningen av gateparkering i sentrum forsterker trendene eller ikke, men det er en annen diskusjon. Dessverre er det en rekke butikker som sliter med overgangen til ny teknologi, ved at omsetningsgrunnlaget blir borte. Hvis jeg drev en spillkiosk, for eksempel, ville jeg vel forsøkt å snarlig finne på noe nytt. Og så kan ikke lenger kjeder bygge seg opp med utelukkende vekststrategier. Den tid er forbi, og i lang tid har vi kunnet lese om ekspertenes spådommer om kjededød. Som blant annet her, i Dagens Næringsliv for omtrent ett år siden.
Så er også jeg den første til å etterlyse bedre koordinering og organisering av Oslo sentrum. Oslo sentrum er det eneste bysentrum i Norge – og ett av veldig få i Norden – som ikke har sin egen sentrumsorganisering. Det er liten samhandling og samarbeid i sentrum, for å koordinere og skape gode historier om byliv og aktiviteter. Dessverre blir da fokuset på alt det negative, som heller ikke bidrar spesielt godt til å løfte sentrum.
«Nød lærer naken kvinne å spinne», er det noe som heter. Ofte må det kriser til for å oppnå radikal forandring. Oslo opplever ingen slik krise. Verken gårdeiere, næringsforeninger eller Oslo kommune har derfor sterk nok motivasjon til å forsøke å få på plass en organisering av «Bydel Null». Jeg vet, fordi jeg har forsøkt et par ganger. Jeg skulle ønske at Oslo kunne greie å organisere sentrum basert på en visjon, heller enn en krise. Det er en fantastisk by, med en rekke offensive og innovative krefter. Også i sentrum. Europas Miljøhovedstad 2019 kunne vært en mulig visjon å samles rundt, men der løper vel tiden også fra oss.
Kanskje blir Oslo sentrum organisert en dag.
Denne kronikken sto også i lokalavisen for Oslo - Vårt Oslo - 18. september.